Javel, statsråd?

Regjeringen reviderer Nasjonal Transportplan (NTP) to år tidligere enn planlagt. Begrunnelsen er at gjeldende transportplan ikke er realistisk i forhold til de utfordringene Norge står overfor. Samferdselsministeren har uttalt at ny NTP skal tilpasses Norges framtidige transportbehov og ha økonomiske rammer som er mulig å følge opp.

Ostehøvler oss til framtida

Departementets oppfølging er en budsjetteknisk ostehøvel-dugnad, der transportvirksomhetene bes tilrå ressursbruk innenfor klare, gitte rammer. Dugnaden gir nøyaktig lik fordeling av ressurser mellom transportformene fram til 2036 som i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. De neste tretten årene skal altså 51 prosent brukes på vei, 39 prosent på jernbane mens 8 prosent skal gå til byområdene. Maksimalt 3 prosent av samferdselsinvesteringene vil gå til kystformål.

Byråkratene i departementet viser med all tydelighet at de ikke oppfatter samferdselsminister Jon-Ivar Nygårds uttalelse om å tilpasse NTP til Norges framtidige transportbehov som en reell politisk bestilling. Hasterulleringen av NTP er altså igangsatt bare for å redusere kostnadene.

Spade for spade, kobling for havn

Regjeringen har rett i at gjeldende NTP ikke møter utfordringer som grønnere verdiskaping og klimakutt innenfor realistiske og forsvarlige økonomiske rammer. Departementenes ostehøvelstrategi reduserer pengebruken. Men dersom ressursene fordeles som i 2023 fram til 2036, vil heller ikke den nye NTP-en møte nasjonale mål om eksportsatsing, vekst i havnæringene, livskraftige kystsamfunn og grønn omstilling av norsk næringsliv. Til det trengs et velfungerende transportsystem med gode koblinger mellom sjø og land, har fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran slått fast.

Kjære statsråd, koblingen har et navn – den kalles ei havn.

I Nasjonal Transportplan er vei oppført med tre investeringsposter, en fylkeskommunal og to statlige, som sluker 51 prosent av den totale NTP-rammen. Til sammenligning drukner investeringsrammen til kystformål. Prøver du å finne det etterlyste koblingspunktet mellom sjø og land – det som kalles for havn – må du lete svært, svært godt. Verken stat eller fylkeskommuner investerer i næringsrettede havneformål. Dette er overlatt til den enkelte havn, altså kystkommuner og private aktører.

The missing link

I dag har ingen et overordnet, politisk ansvar for å utvikle sjøtransporten som en del av et helhetlig transportsystem. Med sin langstrakte kystlinje og et kystnæringsliv med enormt potensial til videre økt verdiskaping og sysselsetting, vil havnene bli enda viktigere framover. Ikke minst blir de viktige for energiforsyningen til lav- og nullutslipps skipstrafikk, et viktig bidrag til å nå Norges klimamål.

I et helhetlig og mer bærekraftig og samfunnsøkonomisk transportsystem, må havnene regnes med. Vi har ikke tid til å vente, og allerede i NTP 2025-2036 bør havner gis et eget kapittel:

• Hvor havnenes samfunnsnytte og tilretteleggende investeringer for sjøtransporten synliggjøres,
• hvor havnenes investeringer måles på lik linje med vei, bane og lufttransport med tanke på «mer for pengene» og klimafotavtrykk (CO2e/tonn) for godstransport, og
• med en langsiktig plan for strategisk havneinfrastruktur for et helhetlig godstransportsystem

Planen bør følges opp med statlige og/eller fylkeskommunale midler som stimulerer strategisk viktig infrastruktur i et helhetlig transportsystem for gods. Dette øker tilgjengeligheten og styrker sjøtransportens konkurranseevne, bidrar positivt til nullvisjonen for skadde og drepte i trafikken og redusere samfunnets behov for fortsatt enorme investeringer og naturinngrep ved veibygging.