SMULDRER OPP: Statens vegvesen har solid kompetanse innen planlegging og utbygging av vei, her representert ved byggeleder Helge Thorsby (i midten) og prosjektleder Erik Furuseth (til høyre), som står sammen med Kjell Vestland fra Veidekke. Artikkelforfatteren mener det er uheldig at denne kompetansen nå fordeles på 11 regioner.
SMULDRER OPP: Statens vegvesen har solid kompetanse innen planlegging og utbygging av vei, her representert ved byggeleder Helge Thorsby (i midten) og prosjektleder Erik Furuseth (til høyre), som står sammen med Kjell Vestland fra Veidekke. Artikkelforfatteren mener det er uheldig at denne kompetansen nå fordeles på 11 regioner. (Braata, Espen)

Vi får 12 Vegvesen i Norge!

ERLING SÆTHER: Tro det den som kan, men Norges desidert dyktigste planleggings- og utbyggingsmiljø i samferdselen stykkes opp fra en til tolv deler fra 2020.

Om artikkelserien:

ERLING SÆTHER: er en nestor i norsk
transport- og logistikkbransjen. I fjor gikk
han av som næringspolitisk direktør i NHO, og har sammen med Hans Kristian Haram, Roger Kormeseth og Geir Berg startet selskapet Flowchange.
Sæther tar i hver utgave av Moderne Transport opp et aktuelt tema og belyse det fra sitt ståsted.

Erling Sæther, Flowchange. Bilde: www.gudim.no

Dette gjøres bare for å finne fornuftige oppgaver til fylkeskommunene og senere de elleve regionene vi får. Det startet med den såkalte forvaltningsreformen i 2010 hvor vegvesenet måtte gi fra seg 60 prosent av riksveiene til fylkesveier. Med det øvrige fylkesveinettet fikk fylkene da ansvaret for 44.000 km veger mens riksvegnettet ble redusert til 10.000 km. Fortsatt skulle Statens vegvesen ha «sams vegadministrasjon» for begge vegnettene, men rapportere til to forvaltingsnivåer.

På den måten ble et svulmende byråkrati unngått. Det enhetlige profesjonelle planmiljøet ble beholdt. Det var Senterpartiet i Stoltenberg-regjeringen som presset den reformen gjennom, etter min mening bare for å gi fylkeskommunene fornuftige oppgaver, et forvaltingsnivå som knapt har livets rett.

Oppsvulmet byråkrati

Så kom regionreformen. Den endte før sommerferien i år med elleve fylkesregioner. For å få reformen gjennom måtte staten lokke regionpolitikerne i fylkene med nye arbeidsoppagver. Ansvaret for vegene er en slik oppgave og dermed er det vedtatt at Statens vegvesen skal rives opp slik at vi fra 2020 får 11 fylkesvegvesen i tillegg til det statlige vegvesenet.

Om lag 1700 årsverk fordelt på 4000 personer har jobbet med fylkesvegsaker, ifølge Vegdirektoratet. Hvor mange årsverk som skal flyttes er ikke kjent, men et par tusen blir det nok. I tillegg må 11 ledelsesbyråkrati bygges opp, må vite. Faren er til stede for at vi får et enormt byråkrati hvor resultatet blir et oppsplittet kompetansemiljø i tillegg til en oppblåst konsulentbransje.

Dystre erfaringer

Fylkene har som kjent ansvaret for kollektivtrafikken. Da fylkene bygget opp sine samferdselsavdelinger ble de større enn trafikkledelsen i de regionale busselskapene til sammen. Fylkeskommunene skulle jo være best i klassen på mange områder. Om ett fylke hadde et billettsystem, skulle nabofylket i alle fall ikke benytte det samme. Resultatet er at vi har 20 forskjellige takstsystemer i landet. Det er nesten umulig å kjøpe seg en reisebillett gjennom flere fylker.

Staten bruker derfor mye ressurser på å lage én felles reiseinformasjonsdatabase (EnTur) med mulighet for å kjøpe billetter. De reddes av internettet og app-utviklingen, men etter min mening burde staten i utgangspunktet pålagt fylkeskommunene denne samordningen.

Faren er til stede for at vi får en sann uorden og forskjellige standarder, planer og prioriteringer også når det gjelder veinettet i Norge.

Dette bærer galt av sted. Vi trenger ikke tolv vegvesen i et land med 5 millioner innbyggere.

SMULER IGJEN: Kartet viser det gjenstående riksvegnettet på 10 000 km etter at det meste av riksvegnettet ble overført til fylkene (grå linjer)
Til toppen