Johanna Ellefsen Rostad, kommunikasjonsdirektør i Ringnes, forteller at Ringnes ønsker en avklaring rundt fremtidig distribusjonsmodell innen månedsskiftet mars/april.Foto: Kilian Munch.
Ringnes vurderer å sette bort distribusjonen
I 2021 tok Ringnes et strategisk valg om å beholde distribusjonen i eget selskap. Nå åpner de døren på gløtt for at dagligvaregrossistene kan overta.
GlennLundartikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon logistikkinside.no.
Ringnes er landets største produsent av øl og mineralvann, og har til sammen 40 ulike lokale og internasjonale merkevarer i sortimentet.
Siden 2004 har selskapet vært heleid av Carlsberg Breweries. Danskene kom inn på eiersiden i 2000 i forbindelsen med fusjonen med Ringnes Pripps (da eid av Orkla) og Carlsberg.
Årsrapporten for 2023 er ikke offentliggjort enda, men tall fra foregående regnskapsår viser et veldrevet selskap med om lag 5 til 5,6 milliarder kroner i årsomsetning og en bunnlinje som viser et resultat etter skatt på 682-916 millioner kroner.
Ringnes presiserer at det ikke er fattet noen avgjørelse, men at de
sonderer markedet. Slik de gjorde for noen år tilbake, og som de også har gjort
ved tidligere anledninger, uten at det har endt i et skifte.
Som kjent gikk mineralvann-konkurrenten Coca-Cola Enterprises i Norge
over til grossistdistribusjon i 2012. Også det i en prosess som påvirket flere
hundre ansatte. Etter å ha levd tett oppå konkurrenten i mange år, må en anta
at Ringnes-ledelsen har tatt en del notater og notert seg både fordeler og eventuelle
ulemper ved å overlate distribusjonen til grossistene. Dette er med andre ord
ikke upløyd mark i Norge. En mineralvannprodusent med store volum og en
produktmiks med noen store volumprodukter samt en del mindre frekvente vareartikler,
er sånn sett veldig sammenlignbart.
Ringnes og Tine er to av få leverandører til dagligvarekjedene som har
beholdt distribusjonen i egen regi etter hvert som de store dagligvareselskapene
har satt seg som mål å overta en stadig større del av verdikjeden for sitt varesortiment
de siste tiårene via sine «logistikkmaskiner», dagligvaregrossistene ASKO
(NorgesGruppen), CLog (Coop) og Rema Distribusjon (Rema 1000).
I et sånt perspektiv øyner dagligvareselskapenes grossistvirksomheter
stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster gjennom å overta varehåndteringen
av store volumsegmenter innen drikkevarer og meieriprodukter.
Diplom-Is besluttet å gå over til grossistdistribusjon
Som Logistikk Inside skrev i november har Diplom-Is, en nabo av Ringnes
på Gjelleråsen, og en annen av de store og tunge produsentene, valgte å gå i
denne retningen. Fra 2025 vil de gå over til grossistdistribusjon. Begrunnelsen
de ga var blant annet at distribusjonskostnadene ville minke og at det ville
bli bedre utnyttelse av transportkapasitet ved samkjøring med annet gods.
Johanna Ellefsen Rostad, kommunikasjonsdirektør i RingnesFoto: Kilian Munch
En ekstra utfordring for Diplom-Is, som gjør seg mindre gjeldende innen
drikkevarer og meieriprodukter, er sesongvariasjonene. Det er stor forskjell på
issalget i de typiske sommermånedene og vinterhalvåret. Dette gjør det utfordrende
å skalere bilflåten ettersom volumene varierer mye. Med frakt av frosne iskremprodukter
er det også særegne krav knyttet til selve bilflåten og bruk av termotransport.
Ønsker avklaring i mars/april
Nå skal Ringnes ta et
strategisk veivalg som vil berøre mellom en fjerdedel og en tredjedel av staben
i konsernet.
- Hvor mange ansatte er
det som vil berøres av dette om det blir en omlegging?
- Dersom vi beslutter at vi går for
grossistdistribusjon, vil dette potensielt berøre mellom 250 og 300 ansatte.
Både om dette skjer og det potensielle omfanget av beslutningen er det for
tidlig å konkretisere noe ytterligere, forteller kommunikasjonsdirektør
Johanna Ellefsen Rostad til Logistikk Inside.
Hun forteller videre at Ringnes
har som mål å få en avklaring om de skal fortsette med distribusjonen i egen
regi i løpet av mars/april i år.
- Og dersom det blir aktuelt
med en overgang til grossist, må vi legge til grunn at en overgang vil ta rundt
18 måneder, sier hun.
450
millioner liter
Rostad kan fortelle at rundt 95
prosent av alle merkevarer i Ringnes’ portefølje produseres lokalt.
- I hovedsak ved vårt
hovedbryggeri på Gjelleråsen, samt ved våre tapperier i Imsdalen for Imsdal og
Farris i Larvik. I tillegg har vi søsterbryggeriet vårt i Trondheim, E. C.
Dahls, forteller hun.
Det er betydelige mengder drikkevarer som
skal distribueres i løpet av et normalår. 450 millioner liter plukkes på
Gjelleråsen. Av de er ca. 350 millioner liter produsert på Gjelleråsen-anlegget,
50 millioner liter er produsert på Farris og Imsdal og 50 millioner
liter er produsert av andre.
Kapasitetsutfordringer
tvinger frem investeringsgrep i produksjonen
Et viktig moment i Ringnes-ledelsens
beslutning er tunge investeringer som ligger i nær fremtid. Rostad forteller at
Ringnes står overfor et betydelig investeringsbehov for å møte etterspørselen etter
merkevarene.
- Under pandemien produserte vi i perioder mer enn det som er
vår teoretiske kapasitet ved anlegget på Gjelleråsen. I ettertid har vi sett at
det høye volumet har vedvart. I tillegg har etterspørselen etter boks ført til
at den nye bokslinjen som sto ferdig i 2022 ga oss for lite kapasitet allerede
første år, forteller Rostad.
-
I de siste årene har vi jobbet med vår langsiktige utviklingsplan for å sikre
at vi rigger Ringnes for framtiden. Det er her vi har avdekket et betydelig
investeringsbehov i hele vår verdikjede. Innen produksjon skal vi investere i
nye produksjonslinjer for å møte en økt etterspørsel etter merkevarene våre og
veksten på boks. Innen lager må vi investere dersom vi skal være i stand til å
håndtere den økte kompleksiteten i hele produksjonen. Når vi skal elektrifisere
bilparken vår må vi også gjøre store investeringer her. I sum snakker vi
investeringer på opp mot 3 milliarder kroner, forteller hun.
Overgang til klimanøytral distribusjon – på egen eller andres
kjøl
Som
mange andre selskaper har
Ringnes sterke målsettinger om å redusere klimagassutslippene og bli
klimanøytrale innen 2040.
- Hvilken rolle har en
eventuell overgang til grossistdistribusjon i dette bildet?
- I våre investeringsplaner har
vi lagt til grunn at vi må investere i nye biler og infrastruktur i overgangen
til fossilfri distribusjon. Når vi nå har tatt initiativ til en dialog med
grossistene er dette for å avklare om de representerer et reelt og bedre
alternativ til å gjøre disse investeringene på egen kjøl, sier hun.
