
Den livsviktige transporten
Det er natt til mandag og uten forsvarsel stopper all lastebiltransport opp. Apotekhyllene tømmes for medisiner, butikkene går tomme for melk og brød, sykehuset innstiller sykehusoperasjoner, vannforsyningen stopper opp og industribedriftene innstiller produkjsonen. Alt i løpet av de nærmeste dagene.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Scenarioet er ikke tatt fra virkeligheten, men det er heller ikke et virkelighetsfjernt filmmanuskript. Tankeeksperimentet er hentet fra en svensk studie som ble utført i fire svenske byer i 2008 og 2009. Helt uavhengig var studien riktignok ikke, den ble utført av NLFs svenske søsterorganisasjon Svensk Åkeriföretag. Organisasjonen ønsket å belyse hvor samfunnskritisk lastebiltransporten er, og undersøkte dermed hva som ville blitt resultat dersom lastebilene over 3,5 tonn var satt ut av spill i en arbeidsuke (mandag-fredag). Funnene ble presentert i rapporten ”En vecka utan lastbilar”.
Bilens nøkkelrolle
I praksis vil nesten alt gods, på et eller annet tidspunkt, kjøres med lastebil. Jernbanen og sjøtransporten har sine naturlige begrensninger, slik at lastebiltransport er en forutsetning for andre transportformer.
Tall fra Statistisk Centralbyrån (2006) viste at det ble transportert 406 millioner tonn gods i Sverige, hvorav 353 millioner med lastebil. Videre viste statistikken at av all gods som transporteres med lastebil skjedde 91% over korte distanser –50 kmeller kortere. Lastebilen spiller slik sett en nøkkelrolle både innen den lokale transporten og som en viktig del av en større transport- og forsyningskjede.
Midlertidig
Det var viktig å ta utgangspunkt i at lastebilbortfallet kun var av midlertidig karakter og at det var allmen kjent hvor lenge lastebilene sto i ro. Konsekvensene kunne vært enda større dersom tidshorisonten var usikker. Man kunne blant annet opplevd at innbyggerne hamstret varer, noe som ville medført at vareutvalg hadde blitt tømt langt raskere i butikkene. Dette er jo noe vi kjenner igjen fra norske forhold både når det gjelder minibanker, drivstoff og til og med toalettpapir.
At all lastebiltransport over natten helt uventet skal stoppe opp er naturligvis lite sannsynlig. Ved fare for streik vil storsamfunnet som regel ha innrettet seg slik at de første dagene vil forløpe uten særlig problemer, all den tid forberedelsene er gjort riktig. Det er nok heller i forbindelse med ekstremvær man vil komme nærmest et slikt scenario, for eksempel i forbindelse med ekstremt snøfall.
Konsekvensene
Allerede første dag vil konsekvensene være merkbare. For industrien kan transportbortfallet bli kritisk allerede fra dag én, især for bedrifter som har innrettet produksjonen etter just-in-time leveranser. Fleksible og hyppige leveranser har blitt et viktig innslag i dagens næringsliv, der bedrifter har minst mulig lager for slik å binde opp minst mulig kapital. Innen uken er omme vil samfunnsmaskineriet nærmest kollapse.
Søppel og risikoavfall hoper seg opp. Byggeprosjekter må stoppes ettersom materialer mangler. Sykehus mangler rent sengetøy og må utsette operasjoner. Medisiner kommer ikke frem til sykehus eller apotek. Institusjoner som sykehus og eldrehjem som får mat tilkjørt fra storkjøkken må kjøpe mat ”på hjørnet” – så lenge det holder. Ferskvarer blir fort utsolgt, etter hvert er det kun hermetikk igjen. Avisene uteblir, det samme blir post og pakker. Etter hvert vil også drivstoffmangel by på problemer, noe som også vil sette en stpper for bruken av varebiler til distribusjon. Tom tank kan også føre til at mange ikke engang kommer seg på jobb når uken går mot slutten. Vannforsyningen kan bli et problem, da vannrenseanleggene ikke får kjemikalieforsyning (her er det imidlertid som regel en viss sikkerhetsbuffer å gå på, nettopp med tanke på ekstremsituasjoner).