PÅDRIVER: - For NLF er de grunnleggende målene nå de samme som da vi ble stiftet i 1935, sier adm. direktør Knut Gravråk.Foto: Glenn Lund
– I
90 år har NLF stått på barrikadene for norske lastebileiere. Vi har vært en
tydelig stemme for næringen – både i møte med politikere, myndigheter og
samfunnet. Det er en arv vi er stolte av, og en rolle vi skal fortsette å fylle
i tiårene som kommer, sier administrerende direktør Knut Gravråk.
På årsmøtet griper vi fatt i forbundsleder Tore Velten, som har sittet på toppen av den norske lastebilpyramiden siden 2016. Han kan fortelle om en svært potent 90-åring der medlemsbedriftene har spit en avgjørende rolle i nasjonsbyggingen fra mellomkrigstiden og frem til i dag. Og jobben er ikke ferdig.
- Vårt slagord er som kjent "Uten lastebile stopper Norge"
Fra hest til bærekraft
NLFs
historie går hånd i hånd med utviklingen av norsk veitransport. Fra de første
vognmennene som med hest og kjerre kjempet seg frem på dårlige veier, til
dagens moderne vogntog med avansert teknologi og stadig mer grønne drivlinjer,
har forbundet vært en sentral aktør og pådriver i utviklingen av næringen.
Forbundet ble grunnlagt i 1935 som en respons på det
uregulerte og kaotiske transportmarkedet etter depresjonen. Siden den gang har
NLF vært en drivkraft i politiske prosesser, bekjempet sosial dumping, løftet
trafikksikkerheten og miljøhensyn, og styrket yrkesstoltheten gjennom
prosjekter som "Kollegahjelpen", "Følg Drømmen - ikke strømmen" og "Venner på vegen".
NLFs historie
Gjennom 90 år har Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) kjempet for rettferdige rammevilkår, høyere
sikkerhet, miljøansvar og yrkesstolthet i næringen. Historien
om NLF begynner allerede før forbundet ble etablert.
Allerede i
1900 rullet Norges første registrerte lastebil ut på veiene – eid av Schous
Bryggeri i Christiania, og brukt til øltransport. Frem til 1920-årene gikk
utviklingen raskt, lastebilen tok over for hest og kjerre, til tross for stor
motstand.
Etter
depresjonen i 1929 ble transportnæringen preget av kaos. Arbeidsledige kjøpte
utrangerte biler og kastet seg inn i markedet uten regulering, noe som førte
til vill konkurranse og lave priser. I dette bakteppet ble NLF etablert 23.
mars 1935 – med et tydelig mål: Å få ervervsmessig transport under offentlig
kontroll.
Motstand, okkupasjon og gjenoppbygging
Andre verdenskrig satte
også sitt preg på NLF. Under okkupasjonen ble lastebiler beslaglagt, og
reservedeler var nærmest umulig å få tak i. Forbundet ble presset under jorden,
men fortsatte å jobbe i det skjulte. I 1944 utga NLF sitt medlemsblad «Lastebilen»
i strid med forbudet, og forberedte seg på en ny tid etter krigen.
Etter 1945
ble knottdrevne lastebiler gradvis faset ut, og næringen ble gjenreist. NLF var
med på å danne den internasjonale transportorganisasjonen IRU i 1948, og
startet arbeidet med internasjonalt samarbeid.
Politisk
påvirkning og sterke aksjoner
På 1950- og 60-tallet sto NLF i spissen for
flere viktige politiske gjennomslag. I 1951 ble «luksusskatten» på lastebiler
fjernet, og i 1960 fikk NLF enerett til å selge TIR-carneter i Norge – en
viktig funksjon i internasjonal transport.
Forbundet
har aldri nølt med å bruke aksjoner for å bli hørt. I 1971 ble all
NLF-transport stanset i protest mot Vegvesenets manglende dialog. I 1981 samlet
hele 1 500 lastebiler seg i Oslo for å demonstrere utenfor Stortinget mot økte
dieselpriser og nye avgifter. NLF har gjennomgående hatt evnen til å samle
næringen når det virkelig gjelder.
Informasjon og synlighet
NLF har også brukt
mediene effektivt. I 1983 rullet en omfattende kampanje i riksaviser for å
fremme forståelsen for næringens rolle og utfordringer. Transportutstillinger,
som «Last & Bil» fra 1986 og den store Transportmessen fra 2009 og utover,
har bidratt til å vise fram næringens utvikling og profesjonalitet.
Med nettstedet Lastebil.no i 2000
fikk forbundet en ny kanal ut til medlemmene og allmennheten. Dette styrket
kommunikasjonen i en tid der digitalisering ble stadig viktigere.
Sikkerhet, miljø og sosialt ansvar
NLF har vært en pådriver
for økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsvilkår. I 1995 ble Kollegahjelpen
etablert – et unikt tiltak for sjåfører som har opplevd ulykker og traumatiske
hendelser. Samme år ble Kvalitet og miljø på veg (KMV) lansert, et verktøy for
HMS og kvalitetssikring.
Kampen mot
sosial dumping fikk høy prioritet på 2000-tallet, og i 2015 ble det innført
lovfestet minstelønn for alle sjåfører i Norge – et krav NLF hadde frontet
lenge.
