TOPP-TRIO: CEO Leif Rune Skymoen, supply chain manager Peter Chrissafopoulos og veteran Tom Kroken jobber for å trygge arbeidsplassene hos Curida. Her testes en nyprodusert sårgele.
TOPP-TRIO: CEO Leif Rune Skymoen, supply chain manager Peter Chrissafopoulos og veteran Tom Kroken jobber for å trygge arbeidsplassene hos Curida. Her testes en nyprodusert sårgele. (Øyvind Ludt)

Fikset sin egen medisin

ELVERUM: Med de ansattes sparepenger som livsnødvendig injeksjon, ble hjørnesteinsbedriften reddet fra nedleggelse. Nå eksporteres det høykvalitetsprodukter til alle verdenshjørner.

«Sneen er dyp og Glomma er grunn. Et rykte vil ha det til at jorden er rund, men de tror ikke på hva som helst på Elverum», sang Ole Paus nedsettende om skogsbygda ved Glomma, tre mil øst for Hamar.

Jo da. På Elverum har de definitivt trua. Kanskje ikke på hva som helst, men i alle fall tro på egen kompetanse innen legemiddelproduksjon og evne til å eksportere ledende produkter til hele den runde jordkloden.

VIKTIG ARBEIDSPLASS: Et par kilometer utenfor Elverum sentrum ligger hjørnesteinsbedriften Curida. Foto: Curida

Curida er selskapet som oppsto i møte med fabrikknedleggelse og utflagging i 2015. I 2011 hadde japanske Takeda kjøpt den ledende norske legemiddelprodusenten Nycomed. Til tross for lønnsom drift ved fabrikken i Elverum, ønsket japanerne å legge ned produksjonen og flytte den til Polen og Tyskland. Elverums største private arbeidsgiver sto i fare for å forsvinne fullstendig.

Brukte sparepengene

Men det ville ikke de ansatte finne seg i. Her hadde det tross alt vært drift siden 1974, og produksjon av flytende legemidler var noe elverumsingene hadde, og har, peiling på. Av rundt 200 ansatte stilte 107 seg i kø for å bruke sparepengene på aksjer i Strandmoen Næringsutvikling (SNU) i 2014.

I 2014: Over halvparten av de ansatte ved fabrikken stilte seg i kø for å bruke sparepenger på aksjer i selskapet som skulle blåse nytt liv i legemiddelproduksjonen i Elverum. Foto: Curida

– Det sier noe om innstillingen her. Da hadde folk mistet jobben, i noen tilfeller både mann og kone, også tar de sparepengene sine og kjøper aksjer. Det sier noe om disse menneskene.

SJEFEN FOR DET HELE: Leif Rune Skymoen har ledet Curida siden 2015. – Det var en skikkelig tilvekst. Du trenger en person som Leif Rune som gir positivitet. En skikkelig motivator, skryter kollegaen Tom Kroken. Foto: Øyvind Ludt

Det sier Leif Rune Skymoen, CEO i Curida, selskapet som SNU etablerte i begynnelsen av 2015 da det ble klart at man fikk kjøpe fabrikken fra Takeda.

– Det var en hektisk og morsom periode. Jeg tror vi summerte til at det ble lagt ned rundt 10.000 dugnadstimer. Og 1. juli 2015 overtok vi fabrikken, med statsminister Erna Solberg på plass, sier Skymoen.

Ved hans side på møterommet «Løten» sitter Tom Kroken. Han har ikke noen formell tittel, annet enn at han har ansvaret for mye, blant annet innkjøp, planlegging, kundeservice og logistikk. Kroken har vært ansatt ved fabrikken siden 1983, men er likevel ingen sjuende far i huset i et horn oppe på veggen. Han er i stedet forbilledlig fremtidsrettet og oppdatert, noe du må være om du skal oppfylle alle kvalitetskrav som stilles til en moderne legemiddelprodusent.

– Det med kompetanse er vi veldig stolte av. Fordi vi kan det vi driver med. Det er grunnen til at vi sitter her i dag, sier han.

