Hamran etterlyser tiltak

SJURSØYA: I lys av ulykken på Sjursøya etterlyser Anne Sigird Hamran, havnedirektør i Oslo, at Fiskeri- og kystdepartementet kommer på banen hva angår tiltak for å trygge sikkerheten på jernbaneinfrastrukturen i Havne-Norge.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har jernbaneansvaret for området der ulykken begynte, på Alnabru, er det Fiskeri- og kystdepartementet som er øverste ansvarlig for området der ulykken inntraff. Hamran finner det derfor merkelig at det har vært helt tyst fra Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i flere uker etter ulykken.

- Akkurat som departementet har ansvar for kaier, kraner og veier i Havne-Norge, har det også ansvar for jernbane. Jernbanen er en viktig del av flere store havners drift, og jeg etterlyser derfor at Fiskeri- og kystdepartementet kommer på banen for å tale havnenes sak i jernbanedebatten, sier Hamran.  

Oslo og Narvik

Mens Jernbaneverket (JBV) forvalter det meste av infrastrukturen knyttet til det nasjonale nettet i Norge (og dermed vedlikeholder og utøver trafikkstyring og liknende), har også noen havner tillatelse for drift, vedlikehold og trafikkstyring av private sidespor/havnespor.

Erik Ø. Johnsen, direktør i Jernbanetilsynet, opplyser at det per dags dato kun er Oslo Havn KF og Narvik Havn KF, som har tillatelse til å drive havnespor i Norge. I tillegg har Jernbanetilsynet registrert fire havner med jernbanespor tilknyttet det nasjonale nettet, Drammen, Larvik, Halden og Grenland.

- Fiskeri- og kystdepartementet har ingen tillatelse til å drive infrastruktur og de har ingen myndighet under jernbaneloven, påpeker Johnsen.

Tilbake til hverdagen

Aktivitetene på havna var forholdsvis raskt tilbake på vanlig nivå etter ulykken. De første dagene gikk med til å heise opp godsvognene som havnet i sjøen, til å fjerne vrakrester og til å reparere jernbanesporene som ble skadet.

- Vi har bygd opp et forenklet sporopplegg uten veksler, og avventer Havarikommisjonens rapport. Vi vil deretter lage en risikoanalyse før vi iverksetter ytterligere tiltak, sier Hamran, som også forteller at Jernbaneverket har tatt kostnadene forbundet med oppryddingen.

Snaut to uker etter ulykken er det lite som minner om den ”krigssone” man så på de første nyhetssendingene. De som kjenner godt til området legger likevel raskt merke til at ekspedisjons-/gatebygningen i tilknytning til Oslo Container Terminal er borte. Igjen er kun en grushaug der bygningen tidligere sto.

Unngikk flydrivstoff

Sammen med trafikkleder Lars Sommervold i Oslo Havn, representerte Hamran Oslo Havn da sjåførkolleger holdt minnemarkering for avdøde Leif Kåre Nordmo 2. påskedag.

Havnedirektøren påpeker at man i et havnemiljø med mye tungindustri må ta høyde for at ulykker fra tid til annen kan inntreffe.

- Vi hadde en dødsulykke her nede for noen få år siden, men noe som dette er det nærmest umulig å forberede seg på, sier Hamran. De siste ukene har vært tøffe, hun kjente en av de omkomne personlig, Cato Kyrre Breistrand var en verdsatt kollega i Oslo Havn.

At tragedien rammet så vilkårlig er nok noe av det som gjør dypest inntrykk i Transport-Norge i ettertid. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at dødstallene kunne vært betydelig høyere dersom de løpske vognene hadde kommet en annen tid på døgnet. Kun kort tid etter ulykken skulle det ha stått et tog fullt med flydrivstoff der vognene kom farende.

- I løpet av en dag kan det være hundrevis av firmaer og tusenvis av personer innom havneormådet. Ulykken rammet veldig vilkårlig og mange har nok gjort seg noen refleksjoner rundt det, sier Hamran.

OCT rammet

David Rosario, sjåførkollega av Nordmo i Powertrans AS gjennom mange år og en av initiativtakerne til minnemarkeringen, ønsket ikke å lete etter syndebukker under markeringen 2. påskedag.

- Det viktige er at vi står sammen i dag og viser at vi er mennesker som bryr seg om kolleger og venner, var Rosarios budskap. Minnemarkeringen ble holdt ved ruinene av gate-/ekspedisjonsbygningen som kollapset i sammenstøtet med godsvognene.  Rosario forteller at de fleste sjåførene som deltok i markeringen har kjøring på havneområdet.

- Mange, inkludert meg selv, har tenkt at ”det kunne like godt vært meg”, sier han.

Oslo Container Terminal (OCT), den største containerterminalen på havnen, var firmaet som ble hardest rammet i ulykken. I tillegg til et dødsfall, ble tre andre ansatte skadet.

Den sammenraste ekspedisjonsbygningen, som ble reist i 2003 og eies av Oslo Havn, er erstattet med en midlertidig løsning bestående av to containere.

Powered by Labrador CMS