Verdensbankens logistikkindeks - Norge «dårligst» i Skandinavia
Hvor gode eller dårlige logistikkytelser kan de enkelte land og transportører tilby når varer krysser grensen? En nylig undesøkelse fra Verdensbanken gir interessante holdepunkter for å rangere vareflyten i ulike land verden over.
Så vidt vites foreligger ingen så omfattende internasjonal undersøkelse om logistikkytelser som Logistics Performance Index (LPI) Det er FN-organisasjonen Verdensbanken (the World Bank) som står bak. Hver av de syv undersøkelsene som har vært gjennomført siden 2012 har da også skapt atskillig publisitet og debatt – både i internasjonale logistikkmiljøer og hos nasjonale myndigheter. Den nye undersøkelsen omfatter 139 land. I alt 652 profesjonelle logistikkutøvere fra 115 land har svart på spørreundersøkelsen, som ligger til grunn for LPI. Svarene kom inn fra sjette september til femte november 2022.
Hvor pålitelig? Hvor mye kan man stole på en slik indeks? Den har åpenbart sine både sterke og svake sider. Disse er stikkordsmessig forsøkt oppsummert under.
Hva måles?
Indeksen omfatter seks kategorier av logistikkytelser. Svarerne er rangert på en skala fra 1 til 5, der 1 er dårligst og er 5 best. I tabell 1 finner du en stikkordsmessig presentasjon av de seks ytelseskriteriene som danner grunnlagt for samleindeksen. I etterfølgende tabeller bruker vi stikkordene markert med halvet skrift for hver av kategoriene.
Tabell 1 - De seks delene logistikkindeksen (Logistics Performance Index) består av:
| Delytelse - når det gjelder: | Dårligste ytelse (1) | Beste ytelse (5) | |
| 1. | Effektivitet når det gjelder håndtering av toll/grenseformaliteter | Svært lav | Svært høy |
| 2. | Kvaliteten på transport og IT infrastruktur | Svært lav | Svært høy |
| 3. | Evnen til å få ordnet konkurransedyktig internasjonal skipning | Svært vanskelig | Svært lett |
| 4. | Logistikk-kompetanse -servicekvalitet | Svært lav | Svær høy |
| 5. | Pålitelighet – i hvilken grad mottar kjøper godset som avtalt | Svært lav | Svært høy |
| 6. | Sporing av forsendelser | Knapt noensinne | Nesten bestandig |
Hvem scorer høyest – og hva med Norge?
Av tabell 2 framgår hvilke land som scorer høyest på logistikkindeksen. Vi har også tatt med Norge for å se hvordan vi hevder oss i konkurransen.
Tabell 2 - Land som scorer høyest på LPI-indeksen – og Norge
| Rangering totalt. | Land | Toll | Infra-struktur | Internasj.skipning | Servicekvalitet | Pålitelighet | Sporing | Total score |
| 1. | Singapore | 4,2 | 4,6 | 4,0 | 4,4 | 4,3 | 4,4 | 4,3 |
| 2. | Finland | 4,0 | 4,2 | 4,1 | 4,2 | 4,3 | 4,3 | 4,2 |
| 3. | Danmark | 4,1 | 4,1 | 3,8 | 4,1 | 4,1 | 4,3 | 4,1 |
| 3. | Tyskland | 3,9 | 4,3 | 3,7 | 4,2 | 4,1 | 4,3 | 4,1 |
| 3. | Nederland | 3,9 | 4,2 | 3,7 | 4,2 | 4,0 | 4,1 | 4,1 |
| 3. | Sveits | 4,1 | 4,4 | 3,6 | 4,3 | 4,2 | 4,2 | 4,1 |
| 19* | Norge | 3,8 | 3,9 | 3,0 | 3,8 | 4,0 | 3,7 | 3,7 |
*Norge deler 19.plassen totalt med China, Australia, Hellas og Italia.