Flagget til topps

Selv om den globale aktøren Takeda i utgangspunktet ønsket å sende Kroken og de andre ansatte på dør, understreker både han og Skymoen at Takeda skiltes på god fot med elverumsingene.

– Vi gikk ned med flagget til topps den gang. Vi produserte store lagre fordi vi skulle legge ned. Det var vinn-vinn for begge. Men de ansatte var fantastiske. Vi hadde nesten ikke fravær, i en situasjon der alle i utgangspunktet skulle miste jobben, sier Kroken.

MANUELT ARBEID: Kvalitetssikring er livsviktig, bokstavelig talt, i legemiddelbransjen og enkelte prosesser lar seg ikke automatisere. Her kontrollerer Marianne Risvold-Helliesen siste batch. Foto: Øyvind Ludt

Takeda takket for innsatsen ved å la Curida kjøpe fabrikken og gjennom det legge til rette for å ivareta 40 års erfaring og høy kompetanse innen komplisert produksjon av legemidler.

Leif Rune Skymoen var altså mannen som ble hentet for å lede det nye selskapet i 2015. Selv om kompetansen på produksjon fortsatt fantes på Elverum, forsvant det meste av administrasjons- og salgsapparatet. Det måtte bygges opp fra grunnen av.

– Vi har måttet bygget opp et helt nytt kommersielt apparat, sier Skymoen.

På folkemunne har fabrikken drøyt to kilometer nord for Elverum sentrum kallenavnet «pillefabrikken» – høyst misvisende. For på Strandmoen produseres ingen piller, men øyendråper, nesedråper, injeksjonspreparater, salver og andre flytende legemidler. I januar 2018 etablerte de seg også i Ås i Akershus, da de tok over en legemiddelfabrikk der.

KONTROLL: Når ingredienser leveres, settes de i karantene, før de blir nøye kontrollert og godkjent for produksjon. Foto: Øyvind Ludt

Curidas kunder er i hovedsak de store internasjonale legemiddelprodusentene. Men med unntak av produksjon av det smertestillende legemiddelet Chirocaine på oppdrag for AbbVie, er det hemmelig nøyaktig hva som produseres. Og før Moderne Transport får være med inn produksjonslokalene, må vi love å ikke videreformidle noen andre merkenavn i navn eller bilde.

Strenge krav

Legemiddelproduksjon foregår heldigvis i svært strenge former. Curida må forholde seg både reglene om Good Manufacturing Practice (GMP) og Good Distribution Practice (GDP).

– Vi har tilsyn fra kunder og myndigheter hele tiden. Siden vi begynte har vi hatt mellom 20 og 30 tilsyn. Men for oss er tilsyn positive, selv om det er mye jobb. Det er hjelpemidler for å forbedre oss, sier Kroken.

– Hver eneste salve eller ampulle må ha den rette kvaliteten, og alt må kunne dokumenteres.

PAKNINGEN: Curida lager også emballasjen som trengs. Her en plastpellets og en ferdig tube. Foto: Øyvind Ludt
STØPEMASKIN: Denne maskinen sørger for at plastemballasje blir laget og fylt. Foto: Øyvind Ludt

Nå i februar kommer det nye og enda strengere krav til sporbarhet for reseptbelagte legemidler i EU – den såkalte «Falsified Medicines Directive». Tanken er å bekjempe den økende strømmen av forfalskede legemidler som flommer over markedet særlig fra Kina.

Direktivet skal sikre en ubrutt og sporbar linje fra produsent til apotek. Pakningene må ha en fysisk forsegling og en unik kode (2D-matrix/QR) som inneholder produktkode, serienummer, batchnummer og utløpsdato. Produsenter av legemidler som skal selges i EU/EØS-området plikter å melde inn den unike 2D-matrix-koden for alle legemiddelpakningene i en europeisk verifikasjonsdatabase. Informasjon om legemiddelpakninger som skal selges i Norge overføres deretter til en norsk database. Ved eventuelle avvik, eller rødt flagg, dukker det opp et varsel om at legemiddelpakningen ikke kan utleveres.

Ny merkemaskin

Kravet har ført til at Curida har måttet investere i en ny maskin som skal håndtere den kompliserte og krevende merkingen.

