I Larvik Havn jobbes det målrettet for å legge til rette for landstrøm til containerskip. Larvik Havn har i en årrekke hatt elektriske kraner for containerhåndtering. Dette betyr at mye av infrastrukturen er på plass, slik at etablering av landstrøm blir enklere. Foto: Larvik Havn KF.

Samarbeid i Oslofjorden sprer seg til Europa

Havnesamarbeidet «Utslippsfri Oslofjord» skal bidra til å forenkle overgangen fra fossile til fornybare drivstoff for rederier og andre kunder. Barrierer skal brytes i forbindelse med det grønne skiftet ved å tilby felles løsninger og ha en felles miljøpolitikk.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oslofjordens miljøtiltak

Et lite knippe eksempler på miljøsatsing i rundt Oslofjordhavnene de siste årene.

Utenriksfergene til DFDS

... benytter seg av landstrømanlegget på Utstikker II i Oslo, som åpnet i 2019. Color Lines cruiseferger - som går mellom Oslo og Kiel – fikk tilgang til landstrømanlegg i 2011. I Sydhavna kan sementbåtene til Heidelberg Cement koble seg til landstrøm. Dette ble etablert i år. Det neste, naturlige steget er å etablere landstrømanlegg for containerskip. Oslo havnestyre har nylig vedtatt å bygge landstrømanlegg for cruiseskip på Revierkaia på Vippetangen.

MS «Color Hybrid»

... er verdens største hybridferge og går mellom Sandefjord og Strømstad. På seilingen inn og ut av Sandefjordsfjorden går skipet på batteri.

ASKOs elektriske sjødronet

... døpt «Marit» og «Therese» hadde sin jomfrutur 3. oktober i år. Sjødronen gå mellom Moss og Horten.

9600 m2 solcellepanel

... på taket til et bygg Borregaards leier av Borg Havn på Øra i Fredrikstad. Den årlige energiproduksjonen på taket er 1,7 millioner kWh. Det som ikke forbrukes på havneterminalen selges ut på nett. Borg Havns nye landstrømanlegg stod ferdig i høst. Det kan levere 2x2 MW effekt.

Containerskip i 2023

Kristiansand Havn har vært en foregangshavn i Norge når det gjelder bruk av landstrøm. I 2014 sto landstrømanlegget til fergeterminalen klart. I tillegg til høyspentanlegget på fergeterminalen, har Kristiansand Havn gått til innkjøp av to mobile landstrømanlegg, som forsyner offshorefartøy med strøm fra land. Kristiansand Havn bygger nå landstrømanlegg for containerskip, som vil bli satt i drift i 2023. I september 2018 åpnet Kristiansand Havn Norges første landstrømsanlegg for cruiseskip. Stadig flere rederier ser verdien av å koble seg til anlegget, og forespørselen blir større for hver sesong.

I Larvik Havn

... jobbes det målrettet for å legge til rette for landstrøm til containerskip. Larvik Havn har hatt stort utbytte av samarbeidet mellom Oslofjordhavnene. Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling har vært avgjørende for Larvik Havns satsning knyttet til landstrøm for skip og ladeinfrastruktur for landstransport. Landstrømanlegget etableres i 2023.

Det helelektriske

... og etter hvert autonome, Yara Birkeland på vei fra Yaras fabrikk på Herøya til Breviksterminalen, som er eid av Grenland Havn IKS.

Intermodalt knutepunkt

Å flytte gods fra vei til bane og sjø er et viktig klimatiltak og hjelper transportsektoren å senke CO2-utslippet. Drammen havn er et intermodalt knutepunkt der biler og containere lastes direkte fra sjø til bane. I 2016 investerte Jernbaneverket 400 millioner kroner i ny jernbaneterminal på Holmen. To nye ankomstspor for heltog, planfri kryssing og fem nye spor med rampe for lasting av biltogene ble etablert.

- Kan vi klare å kutte utslippene i Oslofjorden med 85 prosent før 2030? undrer havnene Borg, Moss, Oslo, Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand, som står bak miljøsamarbeidet 'Utslippsfri Oslofjord'.

Seksjonsleder plan og miljø i Oslo Havn, Heidi Neilson, er leder for havnesamarbeidet.

Tidlig ute

Er du blant de som på en eller annen måte har fulgt havnevirksomhet i Oslofjorden de siste årene, er du sannsynligvis allerede klar kjent med at de kommunale trafikkhavnene har vært tidlig ute for å få miljøvennlige løsninger innen sitt virksomhetsområde. Sjøtransport er også den mest miljøvennlige transportmåten for gods.

