- Gjør de “enkle” grepene først!

Det var et av budskapene til Trond Tvedt under Norsk Logistikkforum under innlegget “Hvorfor ikke bygge sentrallager?”. Tvedt har en innholdsrik bakgrunn innen temaet, og var blant annet delaktig i etableringen av Forlagssentralens automatiserte sentrallager i Langhus for noen år siden, før han ble headhuntet til Gresvig for å bygge opp et nytt sentrallager i 2008.

For å gjøre en lang historie kort; det ble ikke noe nytt sentrallager i Askim for den velkjente sportskjeden.

”Enkle” grep

- Regnestykket gikk ikke opp. Jeg fant ut at det ikke ville være lønnsomt å bygge nytt. Gresvig sparte en halv milliard, mens jeg måtte finne meg en ny jobb, sier han og smiler.

Han understreker at han ikke er motstander av hverken sentrallager eller kostbare automatiseringsløsninger. I mange tilfeller er slike investeringer både fornuftige og lønnsomme.

- Men man må gjøre hjemmeleksa si på forhånd. Grundige analyser må ligge til grunn for de viktige valgene man tar. Og det blir helt feil å bare ta utgangspunkt i en nå-situasjon (“As is”) når man sammenligner med en fremtidsløsning. Man må ha gjort de “enkle” grepene før man begynner å se på en slik kalkyle, påpeker Tvedt.

Stemmebasert plukk

Med det mener han at man må se nærmere på verdikjeden. Kan for eksempel lagerbehovet reduseres?

- Ofte er det tidlig klart hvilke varer som skal til hvilke butikker (forhåndssalg). Kan flere varer sendes direkte til butikk fra leverandør, uten å gå via lager?

Tvedt mener bedriften også må se på andre og mindre kostbare investeringer. Skiftordninger og prestasjonsbasert avlønning for lagermedarbeiderne vil ofte føre til økt effektivitet.

Andre tiltak som kan øke effektiviteten er stemmebasert plukk (Pick-by-voice). Dette var eksempelvis et av tiltakene som ble implementert hos Gresvig og som ga en effektivitetsøkning på 10-15%.

- ABC-analyser og prognoser for produkters levetid er velkjent, men her er det fortsatt mye å hente for mange bedrifter. En bevisst strategi rundt dette kan være svært lønnsom for bedriften, understreker Tvedt.

”Glemte kostnader”

Han mener det er en tendens til å undervurdere de “glemte kostnadene”. Her er det for eksempel snakk om oppstartskostnader – en periode som ofte er lengre enn ventet - og parallelldrift. Har man drift på to steder må man som regel også øke bemanningen, da får man ekstra lønnskostnader pluss opplæringskostnader.

- Med automatisering vil man på sikt som regel redusere personellbehovet, men kostnader til vedlikehold, reservedeler og teknisk support vil øke, påpeker Tvedt.

- Min erfaring er at de “glemte kostnadene” ofte er store. Det er derfor viktig at disse identifiseres og at kostnadene bakes inn i kostnadsbildet ved en kostbar lagerinvestering, sier han.