Standarden er satt på lageret

HØVIK: - Hørt om reolstandarden NS-EN 15635? Ikke, da er du ikke alene. I disse dager jobbes det iherdig for å gjøre den europeiske normen velkjent hos norske lagerbedrifter.

Publisert Sist oppdatert

Det er verdt å merke seg at vi snakker om en norm og ikke en lov. I det ligger det at en lagerbedrift ikke er tvunget til å følge normen, men at bedriftsledelsen kan få et aldri så lite forklaringsproblem dersom uhellet skulle være ute.

Den europeiske normen, som er godkjent av CEN (European Comittee for Standardization), ble vedtatt i slutten av 2008 og ble publisert i august 2009. Som medlem i CEN må Norge forholde seg til de nye Europa-standardene. Den nye reolstandarden vil i praksis derfor erstatte de nordiske lagerstandardene som ble innført i 1993 (NS-INSTA 250-253). I forhold til den nordiske normen for kontroll av reoler, er det en rekke innstramninger.

Fargekoding

Blant annet er det innført et fargekodingsystem som indikerer alvorlighetsgraden på reolskaden.

- Når en en reol får rød merkelapp er det fare på ferde. Da må reolen tømmes omgående og den må utbedres før den kan tas i bruk igjen. Får reolen grønn eller gul merkelapp er skadene på reolen mindre alvorlige, forklarer Steinar Kastum, leder for ettermarkedsavdelingen i Constructor.

Kastum forteller videre at normen stiller krav til opplæring av egne ansatte, at det utpekes en egen person som skal være sikkerhetsansvarlig for reoler (gjerne en annen enn bedriftens verneombud), samt at det gjenomføres en risikovurdering og fastlegging av egne HMS-rutiner. I tillegg fastsettes det egne inspeksjonsprosedyrer for skadeklassifisering. Sistnevnte punkt innebærer blant annet at det skal være felles fremgangsmåte for interne og eksterne kontroller og at bedriften må ha egnede reservedeler til reolene.

Informasjonen må ut

Høvik-selskapet er trolig det kompetansemiljøet i Norge som har satt seg best inn i den europeiske normen, blant annet har Construcotr lagt ned nitidig arbeid med å oversette normen til norsk og å gjennomføre informasjonsarbeid.

- Mitt inntrykk er at den nye normen fortsatt er ganske ukjent blant norske bedrifter. Blant annet informerte jeg om normen hos NOORSI (Norsk Organisasjon for Sikkerhetskompetanse) 10. mars og denne måneden har vi gitt Arbeidstilsynet en innføring i den nye normen, forklarer Kastum.

Forståelse av belastning

Selv har han jobbet i Costructor i ni år, de siste fire som sikkerhetsleder. Han har merket en klar forbedring i HMS-arbeidet.

- HMS-fokuset har blitt mye sterkere, og man har også blitt flinkere til å bruke arbeidsmiljøloven preventivt. Den nye normen er også et godt steg i riktig retning. Det stilles større krav til bedriftene der det blant annet vil etterlyses dokumentasjon på reolsystemet og at de ansatte har fått tilstrekkelig opplæring, for eksempel kompetanse til å lese belastningsskjemaer og dermed forstå hvor mye en reolseksjon tåler. Knekklengde, fra gulv til første bærejern, er noe som er svært viktig å ha en forståelse for. Jo lengre knekklengde, jo mindre kan man stable på reolen, sier Kastum.

En ny norm er én ting, en ganske annen er håndhevingen.

- Regelmessige kontroller er vitkig, men minst like viktig er at de ansatte varsler ifra hvis reoler blir skadet. Premiering eller andre incentivordninger kan være en vei å gå, mener han.