Fisker etter bedre laksetransport

21 år etter oppstarten har oppdrettsselskapet SalMar gått fra å være en ordinær råvareleverandør til å bli en global matvareprodusent.

Etter åpningen av det hypermoderne anlegget InnovaMar for drøyt et år siden, har SalMar tredoblet produksjonen. I år vil det bli slaktet godt over 100.000 tonn laks på anlegget.

Selskapet hadde en omsetning på ca. 3,2 milliarder kroner ifjor.

InnovaMar betegnes som verdens mest kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakting og bearbeiding av laks.

500 millioner kroner er prislappen på nyanlegget.

Mens mange oppdrettskonsern rømmer landet og etablerer foredlingsanlegg i lavkostland, går altså SalMar motsatt vei.

– Med nærhet til råstoffet har vi motbevist påstandene om at det ikke lønner seg å drive bearbeiding av laks i Norge. Tvert i mot har vi økt vårt produksjonsanlegg fra 4000 til16.000 m2, sier logistikksjef Knut Måsøval i SalMar.

Alt går på bil

- Den største utfordringen er å finne effektive transportårer til kontinentet, sier Måsøval som har vært ansatt i selskapet siden oppstarten for 21 år siden.

I dag går hele produksjonen på bil fra Frøya ytterst i havgapet på Trøndelagskysten. Det innebærer 5200 trailerlass.

Den såkalte ”Lakseveien” (Rv. 714) mellom Frøya og Orkanger er fortsatt en flaskehals og eneste løsning. Veien er imidlertid under utbedring med bl.a. tre nye tunneler som skal stå ferdig i 2013.

Hitra kommune planlegger dessuten en ny Hitra Kysthavn ved Sandstad, med Kristiansund og Nordmøre Havn som ansvarlig kai-utbygger av roro-anlegget. Med transport via Hitra kan 30-40% av laksen gå sjøveien.

Ifølge Måsøval må det imidlertid etableres minst tre ukentlige båtavganger for at linken skal være bærekraftig.

Importerer arbeidskraft

SalMar har sammen med Lerøy Midnord og Marine Harvest bidratt til å gjøre Frøya til landets fremste oppdrettskommune.

Måsøval fremhever nærheten til råstoffet som et av selskapets viktigste fortrinn.

- All slakting og bearbeiding tas hånd om av våre 300 ansatte som arbeider i to skift ved fabrikken på Nordskag. 50% er utenlandsk arbeidskraft fra 16 ulike nasjonaliteter, i hovedsak fra Baltikum. Vi er avhengig av arbeidsfolk utenfra, understreker Måsøval.

Han forteller at fabrikken har gått over fra produksjon av hellaks til fersk og frossen filet.

- Det innebærer en kostnadsreduksjon på minst 40%. Gjennom denne videreforedlingen reduseres også transporten med tilsvarende. Men det er på internlogistikken vi tjener penger, fra laksen kommer inn til den er på utlastingsrampen, forteller Måsøval.

Et fiskeeventyr

Oppdrettsfisket i Trøndelag har vært det reneste eventyret: Øyregionen Hitra/Frøya med ca. 8000 mennesker representerer ca. 50% av den totale eksportverdien i Trøndelag. Det selges laks for fire-fem milliarder kroner årlig til Europa, Asia og USA fra Trøndelag, ”Gullkysten” i verdens lakseoppdrett.

Rv. 714 betraktes på den annen side som skammens eksempel på norsk samferdselspolitikk. Uansett kommer fisken frem til en sushi-restaurant i Asia, etter tre døgn, først med vogntog til Gardermoen og deretter med fly til Seoul.

I tillegg til verdens to største lakseslakterier, SalMar og Marine Harvest, holder også Lerøy Midnor til i øyregionen.

Marine Harvest bruker også charterfly og leier inn B747-400FJumbojet for å transportere fisken fra Gardermoen til Miami, USA.

Det eksporteres varer til en verdi av 2,5 milliarder kroner fra kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord, noe som tilsvarer 45% av all eksport fra Sør-Trøndelag. Det mener Måsøval er ganske imponerende når vi vet at ca. 4% av innbyggerne i fylket bor i disse tre kommunene.

Store utfordringer

Varer til Europa blir lastet på bil og kjørt direkte til forskjellige fryselager i mottakerlandene. Dette skaper ofte utfordringer i forhold til lossetid på de forskjellige stedene. Det er viktig at bilene blir lastet til riktig tid p.g.a. lange avstander, og hvor bilene skal rekke fergeavganger fra for eksempel Oslo eller Gøteborg.

Ifølge Måsøval har de nye fastlandsforbindelsene til Hitra og Frøya gjennom undersjøiske tuneller bedret logistikken betydelig de senere årene.

- Den største flaskehalsen nå er den kronglete og smale Rv. 714 mellom Snillfjord og Orkanger. Vi opplever både en og to utforkjøringer daglig på denne veien vinterstid. Nå er det imidlertid vist politisk vilje til å bevilge penger til opprustning av denne veistrekningen, sier Måsøval.