Gode nasjonale intensjoner skrinlegges lokalt
For å få til at mer gods kommer sjøveien til havn og går videre på jernbane fra Larvik, kan ikke lokalpolitikere gå imot nasjonale målsettinger, som er vedtatt i transportplaner.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dét er essensen i budskapet Moderne Transport har mottatt fra ulike hold, etter at vi skrev at Larvik Havn KF fikk et tap av et betydelig beløp, fordi kommunestyret gikk i mot bygging av jernbaneterminal ved havna.
Les også: Politikerne grep inn – Larvik Havn tapte millioner
Det samme kommunestyret hadde siden havneadministrasjonen begynte å jobbe med saken i 2015, behandlet hele 26 saker som tildels omhandlet en jernbaneterminal for gods på Sika-tomta. Alt så greit ut.
Et eksempel på at politikerne var positive til terminalen, viser seg gjennom at de godkjente årlige havnebudsjet. Der var det satt av penger til å dekke kostnader forbundet med planlegging og bygging av terminalen. Og havnebudsjettene ble vedtatt.
21. mars i år kom saken til kommunestyret for endelig behandling. Det ble et vedtak som sa "Nei!" til jernbaneterminal på Sika-tomta - med én eneste stemme overvekt. Dette til tross for at arbeidet var påbegynt og klare signaler gitt at alt var på stell.
Tapte 7 millioner kroner
Tapet i kommunestyret kostet Larvik Havn syv millioner kroner. Havna måtte kjøpe seg fri fra kontrakten med Norsk Jernbanedrift - samt utallige timers arbeid med planlegging av terminalen.
Larvik kommune skal i 2020 vedta ny areal- og samfunnsplan. Dét betyr at om jernbaneterminal legges inn på Sika-tomta, en tomt som ble regulert til jernbaneterminal allerede i 1998, og planen blir godkjent av det sittende kommunestyret, vil havna kunne starte det resterende arbeidet på jernbaneterminalen.
Ingen tidsfrist
Bane Nor AS bevilget 10,1 millioner kroner til bygging av jernbaneterminal på Sika-tomta i januar 2017. Selskapet vil i utgangspunktet ikke uttale seg om kommunale behandlinger, men Oskar Stenstrøm, direktør for godstrafikk i Bane Nor AS, innrømmer at man stiller seg noe undrende til hva som har skjedd i Larvik.
- De 10,1 millionene betales ut først når tiltaket er ferdigstilt og revisor har godkjent prosjektkostnadene. Vi har ikke satt noen frist for ferdigstillelse. Det betyr at når dokumentasjon foreligger fra Larvik Havn KF, vil pengene utbetales, forteller han til Moderne Transport.
Larvik kommune skal i 2020 vedta ny areal og samfunnsplan. Dét betyr at om jernbaneterminal legges inn på Sika-tomta, en tomt som ble regulert til jernbaneterminal allerede i 1998, og planen blir godskjent av det sittende kommmunestyret, vil havna kunne starte det resterende arbeidet på jernbaneterminalen.
– Har bevilgningen fra Bane NOR gått ut på dato i 2020?
– Det er pr. i dag ikke satt noe frist for ferdigstillelse. Tiltaket er påbegynt, men etter det vi kjenner til, gjenstår det fortsatt en del arbeid. Så pr. dags dato forholder vi oss til den søknad som foreligger, svarer Stenstrøm. Han legger til:
– Den nasjonale strategien om å overføre mest mulig gods til sjø og bane, faller om ikke en kommune ønsker det samme. En viktig forutsetning for å tilrettelegge for effektive transporter, er intermodalitet der blant annet sammenkoblingen mellom havn og bane er kritisk. Dette er noe som påtales både i Nasjonal Transportplan og i forbindelse med det transeuropeiske transport-nettverket i EU, TEN-T.
– Er viktig
– Det er selvfølgelig veldig uheldig at dette har skjedd, sier Thomas Arbo Høeg, daglig leder i Larvik Containerterminal AS.
– Vi som sentral aktør i Larvik havn, er av den oppfatning at en jernbaneterminal for gods er viktig for havnens fremtidige utvikling. Havnen må fungere som et effektivt logistikk-knutepunkt, der også fremføring av gods på jernbane inn og ut av havnen, er et naturlig element. Den overordnede nasjonale målsettingen om å løfte gods vekk fra vei og over til sjø og bane, står for oss sentralt.
– Kjedelig sak
Mette Bøhler, Regional Manager & Controller, Seafront Logistics AS, sier det på denne måten:
– Dette har blitt en veldig kjedelig sak for Larvik. Transportløsninger som retter seg mot sjø og bane, og dermed også kan bidra til gode miljømessige løsninger, er viktige satsingsområder, i tråd med den overordnede nasjonale målsettingen.
For små volumer?
Color Line frakter også gods med Super Speed-fergen som går mellom Larvik og Hirtshals i Danmark.
– Enhver utvikling av Larvik havn er viktig for Color Line, og Larvik havn er en havn for fremtiden, sier Helge Otto Mathisen, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i fergerederiet. Han fortsetter:
– En utfordring med jernbaneterminal på Sika-tomta, er at volumene blir små. Dessuten er nærheten til Oslo og sentrale transportløsninger kort. En omlasting til jernbane er forsinkende og fordyrende. Jernbaneselskap for godstrafikk i Norge, har svake økonomiske resultater, og utsikter til ekspansjon virker lite realistisk. Med for eksempel ett tog hver dag i hver retning, 400 meter langt – 5 dager i uken, så er dette 200 lastebiler pr. uke. Det er mindre enn hva Color Line har pr. dag på SuperSpeed på Larvik havn hele året igjennom. Dessuten – om jernbane hadde vært interessant i Larvik, burde det også finnes jernbaneforbindelse i Hirtshals. Den finnes ikke og kommer tidligst om 20–30 år – om den i det hele tatt kommer. Infrastrukturen som ligger der i dag kan ikke benyttes.