– Dette er et stort grep i vår bransje, som gjør sikkerheten vesentlig bedre for forbrukeren. Men det er jo et fordyrende grep også, som nok vil føre til at en del produkter det var begrenset lønnsomhet på fra før, kan forsvinne, sier Skymoen.

INVESTERING: Nye krav til merking har ført til behov for å invester i en ny, avansert merkemaskin. Den var i ferd med å installeres da MT var på besøk, og den MÅ være oppe å gå innen 9. februar. Foto: Øyvind Ludt

All innsats til tross, det er fortsatt røde tall på bunnlinjen hos Curida. I 2017 var underskuddet på drøyt 12 millioner kroner.

– Vi går fortsatt i minus. Vi var heldige og få med oss en base med kontrakter da vi startet. Fordi bransjen er så tungt regulert, er det å få nye avtaler og vokse organisk en langsom prosess. Fra vi møter en kunde til vi begynner å produsere, kan det gå flere år. Men vi har en ambisiøs vekstplan og målet er jo å skape en lønnsom bedrift og trygge de arbeidsplassene som er her, sier Skymoen.

I det perspektivet har ikke de ansattes investering vært nok. Fram til desember i 2017 var SNU eneste eier, men for å satse skikkelig var det viktig å hente inn mer kapital. Det endte med at fire norske investorer gikk inn med midler: Stein Erik Hagens Canica, det statlige investeringsfondet Investinor, Klaveness Marine og Stokke Industri.

Må modernisere

Med nye midler i ryggen står man nå overfor en modernisering og investering i IT.

– Det må vi for å henge med videre framover. Nå er det mye som skjer manuelt og i Excel og så videre. Vi har heller ikke noe ERP-system per i dag. Modernisering og digitalisering av fabrikken er noe må gjøres, sier Peter Chrissafopoulos, som er relativt nyansatt supply chain manager.

NØYE: Temperatur er viktig og temperaturen på lageret overvåkes både digitalt og manuelt, viser supply chain manager Peter Chrissafopoulos. Foto: Øyvind Ludt

For legemidler er det selvsagt strenge krav også til transport. Og fordi Curida har stukket fingeren i jorda og gjort det klart at transport er ikke deres kompetanseområde, lar de kundene sørge for transporten. Alle transportavtaler følger Ex Works-prinsippet, der kunden henter varene, og overtar ansvaret for dem, på rampa i Elverum.

– Vi er eksperter på produksjon, så får andre være eksperter på distribusjon. Likevel er vi avhengige av at transportørene som kommer hit er konkurransedyktige. Selv om det ikke er vi som betaler for transporten videre, gjør jo våre kunder opp regnestykket på hvor mye det koster å produsere i Elverum, sier Skymoen.

Kvalitetstransporter

I og med at det aller meste av produksjonen går rett ut av landet, fra Elverum eksporteres det til 80 land, er det dessverre få norske lastebiler å se ved lasterampene ved fabrikken. Likevel er kravene til kvalitet på transporten slik at det ikke dukker opp lugubre aktører heller.

SEPARERT: Det er et krav at vareflyt inn og ut er atskilt. Foto: Øyvind Ludt

– Vi trenger partnere som forstår vår bransje og kjenner kvalitetskravene. Alle transportører og sjåfører må være godkjente med kurs og opplæring og må være GDP-godkjente, sier Skymoen.

På grunn av forfalskninger, er forpakningene til legemidler faktisk verdifulle. Svindlere som får tak i ekte forpakninger, kan bruke dem til å få forfalskningene sine inn på markedet.

– Problemet med de useriøse som selger på nett er stort. Det er en større bransje enn narkotikabransjen på verdensbasis. Vi har ingen kjente eksempler fra Norge på at falske medisiner har havnet på apotek eller sykehus, men i Storbritannia har falske kreftmedisiner kommet helt fram til apotekhyllene.

– Derfor er de slik at sjåførene som kommer hit, ikke kan åpne bilen uten å kontakte sin arbeidsgiver. Tilgangen til lasten skal være begrenset, forklarer Skymoen.

Til toppen