Ofotbanen stengt for godstransport ut januar

Malmbanan er, som kjent, den svenske delen av strekningen som forbindes med Ofotbanen på norsk side. Banestrekningen er en av landets viktigste transportårer for gods, og bidrar til en effektiv godsflyt mellom Alnabru og Narvik. 

INSIDE

Slik påvirkes PostNord av driftsforstyrrelsene på Ofotbanen

INSIDE

Slik påvirkes DB Schenker av driftsforstyrrelsene på Ofotbanen

Det var et av LKABs malmtog, i trafikk mellom Kiruna og Narvik, som sporet av ved Vassijaure, rett over på den svenske siden av grensen. Lokføreren kom fysisk uskadet fra hendelsen, men skadene på jernbaneinfrastrukturen var mer omfattende enn det man så for seg i dagene rett etter avsporingen. Den gang antok Trafikverket at banestrekningen kunne åpnes for gjennomgående trafikk rundt nyttår. Men i sin siste oppdatering 29. desember melder Trafikverket at dette estimatet var for optimistisk, og at banestrekningen mellom Kiruna og Narvik ikke vil åpnes før månedsskiftet januar/februar. 

Kiruna som «norsk» godshub - samarbeider med Tolletaten for smidig godsflyt

Logistikk Inside slår av en prat med CargoNet-sjef Ingvild Storås torsdag kveld.

Sjømat Norge: - Må få på plass dobbeltspor på Ofotbanen

- Ofotbanen via Sverige er en svært viktig transportåre for oss og kundene våre. Vi hadde naturligvis håpet at rehabiliteringen av sporet ved Vassijaure skulle gått en del raskere enn det har gjort, men vi ser dessverre at det trekker ut i tid. Sprengkulde og mye snø og vind, bidrar til at det er ekstra krevende for de som skal utføre disse arbeidene, sier Storås.

Hun er naturlig nok lei seg for kunder som blir skadelidende og får ekstra transportkostnader og ekstra ledetid for godset.

- Vi har tett dialog med kundene, og strekker oss langt for at de skal få frem godset, sier hun. 

- Vi har i tillegg fått god støtte fra Tolletaten, der vi sammen har etablert løsninger som gjør det mulig for våre kunder å unngå ytterligere merkostnader og tidstap i fremføringen nå når togene går til Kiruna i stedet for Narvik, sier hun

Som etter kollapsen av Randklev bru på Dovrebanen i august, er kundene inneforstått med at forholdene ligger utenfor CargoNets kontroll.

Godstog-selskapet drar på seg ekstra kostnader som følge av avsporingen. Etter at toget sporet av i Vassijaure sto det klart at deler av CargoNet-staben måtte flyttes til Kiruna midlertidig, der man gjennom 5-6 uker vil ha en omlastings-hub for godset som skal til og fra Norge.

- Vi gjør det vi kan for å opprettholde kapasiteten for våre kunder, og stort sett hver dag har det gått to tog i pendel mellom Alnabru og den svenske gruvebyen. Det betyr likevel en ekstra transportetappe med bil på cirka 17 mil, forteller hun.

Krise for LKAB – går glipp av store inntekter

Mens mye av godset fortsatt kommer frem, er situasjonen prekær for banestrekningens største transportbruker. At banestrekningen heter Malmbanan i Sverige, er langt ifra tilfeldig. LKAB har siden 1902 vært aktøren som flytter soleklart mest tonnasje på banestrekningen, og denne trafikken var årsaken til at man i det hele tatt fikk bygget denne jernbaneinfrastruktur nord for Bodø ved inngangen til 1900-tallet.

Den svenske gruvebedriften utvinner malm og jernpellets til den store gullmedaljen fra sine produksjonsanlegg i Sverige, og benytter jernbanen til å frakte malmen til sitt anlegg ved havnen i Narvik for utskipning ut i den store verden. Å gå over til transport på gummihjul er ikke praktisk mulig. Med tanke på vektutfordringer og det enorme volumet som skal fraktes er jernbanetransport med spesialvogner eneste alternative transportmåte. Allerede nå har LKAB over en million tonn jernpellets som lagres utendørs, klar til utskipning. Ved utgangen av januar vil dette jernberget ha vokst til cirka 2,6 millioner tonn, fordelt på produksjonsanlegg i Kiruna og Svappavaara (cirka 5 mil sydøst for Kiruna), melder selskapet på sine hjemmesider.

Debatten om dobbeltspor blusser opp

Logistikk Inside tok en prat med NHO Logistikk og Transports administrerende direktør Are Kjensli for å høre hvordan medlemsbedriftene påvirkes, for «vanlig gods» som ikke er jernmalm.

- Tilbakemeldingene vi får er at det stort sett går greit. Det tar lenger tid og det er fordyrende med omlasting i Kiruna, men godset kommer frem. Det er det viktigste, sier han.

Malmtoget som sporet av gjorde stor skade på jernbaneinfrastrukturen, over en strekning på mange kilometer. Om det hadde hjulpet med dobbeltspor i dette tilfellet, er usikkert, men det har blåst nytt liv i den seiglivede debatten om behov for dobbeltspor på denne viktige strekningen. Debatten engasjerer ikke bare innbyggerne nordpå. Også NHO Logistikk og Transport har inntatt et tydelig standpunkt.

- Det er usikkert hva som hadde vært effekten om en hadde hatt dobbeltspor på denne strekningen. Kanskje kunne man klart å holde strekningen åpen for trafikk? Vi i NHO Logistikk og Transport har lenge tatt til orde for at dobbeltspor på Ofotbanen (og på svensk side på Malmbanan). Senest til Stortinget, som et innspill på at næringslivet og logistikknæringen ikke har noe behov for en kostbar Nord-Norgebane (Narvik-Tromsø, red.anm.). Det viktigste for å bedre jernbanetilbudet i Nord-Norge er nettopp dobbeltspor på Ofotbanen, og deretter elektrifisering av Nordlandsbanen, sier Kjensli, som mener en langvarig stenging av en samfunnskritisk infrastruktur er et godt argument for at dobbeltspor på Ofotbanen bør prioriteres i neste NTP. 

CargoNets Ingvild Storås er enig i vurderingen.

- Det er mye gods som skal til Narvik og regionen rundt, og for spesielt sjømatnæringen er banestrekningen viktig for å frakte fersk sjømat sydover. Et dobbeltspor hadde hjulpet på kapasiteten i normalsituajsoner og for beredskapen og fleksibilitet i situasjoner som dette der ett spor er ute av drift, påpeker hun.

Arkivsak fra desember 2023:

INSIDE

Oftobanen stengt i flere uker etter godstog sporet av - vare- og malmtransport rammet

Arkivsak fra desember 2023:

INSIDE

LKAB: Taper over en milliard kroner i inntekter på avsporet malmtog