NyFrakt - fra teori til praksis

Første fase i NyFrakt-prosjektet er over. Nå gjenstår arbeidet med å høste gevinstene gjennom finansieringsordninger slik at de nye miljøriktige gasskipene kan bli en realitet langs norskekysten.

Publisert Sist oppdatert

Innovasjon Norge har mottatt søknad om støtte for fase to – finansiering og realisering - i NyFrakt-prosjektet. Prosjektet har som mål å få en fornyelse av den norske nærskipsflåten.

- Vi håper å komme i gang med fase to i inneværende år, og det er søkt om støtte for et ett-årig prosjekt, Siri Hatland, adm. direktør i Fraktefartøyenes Rederiforening. Hun forteller at det er ønskelig å få med både medlemsbedrifter og aktører på finanssiden for å finne frem til gode løsninger for å få de utviklede skipsprototypene på vannet.

Ønsker vrakpant

- I fase én av NyFrakt-prosjektet kom man blant annet frem til konsepter for effektive og miljøvennlige skipstyper, nå gjenstår utfordringen med å finne ut hvordan flåtefornyelsen skal finansieres. Å finne frem til gode låneordninger og støtteordninger vil stå sentralt, sier Hatland. En eller annen form for vrakpantordning er noe som bør utredes nærmere mener hun.

- Ettersom det er et overordnet mål å få en fornying av flåten, så håper vi at de gamle skipene forsvinner fra markedet og tas ut av skipsfarten langs kysten slik at det ikke blir overkapasitet i markedet, sier Hatland. Målsettingen er å få 100 nye skip innen norsk nærskipsfart i løpet av 4-5 år.

To bulkskip-konsepter

Forskningsmiljøet ved MARINTEK og Rolls Royce Marine har i fellesskap utviklet et helt nytt skipskonsept som med forbedret skrogdesign og LNG-gassdrift reduserer drivstofforbruket med opp mot 50%. Miljøeffektene lar ikke vente på seg, CO2-forbruket ”stuper” og utslipp av svovel, NOx og andre partikler blir nærmest eliminert. De to konseptskipene er henholdsvis 70 og 90 meter lange. Merkostnadene for disse skipene hentes blant annet inn gjennom reduserte drivstoffkostnader og kanskje også gjennom NOx-fondet, sier Hatland.

Initiativtaker

Det var Fraktefartøyenes Rederiforening som i 2007 tok initiativ til det brukerstyrte innovasjonsprosjektet (BIP) ”NyFrakt – Fornyelsesprogram for kysttransport”. Nærskipsfarten er preget av en aldrende flåte og mangel på fornying. Gjennom NyFrakt-prosjektet søker man å snu trenden og gjøre skipsfarten mer konkurransedyktig. Hovedelementene i prosjektet var utvikling av nye fartøykonsept og analyser av flåtetilbudet i forhold til etterspørselsutviklingen i fraktmarkedet (varestrømmer og havnestruktur), samt rammevilkår for sjøveis transport i forhold til landtransport.

Fraktefartøyenes Rederiforening (FR) er i all hovedsak de små rederienes talsorganisasjon – 88% av medlemsrederiene har tre fartøy eller færre og 61% har kun ett fartøy. Totalt har de 131 medlemsrederiene 280 fartøy. Flåten står for nesten halvparten av nærskipsfarten langs norskekysten, mens resten utføres av norske eller utenlandske rederier. Større linjerederier som NorLines, Sea-Cargo og Wilson har også vært nyttige samtalepartnere i prosjektet.

Gjennomsnittsalderen på skipene i FR-flåten er 28 år, hele 30 år hvis en ser bort fra brønnbåtene som er den gruppen som har kommet lengst i flåtefornyelsen de siste årene. Det er særlig bulkskipene som har lav fornyelsesgrad, så denne skipstypen har vært hovedfokus for prosjektet.

Samarbeid må til

NyFrakt-rapporten, som ble presentert i januar i år, beskriver også hvordan lasting og lossing påvirker utnyttelsesgrad og effektivitet i sjø-landforbindelsen. En planlagt flåtefornying må legge til rette for bedre kapasitetsutnyttelse ved minimum tid i land og effektivt samspill med landtransporten. Det pekes også på at det bør jobbes for å øke gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på fartøyene, for eksempel gjennom samseiling og systemfrakt. Etablering av transportsentraler har vært en suksess for lastebilen, noe som gjør at man også bør tenke tanken også for sjøtransporten.