Med arbeidstakerrettigheter og bærekraft på dagsordenen

Fairtrade Norge er en ideell organisasjon som jobber med å bygge kunnskap, spre informasjon og tilrettelegge for rettferdig handel i Norge. Vi møter Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og styremedlem Cecilie Kjeldsberg fra Kjeldsberg Kaffebrenneri.

Fairtrade Norge har i dag 30 lisenstakere og partnere som bruker Fairtrade-merket. Hva får disse bedriften til å bli medlemmer hos dere?

– Grunnleggende sett er det tre hovedårsaker til dette. For det første er disse bedriftene verdidrevne, de er opptatte av menneskerettigheter og bærekraft. For det andre går regelverksutviklingen stadig mer i retning av at det å overholde slike forpliktelser blir et krav (compliance). Sist, men ikke minst forlanger forbrukerne, innkjøpere, banker og finansinstitusjoner i økende grad at bedriftene kan dokumentere at de tar menneskerettigheter og bærekraft på alvor, forteller de to.

– Men det er jo flere merkeordninger enn Fairtrade ute i markedet?

– Ja, men på bakgrunn av en årlig undersøkelse blant forbrukere i tolv vestlige land er Fairtrade-merket både det som flest kjenner til (71 %) og det som har høyest tillit (86 %).

Nye regler – nye rammer 

I og med at Fairtrades hovedfokus er på arbeidsforhold og bærekraft på produsentleddet er det jo en risiko for at transportleddet «går fri». Her viser Kjeldsberg til at EU-direktivet EU Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) fra 2023. Det pålegger bedrifter å rapportere om sosiale og miljømessige forhold og risiko knyttet til deres forsyningskjeder. Det gjelder i første omgang for børsnoterte bedrifter. Men kravene vil etter hvert gjelde også mindre bedrifter. Som EØS-land omfatter direktivet norske bedrifter. Heller ikke logistikkbedrifter vil gå fri fra dette ansvaret.

Også den norske åpenhetsloven fra 2022 har blitt et viktig instrument for Fairtrade, understreker Faugli. Loven har som mål å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang på informasjon Med loven følger også en rapporteringsplikt.

Hva er levelønn?

– Begrepet levelønn står sentralt i deres arbeid med å fremme anstendige arbeidsforhold for bønder og arbeidere i Fairtrade-virksomheter. Hva er levelønn?

– Levelønn er en lønn som dekker de grunnleggende behovene for en person og tilhørende kjernefamilie. Den beregnes ut fra levekostnader i vedkommende land og region. Vi snakker om en lønn som gjør det mulig for personen å ha en brukbar bolig, kunne innta næringsrik kost og kunne sende barna på skolen. Dessuten må det være en lønn som kan gir mulighet for å opparbeide en liten økonomisk buffer.

– Vel og bra, men hvordan skal dette kontrolleres?

– Gjennom Fairtrade-systemet trekker vi også på et nett av inspektører, først og fremst via organisasjonen Flocert. De sjekker at kravene til levelønn etterleves, likeledes kravene til bærekraftig produksjon, forteller Faugli og Kjeldsberg.

Faugli forteller at blant annet Varner-gruppen har funnet ut at Fairtrades inspeksjonssystem gjør at konsernet selv slipper å stå for alle disse inspeksjonene. Det minsker byrden for Varner, selv om det ikke fratar dem ansvaret. Samtidig får Varner-gruppen trygghet om at kravene til å være en Fairtrade-bedrift overholdes.

Jeg lurer også på erfaringene med offentlige innkjøpere i Norge. 

– Når vi skreller vekk alle de fine frasene er det ikke slik at offentlige innkjøpere i Norge, gjerne begrunnet ut fra budsjettmessige hensyn, kun går for laveste pris?

– Vi ser heldigvis at endringer her er på gang. Oslo kommune har ved ett tilfelle i 2023 vektet etiske krav og bærekraftshensyn mye tyngre (50 %) ved offentlige innkjøp, og viser dermed vei for andre. Den nye loven om offentlige innkjøp har også blitt endret slik at vektleggingen av arbeidsforhold og menneskerettigheter har gått fra å være fra kan-krav til skal-krav.

Bærekraft og business

Når det gjelder sammenhengen mellom bærekraft og business trekker Faugli fram kakao som et eksempel. Økt tørke og klimaendringer har ført til mindre avlinger og til en tredobling av prisene de siste årene. Men det at kakaobønder ikke har hatt råd til å investere i nye og mer produktive kakaotrær er også en viktig grunn til prisoppgangen.

– Vi sørger via Fairtrade-systemet for at kakaobøndene har råd til å investere i nye kakaotrær, understreker Faugli.

– Prisene både på kaffe, kakao og andre råvarer bestemmes langt på vei på internasjonale råvarebørser. Hva med Fairtrade og levelønn når produktprisene faller drastisk?

– Fairtrade-organisasjonen ble dannet på 1980-tallet som reaksjon på et sterkt prisfall på kaffe. Drivkraften var å sikre at kaffebøndene fikk en anstendig inntekt.

– Men gjør ikke Fairtrade-kravene disse produsentene mindre konkurransedyktige?

Faugli kontrer ved å gi oss et eksempel fra blomsterimportøren Mester Grønn.

– Opplæring av de ansatte og ledelsen er en viktig del av prosessen for å bli en Fairtrade-bedrift. Når vi lærer opp og gjør arbeidere og ledelse blir disse bevisst på at forhold som barnearbeid, vold i nære relasjoner, lav lønn og manglende likestilling ikke er bra for arbeidsmiljøet. Således erfarte ledelsen på flere blomster-plantasjer og leverandører til Mester Grønn at både trivselen og produktiviteten steg markant etter opplæring og etablering av andre arbeidsnormer og mer bevissthet om likestilling.

– Apropos blomster. Er det ikke lite bærekraftig å produsere og flyfrakte blomster fra Kenya til Norge i forhold til for eksempel å kjøpe tulipaner fra nærliggende Nederland?

– Her går faktisk bærekraftsregnskapet i Kenya sin favør. En rapport viser at roser fra Fairtrade-gårder i Kenya har lavere klimautslipp enn roser fra Nederland. Hovedgrunnen er det høye fossile energiforbruket forbundet med dyrking av blomster i nederlandske veksthus.

Videre poengterer Faugli og Kjeldsberg at de i Fairtrade også er opptatt av forsyningssikkerhet. Det at bønder og andre slutter seg sammen i kooperativer bidrar til bedre organisering og leveransekapasitet. Bønder må få anstendig betalt for å dekke sine produksjonskostnader inkludert å kjøpe nye planter og dermed opprettholde produksjonen.

Kartlegging av risiko 

Fairtrade har også sitt eget system hvor typiske risikoer er listet opp, avhengig både av produkter og sted. For bananprodusenter i Dominikanske Republikk er man for eksempel særlig observant på om bananarbeidere kan være tvangsrekrutterte flyktninger fra Haiti. Fairtrade er opptatt av å sikre dem en ID og like rettigheter som andre arbeidere. Når det gjelder bomullsprodusenter fra Kina kan Fairtrade ikke sertifisere disse. Det bygger på at Kina ikke har organisasjonsfrihet, noe som er et krav hos Fairtrade.