Logistikkdirektør Ivar Raugstad i Marine Harvest er bare en av vareeierne som ennå ikke er klar for sjøveis godstransport.

Er sjøveien fristende nok?

Svaret er nei, ifølge vareeiere på Havnekonferansen i Kristiansand torsdag.

Foruten miljø snakkes det om fyllingsgrad og retningsbalanse. – Vår næring har ikke noe alarmerende behov for å flytte transporten fra vei til sjø, eller bane, sier logistikkdirektør Ivar Raugstad i Marine Harvest.

På kort sikt er han ikke bekymret for kapasiteten. Han ser ennå ikke sjøveien som noe alternativ til lastebilen for frakt av fersk oppdrettslaks.

En vanskelig øvelse

– I Trøndelag hvor det produseres inntil 600.000 tonn laks årlig, blir transporttilbudet sjøveien for tynt. Hvis en imidlertid finner retningsbalansen, som er nøkkelen, kan sjøveis fisketransport være noe på sikt. Men dette krever stor kreativitet, sier Raugstad.

Raugstad representerer Norges største matprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 11.700 ansatte og omsatte i 2015 for rundt 28 milliarder kroner.

Til daglig har Raugstad ansvaret for den globale distribusjonen av fersk fisk fra Norge og ut i verden. I tillegg har han ansvar for den strategiske utviklingen, og implementeringen av ny teknologien i logistikkjeden.

Raugstad mener fortsatt at ingenting har det så travelt som en død laks.

Ikke konkurransedyktig

Marine Harvest har blant annet deltatt i et forskningsprosjekt i regi av Sintef, hvor løsning for sjøtransport utviklet.

– Frem til nå har ingen sjøtransportører gitt tilbud, som er konkurransedyktig på pris og tid, sier Raugstad og fortsetter: - For å ivareta kundenes krav har Marine Harvest bygget opp en avansert logistikk med logistikkavdeling, integrert i salgsavdelingen. Selskapet er sin egen speditør med egne terminaler, mens biltransportørene eier sitt eget materiell. Et eget logistikk-kontrolltårn styrer all logistikk til terminaler, videreforedling, distribusjonssentere og sluttkunde.

Raugstad forteller at i dag går omtrent halvparten av fisken via Gardermoen og en god andel går til Polen for prosessering. Disse stedene er vanskelig å nå hensiktsmessig med skip. Tog har heller ikke vist seg å være en god løsning, siden lasten nå må gå via Alnabru til Gardermoen. 

Grønn på sjøtransport

- Vi i Ikea er opptatt av miljøet. Vi er grønne på sjøtransport i Norge, men vil gjerne bli blå, konstaterte logistikksjef Cristoffer Carlsson i Ikea Norge.

Han ser både miljø- og kostnadsgevinster med sjøveien, men en av verdens største logistikkbærere finner ikke denne transportformen attraktiv nok.

– Høyere frekvens er en forutsetning for bruk av sjøveien. Transportformen er hverken rask eller fleksibel nok, understreket Carlsson.

Det er rake motsetningen til hva sjøtransportaktørene selv mener: at sjøtransporten er både rask, billig og punktlig.

- Viljen til å velge sjøen som transportvei er der, selv om Ikea ikke har hatt tradisjon for denne transportformen. Likevel tenker vi mer og mer i den retningen. Men sjøtransportørene har en stor utfordring med å finne gode fraktløsninger på sjøen, til beste for miljøet, sier Ikeas logistikksjef.

Svært problematisk

Colin Campbell, direktør HMS og Samfunnsansvar i Posten/Bring forteller at konsernet har jobbet med planer og prosjekter for transport av gods sjøveien.

– Det viser seg imidlertid svært vanskelig å benytte denne transportformen for Posten/Bring-konsernets distribusjonsnett, sier Campbell.

Han understreker imidlertid at det er sterkt ønskelig med sjøtransport med tanke på konsernets miljøprofil.

– Men godstransport sjøveien er både kostbart og tidkrevende. Effektiviteten i norske havner er vel heller ikke helt på topp, sier Campbell. 

Til toppen