Adm. direktør Erik Røhne i CargoNet krever at samfunnsnytten av godstrafikk på bane må på dagsordenen.
Adm. direktør Erik Røhne i CargoNet krever at samfunnsnytten av godstrafikk på bane må på dagsordenen.

Krever større innsats for skinne-godset

– Samfunnsnytten av godstrafikk på bane må på dagsordenen.

Publisert Sist oppdatert

Det krever CargoNet-sjef Erik Røhne som etterlyser flere tiltak for å styrke skinnegodset.

Som vi har skrevet tidligere har CargoNet kommet på offensiven igjen etter flere år med nedgang og røde tall.

Nå forteller Røhne at samfunnsnytten av godstrafikken på bane må bli tydeligere.

I fjor lyktes endelig CargoNet med en lønnsom godstrafikk igjen etter en rekke år med underskudd og store utfordringer i driften. 2019 ble året da det snudde etter at selskapet kuttet 15-20 prosent i kapasitet og avganger, i tillegg til oppsigelser for å redusere kostnadene.

Ifølge adm. direktør Erik Røhne var det nødvendig med smertefulle grep ved inngangen til fjoråret for å oppnå bedre resultater.

Likevel mener han fortsatt at godstrafikken på bane knapt er liv laga uten at det gjøres flere tiltak.

Trusler i kø

CargoNet-sjefen peker på flere trusler, men at en av de store er den økende kjøreveisavgiften.

-  Vi kommer til å miste all lønnsomhet i det vi driver med dersom kjøreveisavgiftene trappes opp i den takten det er lagt opp til, sier Røhne i et intervju med Jernbanemagasinet.

Han fremhever ogs at miljøstøtteordningen bare er midlertidig i to år til.

- Dersom den fjernes, raser grunnlaget for å kunne drive kombitrafikken lønnsomt, sier skinnegods-sjefen og minner om at miljøstøtteordningen kom inn som en midlertidig ordning inntil de varslede godstiltakene var gjennomført.

Han mener det er lite som tyder på at alle tiltakene i godspakka på 18 milliarder kroner fra innværende NTP er gjennomført i løpet av neste år.

– Derfor er det viktig, og naturlig, at ordningen videreføres i flere år framover, understreker Røhne som har vært alvorlig bekymret for kapasiteten i det norske jernbanenettet.

I dag er han imidlertid enda mer bekymret for godstogets framtid om ikke godstogenes samfunnsnytte tillegges større vekt.

- Husk på at et godstog alene tilsvarer hele 24 vogntog med tilhørende større utslipp, ulykkesrisiko og veislitasje. Et godt lastet godstog er i seg selv et rullende klimatiltak i forhold til veitrafikken, sier han.

Røhne er selvsagt glad for hvert kryssingsspor og miljøstøtte-ordning som er på plass. Han mener likevel at det går for lang tid mellom hvert kryssingsspor som ferdigstilles.

Attraktivt med godstog

Til Jernbanemagasinet forteller han følgende:

-  Denne våren har vi sett med all tydelighet hvor viktig det er for landet å ha en fungerende og pålitelig forsyningssikkerhet. Godstogene har blitt mer attraktive for både eksisterende og nye kunder, først og fremst fordi de er mindre utsatt for de utslagene slike kriser gir. De går i et gjennomregulert system og er fortsatt underlagt en form for politisk og nasjonal styring siden CargoNet er eid av staten. – Stor samfunnsnytte

Og så forteller Røhne:

- Godstrafikken på jernbane har gjennom flere tiår vært en gjenganger i de aller fleste partiprogrammer. Likevel har de store pengene på jernbanetiltak gått til persontrafikken.

Han hevder at mange av tiltakene for persontrafikken også er bra for godstogene. Han etterlyser imidlertid at godstogenes store samfunnsnytte tillegges mye større vekt. Ikke minst gjelder dette når plassen på sporet skal fordeles.

-  Jeg kan ikke forstå at et fullt godstog med varer til folk rundt om i landet alltid blir prioritert lavere enn et persontog, sier Røhne som først og fremst på glissent belagte tog på kveldstid og midt på dagen.

I Norge er forskriften faktisk slik at persontog alltid gis forrang ved tildeling av ruteleier og ved prioritering i selve trafikkavviklingen.

Det er fordi man har erklært at persontogene har størst samfunnsnytte, siden disse togene for det meste er underlagt avtaler om offentlig kjøp av trafikken.

CargoNet-sjefens krav

CargoNet-sjefen etterlyser følgende tiltak for å styrke godstrafikken på bane:

  • Konkurranseforholdene for jernbanegodset bedres, eller det må bli verre for gods på vei. Utviklingen er nå helt motsatt. Veinettet blir stadig bedre i et langt høyere tempo enn jernbanenettet. I tillegg tillates det stadig større vogntog på stadig større deler av veinettet.
  • Enhetskostnadene må ned også for oss. Det kan først og fremst skje ved å kunne kjøre lengre godstog og etter hvert også raskere godstog. Vi synes at Jernbanedirektoratets godsstrategi, som blant annet legger opp til 620 meter lange godstog på de fleste strekningene, er veldig positiv.
  • Får vi dette på plass og kombinerer det med kryssingsspor og terminaltiltak betyr det mye for godstogets konkurransekraft.

I godt humør

Til tross for godstrafikkens tidligere krisetider og stor usikkerhet i en Covid-19-tid er Erik Røhne i godt humør med stor tro på fremtiden, etter at en negativ trend har snudd til det positive.

Blant annet viser han til at godstrafikk på bane nå kan drives lønnsomt. Trafikken på Nordlandsbanen økes i et tett samarbeid med ASKO, Meyership og Nova Sea. Toget fylles med dagligvarer nordover fra Trondheim og med fersk oppdrettsfisk sørover fra Narvik.