Ruster opp på Mongstad

MONGSTAD: De siste årene har Mongstadbase AS investert tungt i nye kaier og nytt rørsystem for bulkhåndtering. Nå er det infrastrukturen i form av IT-systemer som får seg en real overhaling.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har Mongstadbase investert i oppgradering av kaianleggene og tilbyr nå en samlet kailengde på 750 meter fordelt på syv kaier. Det inkluderer også omlegging av  rørsystemet for bulkprodukter slik at de ulike kaiene kan tilby det meste av bunkers (eks. diesel, vann, metanol, borevæsker osv), uten å måtte forhale fartøyene mellom de ulike kaiene.

Basesjef Tore Johnsen forteller at det også er gode utbyggingsmuligheter.

- Ved behov kan vi utvide med ytterligere 1600 meter kailengde og vi har store utvidelsesmuligheter på land. Det ligger store muligheter i basen, forteller han.

Viktige IT-systemer

Men det er ikke bare infrastruktur i form av kaier, tilførselsveier og rørsystemer som teller. Konkurransedyktighet handler også om effektiv basedrift. @%:350.000 tonn dekkslast, 70.000 containere og 1,7 millioner tonn bulklast, det var fasiten etter 2730 skipsanløp i fjor. Det er med andre ord mye å holde styr på ved landets største forsyningsbase. Manuelle grensesnitt er i ferd med å erstattes av automatiserte, moderne systemer både på havne- og landsiden.

Etter hvert som volumene har økt setter dette krav til mer effektive planleggings- og styringsverktøy. Nå arbeides det med å strømlinjeforme aktivitetene i langt større grad og last vil bli meldt inn via webløsning. Arbeidsoppdragene for truckførerne vil i større grad også bli fordelt via dataterminaler istedenfor via radiokommunikasjon.

Hvilke forsyningsskip som skal til hvilke kaier og best mulig utnyttelse av de fire Sennebogen-kranene (2x180 tonn og 2x210 tonn), er bare en liten del av operasjonene som må planlegges.

PortWin og PICsupply

I fjor sommer begynte Mongstadbase å ta i bruk softwareløsningen PortWin. Systemet er utviklet for havner for å ivareta anløpsplanlegging, ressursstyring, lasting og lossing, tjenesteyting og fakturering. Softwareløsningen er levert av Seamless og er i bruk i over 50 havner i Norge.

Et optimalisert havnestyringssystem for håndtering av anløpsmeldinger og lastehåndtering ville ha begrenset verdi dersom alt som skjer på landsiden ikke er integrert i løsningen. Derfor innfører Mongstadbase også terminalstyringssystemet PICsupply. Løsningen ventes implementert i første kvartal neste år. Terminalstyringssystemet vil være med å knytte sammen aktivitetene i havnen og på terminalen til en helhetlig plan.

Frank Kjærland.Effektivt samspill

- Det er mange variabler å ta hensyn til i planleggingen da det er mange prosesser godset og lastbærerne skal gjennom, alt fra ISPS-kontroll, klargjøring av containere, rengjøring, kontroll, plombering og drenering av tanker. Man har også kompleksiteten i forhold til hvordan man laster skipene, med dekklast og bulklast, forteller Frank Kjærland, leder for Maritime Tjenester på basen.

- Vi vet hva som er på skipene og hvor det skal, men med et baseområde på seks hundre mål er det krevende å holde oversikten. Vi jobber derfor aktivt med å få bedre kontroll på varestrømmen med tilhørende informasjonsstrøm. Med smått og stort opererer over 60 trucker på et baseområde med store avstander. Vi har derfor et mål om å redusere tomkjøringen betydelig gjennom gode IT-verktøy og sporing via RFID og GPS, forteller Kjærland.

RFID-prosjekt

I høst skal basen delta i et spennende RFID-prosjekt. Statoil, Identec Solutions og Euro Offshore, har sammen med Mongstadbase igangsatt et sporingsprosjekt på containernivå. Her vil rundt 3500 containere utrustes med RFID-brikker. Via tre faste RFID-lesere på basen og 20 trucker og tre kraner utstyrt med RFID-leser, kan man dermed spore både bevegelser og posisjoner på containerne.

- Tracking kommer mer og mer. Temperaturovervåkning av matcontainerne som skal ut på installasjonene i Nordsjøen vil også være en del av prosjektet, forteller Kjærland.

Han ser for seg en reduksjon i tomkjøringen for truckene.

- Mange sliter med å finne klærne sine i klesskapet. Her har du ikke bare mange containere som ser nesten like ut, «klesskapet» er også på seks hundre mål, sier Kjærland og smiler.