- Havnene i Oslofjorden har alle ambisiøse klima- og miljømål hvor overføring av gods fra vei til den miljøvennlige sjøveien er helt sentralt. Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85 prosent innen 2030. Det skal vi lykkes med gjennom samarbeid og dialog i Oslofjorden og med de viktigste europeiske knutepunkthavnene, uttaler Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo Havn, i en pressemelding. Han er også styreleder i Norske Havner.

Samarbeid og konkurranse

- Hva kan Oslofjordhavnene lære av to amerikanske megahavner – Port of Los Angeles og Port of Long Beach - som konkurrerer intenst om å være størst og best? Undret Heidi Neilsen – og svarer selv:

-Svaret er, kanskje litt uventet, samarbeid og felles miljøløsninger. Resultatet er havnesamarbeidet 'Utslippsfri Oslofjord'. Visjonen er utslippsfri skipsfart i Oslofjorden - fra Kristiansand i det åpne sør til Oslo i det smale nord.

Heidi Neilson, Oslo Havns miljøsjef, ble inspirert etter et besøk i Los Angeles.

På studietur til Los Angeles i 2017 fikk Heidi Neilson, seksjonsleder plan og miljø i Oslo Havn, se hvordan de to rivalene og naboene intenst kappes om å være størst og best på passasjertall og godsvolum. Til sammen håndterer Port of Los Angeles og Port of Long Beach verdier for nesten fem hundre milliarder dollar i året og understøtter fem millioner amerikanske jobber.

Tok ideen med hjem

Havnedirektør Tore Lundestad og miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn viser fram det nye solcelleanlegget på 9600 m2. Årlig energiproduksjonen på taket er 1,7 millioner kwh. Det som ikke forbrukes på havneterminalen selges ut på nett. Foto: Vekst i Fredrikstad.

Neilson ble inspirert da hun på to viktige områder – miljø og sikkerhet - lærte at rivalene velger samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse. De amerikanske havnene er få og mektige og kan sette makt bak felles miljøkrav overfor rederiene. Investeringer i milliardklassen sørget for at de store containerskipene som anløper havnene i San Pedro-bukta kunne kobles til landstrøm allerede i 2014.

Kunne noe tilsvarende gjøres i Oslofjorden, hvor situasjonen er kompleks med flere havner med varierende størrelser og behov? Kunne det være et grunnlag for samarbeid i regionen – eller kanskje hver havn må løse miljøutfordringene selv?

Dialog

Da Heidi Neilson i samtale med containerrederiene som anløper Oslo havn, spør hva havna kan bidra med for at rederiene skal bygge om skipene til landstrøm, er tilbakemeldingen:

Å flytte gods fra vei til bane og sjø er et viktig klimatiltak og hjelper transportsektoren å senke CO2-utslippet. Drammen havn er et intermodalt knutepunkt der biler og containere lastes direkte fra sjø til bane. I 2016 investerte Jernbaneverket 400 millioner kroner i ny jernbaneterminal på Holmen. To nye ankomstspor for heltog, planfri kryssing og fem nye spor med rampe for lasting av biltogene ble etablert. Foto: Drammen Havn.

«Alle Oslofjordhavnene må tilby samme felles standard for landstrømanlegg».

Ideen til klimasatsprosjektet 'Utslippsfri Oslofjord' blir født, og to år etter Heidi Neilsons besøk i Los Angeles, signerte havnedirektørene for de sju største havnene i Oslofjorden en samarbeidsavtale om miljøarbeid.

Én felles standard

«Utslippsfri Oslofjord» skal spre kunnskap om potensialet for reduserte utslipp fra sjøtransport og dermed sette beslutningstager i stand til å gjøre grønne transportvalg. Klimagassutslippene skal kuttes med åttifem prosent innen 2030. Visjonen er en utslippsfri Oslofjord. 'Utslippsfri Oslofjord' skal ta posisjon som pådriver for det grønne skiftet og gjøre Oslofjordsamarbeidet til en mal for europeiske havnesamarbeid.

Et lokkende fremtidsbilde

Utslippsfri Oslofjord tilbyr et mulig framtidsbilde anno 2030:

Et utslippsfritt, stillegående plug-in hybridskip er klar for avreise fra Rotterdam Havn. Skipet er lastet med fire hundre fargesterke containere. Drivstofftankene er fylt med komprimert hydrogen.

