Sjåføropplæring er viktig for samfunnet

Henning Harsem, adm. direktør i trafikkskolen LEARN, snakker seg både varm og engasjert om dette temaet. Han har arbeidet med trafikkopplæring siden 2005 da han ble ansatt som organisasjonssjef i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL). Senere etterfulgte han Leif N. Olsen som adm. direktør i ATL. Siden november 2010 har han ledet LEARN som er et resultat av fusjon mellom tre større trafikkskoler med lang tradisjon (se faktarute). LEARN er i dag en tung aktør når det gjelder yrkessjåføropplæring.

Dyr sjåføropplæring

- Innføringen av yrkessjåførdirektivet gjorde at kostnadene for å utdanne seg til yrkessjåfør økte dramatisk, sier Harsem. – Skal man ta full pakke, altså førerkortopplæring for CE- eller DE-førerkort og grunnutdanningen for yrkessjåfør, kommer man fort over 100.000 kr. Statens lånekasse gir ikke studiefinansiering for denne utdanningen. I praksis har dette medført at rundt 80% av rekrutteringen til yrket skjer gjennom NAV. De videregående skolene står for en relativt marginal del av rekrutteringen, la oss si 5 til 10%. En tilsvarende andel kommer inn i yrket på annen måte, som gjennom Forsvaret og de få som velger å ta nødvendig opplæring rent privat. Mangelen på en god studiefinansiering stenger en vesentlig del ute fra yrket, og det er selvsagt uheldig for rekrutteringen. Yrkessjåførdirektivet har så langt heller ikke ført til at yrkessjåførene har fått økt anseelse.

- Enkelte transportfirmaer har en negativ holdning til å rekruttere gjennom NAV. Det blir derfor vår utfordring å sørge for at de sjåførene som utdannes, er godt egnede sjåfører forsetter Harsem.– Her har trafikkskolene en viktig jobb å gjøre. I LEARN vurderer vi hver enkelt kandidat, uansett hvor hun eller han kommer fra. Sjåføryrket er krevende, og det er ikke nok å ha et ønske om kjøre stor bil. Vi ser etter egenskaper som er avgjørende for å bli en god sjåfør. Det er viktig at den enkelte klarer å ha fokus på å representere arbeidsgiver på en god måte, møte punktlig på jobb, være villig til ubekvem arbeidstid og kanskje være borte fra hjem og familie flere dager i strekk, ta trafikksikkerhet på alvor og selvsagt kunne kjøre så økonomisk som mulig. Det er mange som ikke kommer gjennom det nåløyet hos oss. I LEARN har vi en visjon om å være best på alle funksjoner. Alle som har tatt sin utdanning hos oss, skal være meget godt egnet som yrkessjåfører. Det er viktig at alle trafikkskoler strekker seg etter kvalitet på denne måten.

Etterutdanning

- Etterutdanningen koster også penger. Er det med på å forverre rekrutteringen til sjåføryrket ytterligere?

- Nei, etterutdanningen er jeg lite bekymret for. Her er kostnadene i en helt annen størrelsesorden i forhold til nytteverdien. De obligatoriske 35 timene kommer gjerne på 8000 – 11.000 kr. på hverdager og litt mer hvis etterutdanningen skal skje på helg. En kostnad på drøye 2000 kr. i året kan et transportfirma lett tjene inn igjen ved at en sjåfør blir jevnlig oppdatert og klarer å gjøre jobben på best mulig måte, blant annet gjennom å tilegne seg et sikkert og økonomisk kjøresett.

Er trafikkskolene god nok?

Harsem er opptatt av at trafikkskolene må tilstrebe en høyest mulig kvalitet, ettersom de har en viktig samfunnsoppgave i å lære opp dem som skal ferdes i trafikken og for yrkessjåførenes vedkommende at de skal holde den viktige transporten i gang. Tall fra Statens vegvesen viser at det i 2006 i snitt var 3,72 trafikklærere pr. skole. Fire år senere var det sunket til 1,98. Årsaken ligger i at reglene for fagansvarlige i trafikkskolene er endret. Tidligere måtte hver skole ha sin egen fagansvarlige. Nå kan en person være fagansvarlig for mange trafikkskoler. – Resultatet er at det er blitt lettere å etablere små trafikkskoler, og jeg er redd dette i noen tilfeller kan gå ut over kvaliteten, sier Harsem.

Utdanning av trafikklærere

Han er også urolig for at kapasiteten til å utdanne trafikklærere ikke er stor nok i Norge. – I praksis resulterer dette i at vi også rekrutterer trafikklærere fra Sverige og Danmark, noe servicedirektivet fra EU gir rom for. Problemet ligger i forskjellig utdanningsnivå. Her i landet er det toårig høyskoleutdannelse. I Sverige skjer utdanningen over ett og et halvt år på fagskole, mens Danmark har et utdanningsløp på bare syv måneder. De som har trafikklærerutdanning fra våre naboland, må øke kompetansen i Norge. Jeg er litt urolig for hvordan det skjer og i hvilken grad det går ut over kvaliteten på den yrkessjåførutdanningen som blir gitt.

Sats på kvalitet

- Har trafikkskolene noe å bidra med i konkurransen med billige utenlandske sjåfører?

- Yrkessjåførdirektivet gjelder i hele EU/EØS, men det er opp til det enkelte land hvordan man gjør grunnutdanningen og videreutdanningen. Her i landet er det viktig at alle gode krefter, fra myndigheter via trafikkskoler til den enkelte transportør, samarbeider for å utdanne markedets beste yrkessjåfører og derved skape høy transportkvalitet. Kvalitet vil i det lange løp lønne seg, selv om mange transportvirksomheter nok føler en særdeles sterk priskonkurranse fra utenlandske aktører.