Som vi ser kommer
toppkandidatene, med tydelig unntak for Singapore, fra Vest-Europa. Disse landene scorer gjennomgående høyt på
alle ytelses-kriteriene. Singapores score på infrastruktur må sies å være
ekstrem høy. Det skyldes trolig at landet har det
«beste fra vest og øst», tidlig vestlig organisasjon kombinert med Østens
kreativitet. Landet har for øvrig basert mye av sin eksistens på transitt, noe
som forutsetter god infrastruktur.
For Norges vedkommende ser vi at ytterpunktene mht. ytelser gjelder internasjonale skipninger (3,0) og pålitelighet (4,0). Norges plassering i 2018 – indeksen var for øvrig som land nr. 20 – og total score var den samme (3,7)
Når vi tar med at Sverige er rangert som nr. 7 (sammen med tre andre land) på LPI må en kunne si at Norden, samlet sett, scorer i toppklasse. I den «miserable enden av skalaen» havner Afghanistan og Libya med en totalscore på 1,9. At minstescoren totalt for landene med lavest poeng har gått opp fra 1,7 i 2018 til 1,9 i siste undersøkelse er en liten trøst.
Norsk offshore-eksport – og noen problematiske importland
Norsk offshoreutstyr har på viktige området vunnet verdensry – og eksporteres til en rekke markeder. Det gjelder ikke minst til oljerike land. La oss dvele litt ved logistikkytelsene til noen av disse landene, ifølge LPI:
Tabell 3 - Logistikkytelser (LPI) til enkelte viktige offshore-markeder for norsk industri
| Importland | LPI-poeng | LPI-rangering | Toll-poeng | Toll-rangering | Rangering mht. korrupsjon* |
| Angola | 2,1 | 134 | 1,7 | 137 | 116 |
| Nigeria | 2,6 | 88 | 2,4 | 90 | 150 |
| Brasil | 3,2 | 51 | 2,9 | 56 | 94 |
| Venezuela | 2,3 | 123 | 2,1 | 120 | 177 |
| Kasakhstan | 2,7 | 79 | 2,6 | 74 | 101 |
• Ifølge Corruption Perception Index 2022 som omfatter i alt 180 land
Et fellestrekk ved de fem landene er at alle scorer dårligere for toll og grensepassering enn på samleindeksen. I kolonnen til høyre har vi tatt med tall for rangeringen av de samme landene på Transparency Internationals korrupsjonsindeks fra 2022. Det er ingen en til en sammenheng mellom denne oversikten og logistikkindeksen. Likevel er det interessant å legge merke til at alle de fem landene scorer gjennomgående dårlig også på korrupsjonsindeksen.
Ikke rart at flere av våre viktige offshore-eksportører da også insisterer på å ha både lokale representanter på stedet – og reservekontakter - i slike land. Disse sikkerhetsforanstaltningene står i kontrast til hva som er tilfelle hos mer blåøyde norske eksportører.
Logistikkundersøkelsen – og barometeret -inneholder mye mer
Logistikkindeksen, LPI 2023. inneholder også annen og til dels ny type informasjon sammenliknet med tidligere undersøkelser, slik som:
- Data om forsinkelser knyttet til internasjonale skipninger (særlig i havner) og flytransport (spesielt på flyplasser)
- Utviklingen mot stadig mer digitalisering
- Økende press for å få til grønne transportløsninger
- Tall og betraktninger rundt logistikkvirkninger av koronaen
- Bruk av «big data» og nye nettbaserte datakilder.
Det å gå inn på disse temaene vil sprenge rammen for denne artikkelen.
Min avsluttende anbefaling – både for de som ønsker å ta pulsen på internasjonal logistikk og forstå mer av viktige drivere her de siste 11 årene - er å slå opp og bruke tid på nåværende og tidligere logistikkindekser. En inngang er lenkeadressen https://lpi.worldbank.org/report