Containerskipet kobles fra landstrømanlegget og kapteinen setter kurs mot Kristiansand havn. Her bunkrer skipet hydrogen.

Hybridskipet skal videre til Oslo, men kunne like gjerne stoppet i Borg, Moss, Larvik, Grenland eller Drammen havn. Oslofjordhavnene samarbeider om å tilby nullutslipp energikilder til utslippsfrie skip.

Skipet seiler nå lydløst mellom Verdens Ende og naturreservatet på Hvaler. Klimaavtrykket fra det fem tusen tonn tunge skipet er begrenset til små, søvndyssende bølgeskvulp mot fjæresteinene.

Digital infrastruktur gjør seilingen trygg og forutsigbar. Seilingsfarten tilpasses automatisk nærgående skip og optimaliseres i forhold til drivstoffbruk og ideell anløpstid».

Kapteinene på containerskipet og batteridrevne Color Hybrid, i rute mellom Sandefjord og Strømstad, gir hverandre et lydløst digitalt nikk på trygg avstand.

ASKOs sjødrone krysser fjorden mellom Moss og Horten, ubemannet. Kapteinen på det hydrogendrevne containerskipet hilser likevel på trygg avstand - av respekt og gammel vane. Ved inngangen til Drøbaksundet legger et batteridrevet sementskip - lastet med stein, sand og grus - seg i dragsuget bak containerskipet.

Ved energihavna – tidligere oljehavna – i Oslo strømmer fornybare drivstoff fra et tankskip inn i Ekeberghallene. Tankskipet får selv tilført biogass. Neste stopp er Nordsjøen med karbon fanget ved Klemetsrudanlegget.

Containerskipet legger til kai hos Yilport Oslo. Skipet kobles umiddelbart til land- og ladestrøm og skrur av motorene. Elektriske sjøkraner starter lossingen.

På nordsiden av Sjursøyautstikkeren har sementskipet lagt til kai. Skipet kobles til landstrøm, før grus, sand og stein pumpes med elektrisk kraft opp i sementsiloen. Fra sementsiloen pumpes tilslagsmaterialer over til Norcems betongfabrikk. Elektriske lastebiler frakter kortreist betong fra havna ut til nullutslipps byggeplasser i nærområdet.

Skipsfarten i Oslofjorden har kuttet utslippene med 85 prosent sammenliknet med 2009. Utenriksfergene seiler på fornybare energikilder. Lokalferger er elektrifisert for lengst. I løpet av fem til ti år vil de siste dieseldrevne skipene pensjoneres. Nullutslippsvisjonen er innen rekkevidde.

Med støtte fra Enova har Oslofjordhavnene etablert, eller er i ferd med å etablere, en rekke landstrømanlegg på én felles standard.

Lite brukt

Men – landstrømanleggene tas ikke i bruk av rederiene.

- De store hub-havnene i Europa, der vi henter varene som skal til Oslofjorden, må også ha landstrømanlegg for feederskip, sier rederiene.

For de europeiske megahavnene er det landstrøm til de store oversjøiske containerskipene, som anløper fra Asia lastet med 20.000 containerenheter, som vil utgjøre en forskjell i miljøregnskapet. Hvorfor skal havner som Rotterdam eller Hamburg investere i landstrømanlegg for feederskip?

Nå ser det ut til at de europeiske megahavnene også må legge til rette for landstrøm til feederskip.

Klar for 55

Klimapakken «Fit for 55» skal gjøre at EU når målene om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. En bærekraftig omstilling til netto null klimagassutslipp i 2050, innebærer at alle transportformer må bidra med utslippsreduksjoner.

Nye lovforslag fra EU sier at alle containerskip over fem tusen bruttotonn skal kobles til landstrøm ved europeiske havner innen 2030. Det inkluderer heldigvis feederskipene, som frakter containere mellom Europa og Oslofjorden.

Høsten 2022 oppsøkte Heidi Neilson sammen med noen andre fra «Utslippsfri Oslofjord» sentrale havner i Nederland og Belgia.

Lot seg overbevise

-Velg samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse. Vår løsning for landstrøm er velprøvd og klar til bruk. Sammen kan vi etablere en sømløs og velfungerende ladeinfrastruktur for feederskip i Nord-Europa i god tid før 2030, sa Neilson og hennes kollegaer til sine europeiske kolleger, i følge pressemeldingen.

ASKOs elektriske sjødrone «Therese» på vei ut fra Moss Havn med last. Bildet er fra jomfruturen 3. oktober. Foto: Moss Havn/WeMade.

