Sparer 200 mill. på Ofotbanen

Næringslivet sparer 200 millioner kroner årlig på å frakte gods med Ofotbanen.

Publisert Sist oppdatert

 Disse oppsiktsvekkende tallene fremgår i en rapport som ble overlevert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nylig.

Rapporten «Banekorridoren for framtiden» - en analyse av samfunnsnytten av Ofotbanen er utarbeidet av SITMA AS. Den dokumenterer samfunnsnytten av Ofotbanens miljøvennlige transport av varer inn til landsdelen, og hvor viktig banen er blitt for eksport av fersk fisk fra en voksende oppdrettsnæring.

Transportåre

- Det som startet som en viktig transportåre for jernmalm er i dag en viktig forutsetning for næringsutvikling i Norge nord for Vestfjorden, sier Tore Nysæter leder i Ofotbanealliansen.

Ofotbanen har hatt en økning i godsmengden på 31% siden 2007. I samme periode har sjømateksporten med banen økt 217%. Ingen andre jernbanekorridorer i Norge har tilnærmet samme utvikling, og rapporten dokumenterer at Ofotbanen er den viktigste transportkorridoren for stykkgods mellom Sør- og Nord-Norge.

Sjømattransport

Containertrafikken mellom nord og sør på bane skaper en mernytte for næringslivet i hele Nord-Norge på 200 millioner kroner årlig sammenlignet med anvendelse av andre transportkorridorer og andre transportmidler.

Størst nytte av banekorridoren gjennom Sverige har sjømatnæringen som i begrenset omfang kan anvende annen transport. Av all fersk sjømat som i 2013 ble eksportert fra de tre nordligste fylkene gikk 46% med Ofotbanen.

25.000 vogntog

Ofotbanen sparer miljøet for store utslipp av klimagasser og ulykker. Bruken av Ofotbanen i dag tilsvarer 25.000 vogntog tur/retur Narvik-Oslo hvert år. Det gir 80.000 tonn CO2 i reduserte klimagassutslipp.

Utviklingen av Ofotbanen med bygging av krysningsspor ligger i Nasjonal transportplan. Rapporten dokumenterer at denne oppgraderingen bare er tilstrekkelig til å gi rom for økning i eksporten av malm.

Livsnerven

- Hvis Ofotbanen også i fremtiden skal være livsnerven til Nord-Norge må planene om dobbeltspor realiseres, sier prosjektleder i Ofotbanealliansen Åsunn Lyngedal.

Punktligheten på banen er lav som følge av høy kapasitetsutnyttelse (80%). Mellom 30 og 40% av togene til Narvik er mer enn en time forsinket. Dette har allerede ført til at dagligvarekjedene og andre har flyttet en del gods fra banen til vogntog.

Rapporten viser også at Ofotbanen med direkte og indirekte virkninger skaper 2100 arbeidsplasser i Narvikregionen, arbeidsplasser som har stor betydning for regionen.