Vedtatt: Norsk lønn i norske farvann

I dag kan utenlandsregistrerte skip og til dels skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) opererer i norske farvann med betydelig lavere lønnsnivå enn det som er vanlig i Norge. Det har medført urettferdig konkurranse og det blir det nå slutt på, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Like konkurranseforhold

– Dette er en viktig dag for norsk maritim sektor og arbeidslivet vårt. Med dette sikrer vi at arbeid til havs skal skje på norske vilkår, med rettferdig lønn og like konkurranseforhold, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Lovendringene innebærer at:

• Innenriksfart: Allmenngjøringsloven skal gjelde for lasteskip og cruiseskip som opererer mellom norske havner. Dermed kan fagforeninger kreve at tariffavtaler blir allmenngjort for alt mannskap, uavhengig av nasjonalitet.

• Offshore: Det innføres krav om norske lønnsvilkår på skip som yter tjenester til næringer til havs – som petroleum, havbruk, havvind, havbunnsmineraler og karbonfangst. Det er rettighetshaverne som får ansvaret for å sikre at lønnsforholdene oppfylles.

– Vi har sett at det har utviklet seg et lønnsgap mellom arbeid på sjø og på land. Nå lukker vi dette gapet. Norsk næringsvirksomhet skal skje på norske vilkår – også på havet, sier fiskeri- og havministeren.

Hareide: - Svekker Norge som sjøfartsnasjon

Norges Rederiforbund er ikke fornøyd med endringen og mener vedtaket vil svekke Norge som sjøfartsnasjon.

- Forslaget om norsk lønn til utenlandske sjøfolk vil ikke kunne kontrolleres effektivt, er i strid med EØS-avtalen, og er en gavepakke til internasjonale konkurrenter. Når næringen påføres ekstrakostnader av myndighetene ett sted, må kostnadene tas ned et annet, og konsekvensen kan bli at norske sjøfolk settes på land, stikk i strid med regjeringens uttalte mål. Taperne av vedtaket blir norske sjøfolk, norsk skipsfart, norsk maritim næring og Norge som sjøfartsnasjon, sier Knut Arild Hareide, adm.dir. i Norges Rederiforbund.

Forbundet mener lovendringen er mangelfullt utredet og har en rekke konsekvenser for skipsfarten, kystnær industri og norsk konkurransekraft. Rederiforbundet peker også på at  Sjøfartsdirektoratet bekrefter at de ikke har mulighet til å kontrollere utenlandske rederiers etterlevelse av loven.

- Forslaget gir norsk lønn til utenlandske sjøfolk som verken bor eller oppholder seg i Norge, eller utsettes for norsk kostnadsnivå. Norsk maritim næring trenger konkurransedyktige vilkår, flere norske sjøfolk og likebehandling av norsk skipsfart med internasjonale konkurrenter. Dette vedtaket bidrar til det stikk motsatte, øker sannsynligheten for at norske sjøfolk settes på land, skaper usikkerhet, og svekker konkurransekraften til næringen gjennom å omfordele den til internasjonale konkurrenter, sier Hareide.

Vedtaket rokker ikke ved flaggstatsprinsippet – det er fortsatt flaggstaten som regulerer skipets sikkerhet og bemanning og anses som et lovlig og forholdsmessig tiltak innenfor EØS-avtalen.

– Mer attraktivt for unge

– Norsk maritim kompetanse og erfaring er i verdensklasse. Med dette gjør vi det også mer attraktivt for unge å velge sjøen som karrierevei. Vi skal være en sjøfartsnasjon – men vi skal også være en hav- og kystnasjon som står opp for rettferdighet og norske verdier, sier Sivertsen Næss.

Endringene i allmenngjøringsloven trer i kraft 1. juli. Endringer i petroleumsloven og øvrig sektorlovgivning trer i kraft 1. januar 2026.