AMBISJONEN: Kopstad godsterminal slik Oslofjord Logistikk ser det for seg, med både multimodal jernbaneterminal og tømmerterminal samt store lagerbygg og -terminaler.

Kopstad-terminal kan gi stor samfunnsnytte

HORTEN: En planlagt godsterminal på Vestfoldbanen kan gi en verdi på rundt tre ganger den offentlige budsjettinvesteringen.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mellom Holmestrand og Horten, inneklemt mellom E18 og nye Vestfoldbanen, ligger et stort og planert grusområde, på en tomt som totalt er på 400 mål. Her på Kopstad ønsker Oslofjord Logistikk AS jernbanebasert anlegg som et logistikksenter. Ambisjonene er å skape et knutepunkt, sammen med samarbeidspartnere innen gods, service, logistikk, resirkulering og så videre.

STORT OMRÅDE: Slik kan Kopstad se ut ferdig utbygget, beliggende midt mellom E18 og nye Vestfoldbanen. Her blir plass til både hensettingsspor, vaskeanlegg og verksteder for tog.

Nylig fremla Multiconsult en samfunnsøkonomisk analyse utført av Multiconsult, som viser at prosjektet potensielt har stor positiv samfunnsøkonomisk verdi. Den nye terminalen antas å gi en besparelse for vareeiere og godsoperatører på om lag 2,3 milliarder kroner, neddiskontert over en periode på 40 år. Etter at samfunnets samlede investeringer og virkninger for øvrig (avgiftsvirkninger, vedlikeholdskostnader, utslipp og skattefinansieringskostnader) trekkes fra, har prosjektet en netto nåverdi (NNV) på 1,6 milliarder kroner.

– Det er sjelden vi ser slike tall i en godsanalyse. Det er nesten uhørt gode tall for et slikt prosjekt, sa Kai Halvorsen i Multiconsult da han fremla resultatene fra analysen under et seminar i Horten i midten av juni.

Får igjen tregangen

Den lave offentlige andelen av kostnadene fører til at netto nåverdi per statlig budsjettkrone (NNB) blir vesentlig bedre enn om hele godsterminalen var offentlig finansiert. NNB er beregnet til 3,16. Selv med kapitalkostnadstillegg forblir NNB høy på 2,48.

Blant de store fordelene er at Kopstad representerer en mulighet for å frigjøre arealer andre steder, der alternativverdien er større enn på Kopstad. Jernbanefunksjoner som i dag opptar sentrumsnære og verdifulle arealer, vil kunne flyttes hit.

En godsterminal på Kopstad har vært planlagt siden 2008. En slik terminal vil kunne gi positiv effekt for næringsutviklingen i Horten og Holmestrand syd, og det snakkes om at en etablering vil kunne gi mellom 200 og 400 arbeidsplasser.

Blant vareeierne som synes at en godsterminal på Kopstad vil være interessant, er Asko, som med sitt nye sentrallager i Sande har en solid tilstedeværelse i regionen. Asko jobber hele tiden hardt for å redusere sine klimautslipp, og å få enda mer gods på skinner er en naturlig del av det.

JOBBER FOR TERMINAL: Logistikksjef i Asko Bjarte Engen Grostøl (til venstre), og styreleder i Oslofjord Logistikk Petter Eiken håper begge at Kopstad-terminalen blir realisert.

– To jernbaneterminaler å sende gods fra på Østlandet er bedre enn én. Med en terminal på Kopstad, kan varene våre som skal fraktes med tog til Bergen, helt slippe turen via Oslo og Alnabru, sier Bjarte Engen Grostøl, logistikksjef i Asko.

Kan avlaste E6

Han påpeker også at utbygging av logistikkfasiliteter på vestsiden av Oslofjorden vil kunne redusere trykket på E6 gjennom Østfold.

– Får vi flyt på importen vår på vestsiden av Oslofjorden, slipper vi å belemre østsiden med trailere, sier Grostøl, som også sitter i styret til Oslofjord Logistikk.

Ideen om å utvikle en godsterminal på Kopstad kom så tidlig som i 2006, og området ble regulert til godsterminal i 2013. Terminalen ligger tett opp mot Vestfoldbanen og til E18, med korte avstander til havner i både Drammen, Horten og Larvik. Det har vært jobbet både mot vei- og jernbanemyndighetene for å sikre god tilkobling til nytt dobbeltsporet jernbane og et nytt toplanskryss på Helleland for å sikre tilfredsstillende veiadkomst.

Styreleder i Oslofjord Logistikk, Petter Eiken, forteller at realisering en jernbaneterminal nå først og fremst trenger politisk vilje og gjennomføringskraft.

– Det vi trenger for å få til en jernbaneterminal er politisk vilje. Men vårt prosjekt er ikke avhengig av at det kommer skinner på Kopstad. Vi begynner fra høsten å utvikle logistikkbygg på den østlige delen av området, og da vil vi få en sterkere økonomisk ryggrad selv, sier han til MT.

Han understreker at Oslofjord Logistikks utvikling av området, ikke isolert sett er avhengig av at det bygges en jernbaneterminal, og at på kort sikt vil en ren lastebilbasert terminal ganske sikkert være mer lønnsomt for selskapet.

Men Oslofjord Logistikk ønsker bygge opp om miljørettet transport både for godshåndtering og for serviceaktiviteter med jernbanerelatert virksomhet i et samspill med både vei og sjø. Anlegget skal betjene gods og varestrømmer samt verksted, vedlikehold, togparkering og lageraktiviteter for virksomheter med tilknytning til jernbane. Ambisjonen er også å legge til rette for sirkulærøkonomisk virksomhet blant annet i form av avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk.

Strid om avgreninger

Antall avgreningsspor fra Vestfoldbanen er blant detaljene som foreløpig er uavklart.

Eiken legger ikke skjul på at det er tungt å jobbe opp mot myndighetene for å få realisert jernbanedelen av prosjektet. I april ble Oslofjord Logistikk enig med Bane Nor om hvordan den nordre avgrening fra det nye dobbeltsporet på Vestfoldbanen til Kopstad skal være. Det ble også avklart at Multiconsult skulle få tilgang på alt underlagsmateriale for å kunne arbeide videre med detaljprosjektering av den søndre avgreningen, en avgrening som vil ha mye å si for terminalens effektivitet.

– For å få en effektiv jernbaneterminal er Kopstad også avhengig av å få innkjøringsspor inn både nordfra og sydfra. Men det er tungt å overbevis Bane Nor om den investeringen, sier Eiken, som nå jobber for å få en dialog med Samferdselsdepartementet for å få en fortgang i arbeidet.

Nøyaktig hvordan en ferdig terminal kan komme til å se ut, er naturligvis ikke spikret. Men Oslofjord Logistikk ser for seg enn rekke funksjoner i tillegg til en multimodal terminal. Det vil være aktuelt å tilrettelegge terminalen for både vognlast og tømmer, i tillegg til containere. Det er også planlagt muligheter for en rekke andre funksjoner, som hensettingsspor for opptil 14 persontog, vaskeanlegg for tog og andre servicefunksjoner for jernbanen.

Powered by Labrador CMS