Jesper von Zweigbergk, daglig leder I Roadguard AS, ved dekkmålestasjonen på Svinesund.Foto: Roadguard.
Automatisk dekkmåling skal holde veiene trygge
SARPSBORG: Roadguard AS stakk av med Logistikk- og Innovasjonsprisen i Østfold onsdag 20. mars. Det spennende startup-selskapet skal blant annet bidra til å holde farlige lastebiler fra norske veier.
Jesper von Zweigbergk (t.v.) , CEO i Roadguard, mottok Logistikk. og Innovajsonsprisen onsdag 20. mars i Sarpsborg, i regi av IntegrasjonsPartner og Logistikkforeningen Østfold.Foto: Glenn Lund
Det var en stolt grunnlegger, Jesper von Zweigbergk, som mottok
det synlige beviset på konferansen «Porten mot Europa». Prisen er i regi av Logistikkforeningen
avd. Østfold og selskapet IntegrasjonsPartner BITS AS.
Roadguard AS har utviklet et sensorsystem som kan måle
mønsterdybde på kjøretøy, i fart. Og linken mot Østfold er at den teknologiske
løsningen fases inn på grensestasjonen på Svinesund, landets viktigste
strategiske flaskehals i forhold til å sjekke at vogntogene som ruller inn over
grensen har dekk som er i forskriftsmessig stand.
Idéen til Roadguard, fikk Jesper von Zweigbergk og Christian Wilhelm
Stang mens de satt rundt kjøkkenbordet en vinterdag og overhørte
nyhetsinnslaget om «dødsfellene» som rullet inn over Svinesund på dårlig skodde
dekk.
Begge to har en tung bakgrunn innen finans, og tenkte at det
ville være en smal sak å få på plass en løsning med sensorer som kunne gjøre at
man slapp å ha tidkrevende manuell kontroll av dekkene som gjør at trafikken
hoper seg opp på grensen.
- Er det ikke sånn da, at når man sitter to kompiser rundt
et kjøkkenbord og løser «verdensproblemer» så er løsningene alltid så innmari
enkle?, humrer von Zweigbergk.
- Når vi begynte å undersøke dette litt nærmere så vi jo at
det langt ifra var så enkelt som vi hadde trodd!
Gjennom forskningsdata avdekket duoen imidlertid at det kunne
være verdt bryet å gå videre med ideen. I i årene før covid-pandemien var
22.000 dødsfall i trafikken i EU per år, og at så mange som 11 prosent av disse
kunne knyttes helt eller delvis til dårlige dekk. De samfunnsmessige
konsekvensene er med andre ord enorme, både i form av kroner og øre, men også i
form av sorg og menneskelig lidelse.
Tatt godt imot i landets ledende forskningsmiljøer
Gjennom en rekke møter med IFE, Sintef og Statens vegvesen
fikk duoen både avdekket at teknologien de foreslo ikke fantes på markedet, og matnyttige
tips på veien i forhold til å utvikle et viktig produkt.
Etter hvert kom også både sylskarpe teknologer og investorer
på laget slik at en god idé omsider kunne utvikles til et håndfast produkt.
Uten å gå i dybden på det tekniske, har selskapet utviklet
en sensorteknologi som graves ned i bakken og som kan måle mønsterdybden til
kjøretøyene som ruller over, uten at dekken tar skade eller må kjøre sakte over.
Slik kan kjøretøykontrollørene fra Statens vegvesen luke ut
de som det registreres avvik på, noe som bidrar til en langt mer effektiv og
målrettet kontroll. Og uten at tungbiltrafikken hoper seg opp. Istedenfor storkontroller
som beslaglegger mye tid og ressurser kan etaten ved hjelp av enkle grep få en
mer effektiv kontroll året rundt.
Det er dermed en berettiget forventning om at det vil rulle
færre dårlig skodde utenlandske vogntog på norske veier med for liten
mønsterdybde i dekkene.
Kontrollerer også personbildekk
Løsningen ble riktignok utviklet med tungtrafikken i
tankene, men måler naturligvis også mønsterdybden i vanlige personbildekk.
I et års tid har selskapet hatt en sensor på plass hos
Statens vegvesen på Ånestad. Resultatene er så gode at man de siste månedene
har gått i gang med å installere systemet på Svinesund, som med god grunn kan
omtales som den viktigste kontrollposten for mønsterdybde for vogntog.
- Det er fortsatt en teknologi som er under utvikling, men som
allerede nå leverer gode resultater og bidrar til økt trafikksikkerhet,
forteller von Zweigbergk.
Vil bygge seg opp i Norge før de satser internasjonalt
Han er klar på at det viktigste for selskapet nå er å «skynde
seg langsomt» og kvalitetssikre teknologien og samarbeidet med Statens vegvesen,
men bekrefter at selskapet på sikt ser et større internasjonalt marked for
denne teknologien. Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, har vært
en del av styret i selskapet siden januar 2022. Hans kontaktnettverk, og «stamp
of approval» kan fort åpne dører også utenfor landets grenser.
- Innen det feltet der vi jobber nå er vi en «first mover»,
med en verdensledende teknologi. Og da er det naturlig at vi også på sikt har
ambisjoner om å vokse ut av Norge. Da er det naturlig å starte med Sverige og
Europa, forteller han til Logistikk Inside.
- Teknologien vår er jo ikke bare viktig for å avdekke
dårlig mønsterdybde under snøforhold, dårlig mønsterdybde er et minst like
stort problem under regnvær. Sånn sett har vår løsning i praksis et globalt
nedslagsfelt. Det er ingen grunn til at de ikke skulle hatt denne type teknologi
i England, USA og Canada, sier han, og påpeker at dårlige dekk er en av de viktigste
bidragsyterne til dyster ulykkesstatistikk langs veien, både i Norge og globalt.
- Men man blir ikke en «internasjonal hit» uten å gjøre
jobben fullt ut på hjemmebane, så for øyeblikket så er det norske veier og
samarbeidet vårt med Statens vegvesen som står i fokus, konstaterer han, glad
for at Logistikkforeningen i Østfold anerkjenner det viktige arbeidet bedriften
og Statens vegvesen gjør for å sikre for trygge norske veier.
I tillegg til SVVs overvåkningsformål ønsker
Roadguard å distribuere dataen kontinuerlig til sluttbrukerne selv (eller deres
servicepartnere), slik at datainformasjonen som samles inn kommer til nytte for
den private bilisten.
- Å ha informasjon om dekkslitasje handler om langt mer enn å
være et verktøy for å dele ut trafikkbøter, påpeker von Zweigbergk.
- Vi ser også stor interesse blant ulike kommersielle transportaktører.
Først og fremst alle aktører som har egne flåter eller gjennom
underleverandører. Å inkludere data om dekkstatus i deres flåtestyringssystem
vil være en betydelig effektivisering av deres flåtehåndtering, avrunder han.