Initiativet ble ønsket velkommen i Rotterdam, Antwerpen og Moerdijk havn - megahavner på størrelse med Port of Los Angeles og Port of Long Beach opplyser Neilson.

Nå jobber med å formalisere miljøsamarbeidet mellom Oslofjordhavnene og havnene i Hamburg, Rotterdam og Antwerpen. Avtalen skal slå fast når landstrøminfrastrukturen i samtlige havner skal være på plass – 2025 for Oslofjorden og senest 2030 for de europeiske havnene.

Barrierer brytes

Helelektriske, og etter hvert autonome, Yara Birkeland på vei fra Yaras fabrikk på Herøya til Breviksterminalen, som er eid av Grenland Havn IKS. Foto: Knut Brevik Andersen, Wilhelmsen Ship Service.

- Containerrederienes estimater viser at det koster to millioner kroner å bygge om ett skip til landstrøm. Rederiene er ikke villige til å ta den kostnaden. I samarbeid med en landstrømleverandør har vi derfor utarbeidet en alternativ løsning for landstrøm til containerskip, som kutter prisen til fem hundre tusen kroner, opplyser «Utslippsfri Oslofjord».

- Femti ulike containerskip legger til kai hos Yilport Oslo hvert år. Dersom kun femten skip, de som anløper hyppigst, bygges om til landstrøm, kan Oslo Havn kutte 90 prosent av utslippene på Norges største containerterminal, påpeker Heidi Neilson – og fortsetter:

I september 2018 åpnet Kristiansand Havn Norges første landstrømsanlegg for cruiseskip. Stadig flere rederier ser verdien av å koble seg til anlegget, og etterspørselen blir større for hver sesong. Kristiansand Havn har vært en foregangshavn i Norge når det gjelder bruk av landstrøm. I 2014 sto landstrømanlegget til fergeterminalen klart. I tillegg til høyspentanlegget på fergeterminalen, har Kristiansand Havn gått til innkjøp av to mobile landstrømanlegg som forsyner offshorefartøy med strøm fra land. Kristiansand Havn bygger nå landstrømanlegg for containerskip, som vil bli satt i drift i 2023. Foto: Kristiansand Havn.

- Utenriksferger, lokalferger og sementskip benytter allerede landstrøm i enkelte Oslofjordhavner. Landstrøm til containerskip vil være et stort gjennombrudd og avgjørende for å kutte nok klimagassutslipp. Målet er at det første containerskipet kobles til landstrøm ved en Oslofjordhavn i 2024. Innen 2025 skal ti containerskip benytte landstrøm.

Hva som må til

For å lykkes med bærekraftmålene trengs nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling, sier FN i bærekraftmål 17.

Grønn omstilling i skipsfarten er en evolusjonshistorie om samarbeid og konkurranse.

Askos elektriske sjødroner går allerede i skytteltrafikk mellom Moss og Horten. Asko faser ut varetransporten med lastebil gjennom Oslofjordtunnelen.

Yara Birkeland - et batteridrevet og autonomt containerskip - frakter gjødsel mellom Herøya og Brevik.

MS «Color Hybrid» sett fra Færder fyr. Color Lines MS «Color Hybrid» er verdens største hybridferge og går mellom Sandefjord og Strømstad. På seilingen inn og ut av Sandefjordsfjorden går skipet på batteri. Foto: Color Line/Ocotocopterfilm/Glenn Walmann.

Buksér og Berging (BB) er tidlig ute med å tilpasse seg lokale og internasjonale krav. I 2024 tar BB i bruk en elektrisk taubåt i Oslo havn med nok motorkraft til å trekke de største cruise- og containerskipene.

Fornybare drivstoff

Neste steg i evolusjonshistorien om utslippsfri skipsfart i Oslofjorden er en felles satsing på fornybare drivstoff til skip og landtransport, påpekes det.

Heidi Neilson og kollegene i Oslofjordhavnene vet at mange er skeptiske. Verken hydrogen, metanol eller ammoniakk ses på som realistiske erstatninger for diesel - av skeptikerne.

Oslofjordhavnene skal tilrettelegge for minst én grønn korridor i Oslofjorden i 2025.

I 2025 seiler det første containerskipet driftet av komprimert hydrogen fra Rotterdam til Oslo. Når skipet legger til kai og kobles til landstrøm er den første grønne korridoren i Oslofjorden en realitet.

Powered by Labrador CMS