Har funnet en løsning – men trenger hjelp

For å kunne elektrisk koble tankskip som ligger ved kai i Energihamnen, har Göteborgs Hamn utviklet et helt nytt , unikt konsept som gjør det trygt, miljøvennlig og samtidig kostnadseffektivt. Dette prosjektet har fått navnet Green Cable, og det er utviklet i et nært samarbeid med flere rederier på Donsö, nasjonale og europeiske havner, klassifikasjonsselskaper, oljeselskapene i havna og den svenske Transportstyrelsen. Målet er å sette en ny global standard for elektrisk tilkobling av tankskip ved kai i farlige omgivelser.

Kan gå i været

- Den største utfordringen er at tankskipene som skal bygges, og de elektriske forbindelsene som skal lages må, en felles standard slik at de passer rundt i verdens havner. En annen utfordring er at det alltid er en tilstedeværende eksplosjonsfare, når skip ligger til kai i energihavner. Det pumpes brannfarlige produkter som lett kan antennes av elektrisk utstyr. Så dette har vært situasjonen vi måtte forholde oss til, sier Jörgen Wrennfors, produksjonsingeniør i Energihamnen ved Göteborgs Hamn AB.

Stor utfordring

Elektrisk tilkobling av skip ved kai er ikke noe nytt. Allerede på 80-tallet fikk Stena sine ferger på Majnabbe sin første elektriske tilkobling, etter det er flere tilkoblingsmuligheter kommet til i Göteborg Hamn. Senest var det RoRo-terminalen ved kai 712, hvor fartøyene nå forsynes med grønn strøm via kabel. De slipper dermed å ha dieselmotorene i gang under lossing og lasting ved kai. En stor utfordring har derimot vært å finne en løsning, for å kunne tilby de nye tankskipene i Energihamnen samme strømtilknytningstjeneste.

Ulike klassifiseringer

- Når tankskipene er ute på sjøen, er området foran styrehuset generelt klassifisert som et eksplosjonsfarlig område – og hekken rundt styrehuset som sikkert område. Skipsdesignere tilstreber derfor å plassere elektrisk utstyr i skipets akterområde. Det er en generelle oppfatning i bransjen, at utstyr for elektrisk tilkobling bør plasseres der. Men når skipet kommer til kai, er det havneklassifiseringsplanen som gjelder. Da klassifiseres hele skipet og nærområdet som risikoområde, inkludert hekken, forklarer Jörgen Wrennfors videre.

Ingen småbåter

Ulempen med å ha det elektriske koblingspunktet i hekken, er at lengden på tankskipene varierer mye. Skip er ofte over 150 meter lange – og kaiene er mye kortere. Det betyr at dersom man setter det elektriske koblingspunktet i hekken, må havnene bygge en koblingskran fra kaia og ut i sjøen for å nå koblingen. Det trengs også svært lange kabler og kompliserte dyre kraner. Så i stedet for at hver havn må tilpasse seg, har Göteborgs Hamn nå snudd på flisen.

Penger å spare

- Vi foreslår nå standarden for hvor strømkoblingspunktet skal ligge, og utarbeider en teknisk kravspesifikasjon for skipsbyggerne. Her anbefaler vi plassering til midten av båten. Der har alle tankfartøy sin kran, som er en optimal plassering for å løfte om bord i en elektrisk koblingskabel. I tillegg gjør midtposisjonen at det ikke spiller noen rolle hvor lang båten er, eller om den kommer inn med for- eller akterenden mot kaia. Vi anser dette som den beste tekniske løsningen, som også sparer flere millioner kroner for hver båtplass, sier Jörgen Wrennfors.

Selv om plassering av strømkoblingspunktet er løst, gjenstår det faktum at strømtilkoplingen må skje i eksplosivklassifisert miljø.

Overtrykk

- Flyktige brannfarlige gasser fra bunkring kan ikke kombineres med en mulig gnist fra elektrisitet, som kan dannes ved elektrisk tilkobling. Dette har vi nå løst ved å jobbe med overtrykk i rommet på kaia, hvor kabelen ligger, samt med plass om bord der kabelen er tilkoblet. Dette er en teknisk løsning hvor vi sørger for at eventuell eksplosiv gass stenges helt ute, og på denne måten gjør anlegget trygt, sier Jörgen Wrennfors.

Selv om hjemmearbeidet har gått knirkefritt, har det vært en større utfordring å få internasjonal shippingnæring til å se fordelene og velge Göteborgs Hamns løsning.

- Det er et paradigmeskifte som må til. Her er det viktig at vi inkluderer de store havnene, oljeselskapene, myndighetene og klassifikasjonsselskapene, slik at vi oppnår en ny standard som alle forholder seg til. Nå utvikler vi en løsning her i Göteborgs Hamn og viser et godt eksempel, som vi håper blir hørt i det internasjonale standardiseringsarbeidet, sier Jörgen Wrennfors.