Flåtefornyelse:

Hovedfunnene i rapporten

Gjennomsnittsalderen på et norsk nærskipsfartsskip er 24,5 år. Hvis det var mer lønnsomhet i bransjen, ville rederne sannsynligvis også ha råd til  fornye flåten oftere enn de gjør. Med moderne skip, tjener alle - også miljøet.

Publisert

Tilstandsbeskrivelse

  • Analysen viser at det i 2017-2018 var om lag 400 nærskipsfartøy med norsk majoritetseierskap, som gikk i norske farvann. 60 prosent av disse var stykkgodsskip, mens 18 prosent var kjemikalietankere.
  • Gjennomsnittsalderen på skipene i den definerte nærskipspopulasjonen er 24,5 år.
  • Stykkgodsskip, som det er desidert flest av, ligger nær gjennomsnittsalderen for nærskipsfartsskipene som helhet. Oljetankere og multipurpose-fartøyer har høyest gjennomsnittsalder, mens gasstankere og RoRo lasteskip har lavest.

Rederienes planer om flåtefornyelse

  • En svært høy andel av rederiene har planer om flåtefornyelse.
  • Kun 18 prosent av rederiene har ikke planer om fornyelse.
  • Rederiene legger i stor grad opp til å gå over til mer miljø- og klimavennlig fremdriftsteknologi.
  • Tre fjerdedeler legger opp til å fornye i form av hybridteknologi.
  • Kun 18 prosent legger opp til å fornye ved å bruke konvensjonell diesel.

Rederienes finansielle evne til flåtefornyelse

  • Lønnsomheten i nærskipsfartsrederiene er svak.
  • Gjennomsnittlig årlig egenkapitalrentabilitet var på knappe fire prosent for perioden 2003 til 2018.
  • Intervjuer med banker foretatt i analysen viser at bankene nå legger betydelig vekt på klimarisiko ved tildeling av lån.
  • Egenkapitalsituasjonen for gjennomsnittet av nærskipsfartsrederier er så svak at bankene ikke ønsker å utstede lån, og når det er tilfellet, vil det heller ikke være aktuelt for de offentlige virkemiddelaktørene.

Tre tiltak for å fornye flåten

  • Innføre høyere avgift på landtransport.
  • Øke offentlig finansiering for flåtefornyelse.
  • Innføre utslippskrav for sjøtransport.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å

  • Etablere et CO2-fond for skipsfarten uten å forverre konkurransevilkårene for skipsfarten sammenlignet med andre transportformer. Støtten brukes til å stimulere klimavennlige hybridløsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og naturgass.
  • Øke rammene for maritime klimatiltak og teknologiutvikling – f.eks. gjennom ENOVA – dette som ledd i oppfølgingen av handlingsplan for grønn skipsfart.
  • Etablere virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy, som elektriske, hybrid og biogassfartøy og hydrogen som energibærer.
  • Utrede avgiftsfritak på hybrid og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.
  • Bruke offentlige innkjøp som redskap til å stimulere til norsk grønn teknologiutvikling, og ved offentlige anskaffelser inkludere krav om HMS og arbeidsforhold i anbudet.
  • Skape trygge og forutsigbare rammebetingelser for karbonfangst og lagring.
    Styrke Norges grønne konkurransekraft ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi - bl.a. gjennom å styrke miljøteknologiordningen og Enova.
  • Gjeninnføre, eller kompensere fullt ut, fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG for godsog passasjertransport i innenrikssjøfart, samt for offshorefartøy, samt etablere infrastruktur for bunkring og satse på LNG som kjerneteknologi i overgangen mot nullutslippssamfunnet.

Les hele rapporten til Menon Economics her.