Prisvinner Pontus Aurdal på befaring sammen med Ivar Nils Båtberget fra Statens vegvesen.
Prisvinner Pontus Aurdal på befaring sammen med Ivar Nils Båtberget fra Statens vegvesen. (Foto: Statens vegvesen)

Vil erstatte laksevogntogene med små biler

Og de skal være selvkjørende.

Slett ikke, mener norske og amerikanske studenter. Alternativene kan være taubane, gigantdroner - og selvkjørende biler.

25 studenter fra Universitetet i Tromsø, NTNU i Trondheim og University of Washington ble delt inn i seks grupper som skulle komme med forslag til hvordan laksetransporten kan foregå. Foto: Statens vegvesen
De 25 studentene på «The Seafood Industry Transportation Challenge» ble også kjent med produksjonen av laks, før de planla framtidens transport. Foto: Statens vegvesen

Det skjer neppe i neste uke, ei heller neste år. Like fullt: Hvis vinnerne av «The Seafood Industry Transportation Challenge» får det som de vil, møter du i framtiden flere selvkjørende små biler lastet med laks på norske veier, i stedet for et lavere antall store vogntog.

I juni 2018 var 25 studenter fra Universitetet i Tromsø, NTNU i Trondheim og University of Washington på tur, først langs fylkesvei 866 til Skjervøy i Troms og deretter langs fylkesvei 714 til Hitra i Trøndelag.

Der fikk de både visuelle inntrykk og historier om hvordan været og veien kan forsinke den verdifulle laksen. Deretter låste de seg inne på NTNUs innovasjonslaboratorium for å svare på spørsmålet: Hvordan kan teknologien gjøre transporten raskere og mer forutsigbar?

Parkerer vogntogene

Søndag kom svarene. Seks grupper presenterte like mange forslag, foran en jury med representanter fra både Vegvesenet og akademia. I konkurranse med blant annet gigantiske lastedroner og laksetransport langs taubaner, vant forslaget som parkerer vogntogene.

- Kjernen i problemet vi skulle løse, er at transporten i dag skjer med få, store vogntog på trange, uoversiktlige veger. Disse foreslår vi å erstatte med flere små, selvkjørende biler på den mest krevende strekningen mellom lakseslakteriet og hovedvegnettet.

Slik forklarer studenten Pontus Aurdal forslaget som stakk av med seieren, og 40.000 kroner til å videreutvikle ideen. Det skal blant annet skje når vinnergruppa møtes til nytt arbeidsmøte i Seattle i september. Da har de ifølge Aurdal nok å jobbe med:

- Vi må se mer på hvordan slike selvkjørende biler fungerer på nordnorske vinterveier. En annen utfordring, er omlastingen fra de mindre til de større kjøretøyene, sier Aurdal.

Spenstige tanker

Torgeir Vaa jobber til daglig med Statens vegvesens satsing på intelligente transportsystem (ITS), og fulgte derfor studentenes ideutvikling og presentasjoner med stor interesse.

- Vinnerne har fortsatt mye å jobbe med. Likevel vil jeg si at deler av denne ideen er realiserbar, foreløpig på avgrensede strekninger, sier Vaa.

Han oppsummerer studentenes diskusjoner i to retninger: Den ene er de spenstige tankene som nok ligger langt framme i tid. Den andre retningen er de mer konkrete og kortsiktige tiltakene som baserer seg på kjent teknologi.

- Begge deler har stor verdi for oss. I Nasjonal transportplan ser vi så langt fram at vi trenger mer enn akutt problemløsning. Like mye trenger vi de lange blikkene på hvordan vi i framtida skal flytte folk og varer, sier Vaa.

Kunnskap og nettverk

Statens vegvesen arrangerte «The Seafood Industry Transportation Challenge» sammen med fylkeskommunene Trøndelag, Troms og Finnmark. Forslagene til teknologiske løsninger som kan gjøre transporten av laks raskere, er ifølge Torgeir Vaa i Statens vegvesen ikke det eneste resultatet av dagene i Troms og Trøndelag.

- Både studentene og samarbeidspartnerne i dette prosjektet fikk ny kunnskap, en god dialog og et nettverk som både norske veimyndigheter og det norske næringslivet kan ha nytte av i framtida, sier Vaa.

Det bekrefter også prisvinner Pontus Aurdal:

- Disse dagene lærte jeg mye nytt, som jeg neppe hadde fått gjennom en vanlig studieuke. Det ene er at jeg aldri har vært verken på Skjervøy eller Hitra, og sett utfordringene næringstransporten møter på disse og lignende veier. Like spennende var det å få innsikt i produksjon, transport og eksport av norsk laks, sier Aurdal.

Til toppen