Bør sjåføren straffes for dette?

Svaret på spørsmålet i overskriften vil sikkert variere fra hvem som svarer. En fotgjenger med barnevogn som må utsette seg selv og barnet for fare når de skal ta seg forbi, mener kanskje ja. Butikkeieren som er ansvarlig for varemottaket og venter på varene i bilen, mener trolig at det bør være greit å stå slik.

- I ytterste konsekvens kan sjåføren miste førerkortet sitt om bilen er plassert grovt uaktsomt, og spesielt om det skjer ved gjentakelse. Konsekvensene av det kan man tenke seg til selv, sier daglig leder i Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS), Sven Bugge.

- Jeg har sjekket med mine advokatkollegaer i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), og vi har ikke hørt om tilfeller der sjåføren har mistet førerkortet på grunn av feilparkering. Men som regel er det sjåføren som straffes og må betale bøtene, sier advokat Erik Rynning i NLF.

Store konsekvenser

Konsekvensene for en sjåfør som får saftige bøter i et forsøk på å utføre jobben sin, er uansett dramatiske. Spesielt om det blir mange av dem. Sjåføryrket tilhører på ingen måte de høyt lønnede i dette landet.

Sjåføren kan også komme i klemma i forhold til sin egen arbeidsgiver. Er forholdene så dårlige at sjåføren må benytte halve veien for å parkere, kan han eller hun nekte å levere varene. Men hva vil arbeidsgiveren si da?

Trenden viser at trafikken øker, det blir mer sentralisering og mer bygningsmasse skal ha plass på mindre areal. Dette har ofte gjort at varemottaket nedprioriteres. Nå har LUKS, NLF og Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL) har satt seg ned med relevante etater, og utviklet en bransjestandard for varelevering.

Mange hensyn å ta

Krav fra følgende lover og bestemmelser er tatt inn i standarden:

-Arbeidsmiljøloven.
-Vegtrafikkloven.
-Mattilsynets internkontroll.
-Plan- og bygningsloven.

- Ofte har disse kommet i konflikt med hverandre, og hva skal sjåføren gjøre da? sier Sven Bugge i LUKS.

Han forteller videre at det er fire nøkkelfaktorer som må oppfylles for å få et tilfredsstillende varemottak: Adkomst. Plassering. Utforming. Organisering av arbeidet.

Den nye standarden skal sørge for sikrere levering, både for personell og varer, samt ivareta helsen til de involverte bedre. Mange sjåfører sliter med ryggplager etter å ha dratt på tonnevis av varer. Når man da i tillegg ofte møter snø, is og fortauskanter, risikerer man at stabelen med varer velter og tusenvis av kroner går tapt. Temaer som sklisikring og hvor mye helling på løftelemmen som er forsvarlig (nesten ingen helling i det hele tatt) er også berørt i standarden.

- Mindre sykefravær

- De positive effektene av den nye standarden er mange, for eksempel når det gjelder HMS. Vi får en mer effektiv levering ved at man slipper å dra varene langt, noe som igjen vil redusere sykefraværet. I tillegg får bedriftene utnyttet bilparken bedre ved å redusere kø under levering, sier Heidi Christine Lund i LTL.

Mange med dårlige fasiliteter for varemottak har en jobb foran seg, og det kan koste noen kroner å utbedre forholdene. Men at alt skal endres med et knips, er det ingen som forventer. Bugge i LUKS håper imidlertid at standarden kan bidra til at verstingene lukes vekk raskt.

- Vi akter ikke med ett slag å nedlegge Norge. Dette er langsiktige mål, og vi vil få muligheten til å ikke godkjenne tegninger for nye bygg der varemottaket er for dårlig, sier Bugge.

- Sprengstoff

NLF-advokat Erik Rynning er spent på hvor mye bransjen selv er villig til å risikere for å overholde den nye standarden. Rynning lurer blant annet på om leverandørene er villige til å nekte å leveranser der forholdene er elendige. Problemstillingen er åpenbar. Om man ikke vil levere, kan kunden ta opp telefonen og finne en som vil.

- Dette kan virke tørt og kjedelig, men jeg tror det ligger ganske mye sprengstoff her. Det kan bli en del konflikter, sier Rynning.