Hovedfunnene i rapporten

Tilstandsbeskrivelse

• Analysen viser at det i 2017-2018 var om lag 400 nærskipsfartøy med norsk majoritetseierskap, som gikk i norske farvann. 60 prosent av disse var stykkgodsskip, mens 18 prosent var kjemikalietankere.
• Gjennomsnittsalderen på skipene i den definerte nærskipspopulasjonen er 24,5 år.
• Stykkgodsskip, som det er desidert flest av, ligger nær gjennomsnittsalderen for nærskipsfartsskipene som helhet. Oljetankere og multipurpose-fartøyer har høyest gjennomsnittsalder, mens gasstankere og RoRo lasteskip har lavest.

Rederienes planer om flåtefornyelse

• En svært høy andel av rederiene har planer om flåtefornyelse.
• Kun 18 prosent av rederiene har ikke planer om fornyelse.
• Rederiene legger i stor grad opp til å gå over til mer miljø- og klimavennlig fremdriftsteknologi.
• Tre fjerdedeler legger opp til å fornye i form av hybridteknologi.
• Kun 18 prosent legger opp til å fornye ved å bruke konvensjonell diesel.

Rederienes finansielle evne til flåtefornyelse

• Lønnsomheten i nærskipsfartsrederiene er svak.
• Gjennomsnittlig årlig egenkapitalrentabilitet var på knappe fire prosent for perioden 2003 til 2018.
• Intervjuer med banker foretatt i analysen viser at bankene nå legger betydelig vekt på klimarisiko ved tildeling av lån.
• Egenkapitalsituasjonen for gjennomsnittet av nærskipsfartsrederier er så svak at bankene ikke ønsker å utstede lån, og når det er tilfellet, vil det heller ikke være aktuelt for de offentlige virkemiddelaktørene.

Tre tiltak for å fornye flåten

• Innføre høyere avgift på landtransport.
• Øke offentlig finansiering for flåtefornyelse.
• Innføre utslippskrav for sjøtransport.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å

• Etablere et CO2-fond for skipsfarten uten å forverre konkurransevilkårene for skipsfarten sammenlignet med andre transportformer. Støtten brukes til å stimulere klimavennlige hybridløsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og naturgass.
• Øke rammene for maritime klimatiltak og teknologiutvikling – f.eks. gjennom ENOVA – dette som ledd i oppfølgingen av handlingsplan for grønn skipsfart.
• Etablere virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy, som elektriske, hybrid og biogassfartøy og hydrogen som energibærer.
• Utrede avgiftsfritak på hybrid og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.
• Bruke offentlige innkjøp som redskap til å stimulere til norsk grønn teknologiutvikling, og ved offentlige anskaffelser inkludere krav om HMS og arbeidsforhold i anbudet.
• Skape trygge og forutsigbare rammebetingelser for karbonfangst og lagring.
  Styrke Norges grønne konkurransekraft ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi - bl.a. gjennom å styrke miljøteknologiordningen og Enova.
• Gjeninnføre, eller kompensere fullt ut, fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG for godsog passasjertransport i innenrikssjøfart, samt for offshorefartøy, samt etablere infrastruktur for bunkring og satse på LNG som kjerneteknologi i overgangen mot nullutslippssamfunnet.

Les hele rapporten til Menon Economics her.