Kostbar lunsjpause

Krig om matpausen i Havne-Norge.

Publisert Sist oppdatert

Å spise lunsj sammen er naturligvis godt for arbeidsmiljøet blant de ansatte, men spørsmålet er om det i noen tilfeller er fornuftig å øke fleksibiliteteten.

En rekke havnesjefer setter spørsmålsstillingen på dagsorden og har sett seg lei på at havnearbeideren står på retten til å ha felles lunsjpause. Vi viderebringer et leserinnlegg som sto på trykk i Aftenposten torsdag:

Verdens dyretse lunsj

Hvis vi sender en container med skip i stedet for med lastebil, sparer vi miljøet for mye CO2. Vi jobber for å gjøre den miljøvennlige sjøveien mest mulig attraktiv. Et av de største hindrene er tariffavtalen til de rundt 330 laste- og lossearbeiderne i Norges Transportarbeiderforbund (NTF). Avtalen gir dem fortrinnsrett til å laste og losse skip i offentlige havner. Måten avtalen praktiseres på, skaper problemer kysten rundt.

I Oslo havn har laste- og lossearbeiderne verdens dyreste lunsj. Det skyldes at de ifølge tariffavtalen kan kreve å ha pauser samtidig. Seks ganger i døgnet står derfor alt arbeid på terminalen stille. Laste- og lossearbeiderne har fått tilbud om 19 prosent gjennomsnittlig lønnsøkning når de jobber kontinuerlig, altså med pauser etter hverandre i stedet for samtidig. Dette har de avslått.

Og havnens naboer lider for dette: Pausene fører til at mer arbeid må utføres på natten. Effektiviteten i havnen ville kunne økes med opp til 25 prosent dersom laste- og lossearbeiderne jobbet kontinuerlig. I Oslo tjener de i snitt 600.000 kroner i året og arbeidstiden er i snitt 28,5 effektive timer i uken.

I Risavika havn blir lasting og lossing utført av arbeidere i fagforbundet Industri og Energi. Transportarbeiderforbundet har krevd fortrinnsrett til dette arbeidet. Den faste tvistenemnda mellom NHO og LO har kommet frem til at Risavika er en privat havn og at bruken av organisert arbeidskraft i havnen ikke er i konflikt med fortrinnsretten til de NTF-organiserte havnearbeiderne. NTF svarer med trusler om boikott og sympatiaksjoner. En beregning Risavika havn har gjort, viser at en overgang til NTFs tariffavtale vil øke utgiftene knyttet til laste- og lossearbeidet med rundt 30 prosent. Saken står nå for domstolene.

Det er legitimt at laste- og lossearbeiderne utøver sine rettigheter som tariffpart og rettighetshaver, men vi mener det er grunn til å stille spørsmål om måten man utøver sine partsrettigheter på er i tråd med anerkjente prinsipper i 2013. I et moderne samfunn er det uakseptabelt at man motarbeider produktivitetsgevinster ved å utnytte fortrinnsretten.

Løsningene må ligge i mer effektive avtalevilkår i tråd med samfunnsutviklingen som også sikrer laste- og lossearbeiderne sikkert arbeid i tråd med motivene fra 70-tallet. For å få det til, ber vi om
støtte gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, LO og NHO.

Leserinnlegget er skrevet av/på vegne av:

Anne Sigrid Hamran, Oslo Havn

David Ottesen, Risavika Havn

Kurt Ommundsen, Risavika Terminal

Christian Amundrød, Unifeeder

Marit Vårdal, Maersk Line

Toralf Ekrheim, Nor Lines

Arne Jakobsen, NCL

Chris Halligan, Sjursøya Container Terminal

Knud Vagn Nielsen, Oslo Container Terminal

Fraktefartøyenes forening

Norsk Havneforening

KS Bedrift Havn

NHO Logistikk og Transport

 

 

______________