Miljøengasjementet
har også vært tydelig. Allerede i 1997 ansatte NLF sin første miljøkonsulent,
og i 2016 satte forbundet i gang tester med syntetisk biodiesel. Euro
VI-lastebiler har satt en ny standard for lave utslipp, og i 2015 ble det
bekreftet at de er langt renere enn nye dieselpersonbiler.
Moderne og handlekraftig
I dag er NLF en sentral
aktør både nasjonalt og internasjonalt. Forbundet har etablert et fast
EU-kontor og deltar i påvirkningsarbeid gjennom Nordic Logistics Association.
Med kampanjer som "På riktig side" og skoleprogrammet "Venner på
vegen", viser NLF ansvar både for sikkerhet, omdømme og rekruttering.
–
Transportnæringen står foran enorme endringer når det kommer til teknologisk
utvikling og klimakutt. Samtidig er de
grunnleggende målene de samme nå som da forbundet ble stiftet i 1935: Like
konkurransevilkår og trygghet for de som lever av å kjøre lastebil, sier
Gravråk.
For historiebøkene
Jubileet
markeres med et utvidet landsmøte på Storefjell Høyfjellshotell 12.–15. juni,
hvor hele NLF-fellesskapet samles til faglig påfyll og sosiale opplevelser.
Dette blir mer enn en ren jubileumsfeiring – landsmøtet er en viktig møteplass
for hele næringen, med politiske debatter, fagseminarer, jubileumsaktiviteter
og ikke minst en anledning til at medlemmene sammen former forbundets vei
videre.
–
For meg representerer landsmøtet hjertet av medlemsdemokratiet i NLF. Det er
der medlemmene får si sin mening og sammen bestemme retningen videre. I år blir
det ekstra spesielt, fordi vi også skal feire 90 år med transporthistorie, sier
Gravråk.
Han
påpeker videre at forbundet vil løfte viktige politiske saker på landsmøtet
hvor blant annet behovet for styrket kontrollvirksomhet, økt trafikksikkerhet
og rammebetingelser som gjør det mulig å drive seriøst.
– Skal Norge ha en bærekraftig transportnæring, må det
lønne seg å gjøre ting riktig, påpeker Gravråk.
FØRST UT: Norges første registrerte lastebil, innkjøpt av Schous Bryggeri i Oslo i mai 1900
Blant hovedsakene som ventes å dominere landsmøtet er:
- Like konkurransevilkår
- Bærekraftig transport
-
Trafikksikre og effektive veier
Faglig fordypning
Et av høydepunktene under jubileumsmøtet er fagdagene,
hvor deltakerne kan velge mellom parallellsesjoner, inspirerende foredrag, kurs
og panelsamtaler. Deltakerne får mulighet til å sette sammen sitt eget
fagprogram basert på egne interesser og behov.
Det
faglige innholdet retter seg både mot daglig drift, strategi og utvikling, med
fokus på å gi praktiske verktøy og kunnskap som kan tas direkte med tilbake til
virksomheten. Det vil bli gitt konkrete råd om hvordan bedrifter kan styrke
rekrutteringen i et krevende arbeidsmarked, samt nyttige tips om
arbeidsavtaler, finansiering, valg av drivlinje, kundeavtaler og
sertifiseringer.
En sprek 90-åring
I dag står NLF som en moderne,
handlekraftig organisasjon med påvirkning både nasjonalt og internasjonalt,
blant annet gjennom sitt eget EU-kontor og samarbeid i Nordic Logistics
Association.
Forbundet har ikke bare vært næringens vaktbikkje, men også en
visjonær aktør i spørsmål om grønn omstilling, rekruttering og digitalisering.
– Det er
lett å snakke om kjøretøy og teknologi, men det er menneskene bak transportselskapene
og rattet som utgjør ryggraden i norsk transport. Vårt jubileum handler først
og fremst om å hedre lastebileierne som tar risikoen, driver seriøst og skaper
arbeidsplasser – og selvsagt deres sjåfører som hver dag får hjulene til å
rulle, sier Gravråk.
NLF STIFTET 23. MARS 1935: Første rekke fra venstre: Edvin N. Juvik, Bergen, Frithjof Kristiansen, Oslo, Rolf B. Børresen, Oslo, Trygve Storm, Oslo og Inge Breistrand, Trondheim.
Bakre rekke fra venstre: Eilert K. Bolstad, Bergen, Erling G. Lund, Drammen, Ole Olsen, Hamar, Elias Muri, Ålesund, Kristian Andersen, Tønsberg, Carl Buraas, Fredrikstad og Herman Ruud, Oslo.
FØRSTE KVINNELIG SJÅFØR: Ruth Hansine Strifeldt Gustavsen, første kvinnelige trailersjåfør i norge Foto: privat
VETERANER: Utengen Transport markerte sitt 100 års jubileum i fjor, og har egen utstilling av Mercedes Benz 1954 modell Chevrolet 1928-modell.
1935 CHEVROLET: Slik så en vanlig lastebil på norske veier ut da NLF ble stiftet i 1935
NÅTIDENS BILER: Transportnæringen står midt i en stor omstilling. Fossile drivlinjer fases ut til fordel for nullutslippsbiler – som denne toppmoderne elektriske lastebilen fra Ruuds Transport.
