Rolf Aarland tar nå et oppgjør med politiske myndigheter som han mener ikke har interesse eller forståelse for næringstransport, verken lokalt eller nasjonalt. Foto: Per Dagfinn Wolden
Rolf Aarland tar nå et oppgjør med politiske myndigheter som han mener ikke har interesse eller forståelse for næringstransport, verken lokalt eller nasjonalt. Foto: Per Dagfinn Wolden

Logistikk-oppgjør med politikerne

- Er overføring av gods fra vei til sjø og bane en floskel?

Publisert Sist oppdatert

Det er daglig leder i Logistica og tidligere markeds- og logistikkdirektør i Trondheim Havn, Rolf Aarland, som stiller spørsmålet.

Han tar nå et oppgjør med politiske myndigheter som han mener ikke har interesse eller forståelse for næringstransport, verken lokalt eller nasjonalt.

Aarland har vært en markant personlighet i bransjen i både norsk og midt-norsk sammenheng. Dette engasjementet var også avgjørende da han ble tildelt Moderne Transports logistikkpris i 2006.

Han stiller et stort spørsmåltegn til om vi er i stand til å takle utfordringene i godsflyten, og understreker at næringslivet er avhengig av effektive transportløsninger.

– Men finnes det politisk vilje til å løse utfordringene, Aarland?

- Logistikkbransjen selv må bidra til at alternativer til veitransport blir konkurransedyktige. Men vi er like fullt avhengig av politikere som engasjerer seg. Verken lokalt eller nasjonalt virker politikerne å ha interesse eller forståelse for næringstransport. Godstransporten er næringslivets blodårer, og veinettet står foran store utfordringer om det er der all veksten skal komme. Det kan da ikke være i politikernes interesse – uavhengig av partitilhørighet, sier Aarland.

Logiforum

Aarland er også en av initiativtagerne til Logiforum, sammen med logistikk-kollegene Jan Ola Strandhagen og Guttorm Sand.

Dette er et aktivt faglig forum for de som er ansvarlig for transport og logistikk hos vareeierne. Det skal være et sted hvor logistikkansvarlig kan dele kompetanse, hente faglig påfyll og inspirasjon.

Ifølge Aarland er det en kjensgjerning at bransjen selv må ta tak gjennom samarbeid, forenkling i hele verdikjeden, digitalisering og bruk av IT i styring, grønnere løsninger, forutsigbarhet, robotisering.

Enorm vekst

- Økt forbruk og befolkningsvekst driver veksten i godstransport. Den nasjonale godsanalysen fra 2015 sier at næringstransportene vil øke med 50 prosent fram mot 2030, noe som gir en vekst på 270 millioner tonn, eller 50.000 flere lastebiler på veiene daglig, sier Aarland som understreker at potensialet for overføring er stort – om det finnes politisk vilje.

Han fremhever at det daglig går ca. 200 semitrailere til og fra Hitra og Frøya, og at laksenæringen har ambisjon om en femdobling av produksjonen, altså rundt 1000 semitrailere i døgnet langs Lakseveien (Fv 714).

Ifølge Aarland har utenlandske bilselskaper i stor grad presset prisene ned.

- Politikerne har latt dette skje, istedenfor strengere kontroller på grensen og hyppigere kontroller av kjøre-/hviletider, understreker han.

– Men hvorfor lykkes ikke alternativene til veitransport?

- Enkelt sagt er det fordi bane- og sjøtransport ikke har vært konkurransedyktige på pris, leveringstid, fleksibilitet og transportløsninger dør til dør. Sjøtransport har stor kapasitet og sjøveien ligger ferdig brøytet. Brorparten av godset til Norge kommer sjøveien til havner på Østlandet. Derfra sendes det med lastebil og jernbane, sier Aarland.

Han fremhever også at sjøtransport kan være konkurransedyktig på pris, men er avhengig av frekvens.

- For å øke antall avganger kreves det mer gods – for det er store skip som skal fylles, sier Aarland.

Et vellykket konsept

Han viser til Kysthavnalliansen som eksempel på et vellykket konsept for overføringer til sjø. Dette er et samarbeid basert på frakt av laks fra Midt-Norge til Europa, og dagligvarer og frukt og grønt i retur.

- En midlertidig incentivordning fra regjeringen for slike initiativ vil bidra til å ta ned risikoen for rederier som satser på nye fraktruter. Det har ikke vært politisk vilje til en slik støtteordning, sier Aarland og fortsetter:

- Dagligvare- og frukt/grønt-aktørene må se fordelen og tenke regionale lager langs kysten. Med større politisk forståelse og vilje vil det bli lettere å få til en endring.

Ifølge Aarland krever effektivitet havner som kan ta imot og håndtere store godsmengder, og at det må være nok bak-areal i tillegg til kaier samt veisystemer som letter distribusjon til og fra.

Næringstransportene vil øke med 50 prosent fram mot 2030. Det gir en vekst på 270 millioner tonn, eller 50.000 flere lastebiler på veiene daglig.
Næringstransportene vil øke med 50 prosent fram mot 2030. Det gir en vekst på 270 millioner tonn, eller 50.000 flere lastebiler på veiene daglig.

- Slik arealplanlegging er et ansvar mange politikere ikke er seg bevisst, for fokuset ligger på byutvikling, ifølge Aarland.

– Snakk med en stemme

Logistikk-spesialisten Aarland, mener at jernbane har slitt de senere årene, og at det skorter både på kapasitet og regularitet.

Det har vært nevnt svimlende overslag på hva det vil koste å oppruste banenettet, og for å ta en større andel av godstransporten.

- Ny godsterminal for jernbane og nytt logistikk-knutepunkt har vært diskutert i 10-årsvis. I 2011 konkluderte en konseptvalgutredning ledet av Jernbaneverket med en delt løsning mellom bane og sjø. Logistikkbransjen håpet på et effektivt knutepunkt, mens trondheimspolitikerne var mest drevet av ønsket om å frigjøre areal til byutvikling. Snart ti år senere er ikke noe gjennomført eller engang påbegynt, forteller Aarland og fremhever følgende:

- Det vil hjelpe om bransjen snakker med én stemme. Bare innen sjøtransport er det et utall organisasjoner som primært taler sin egen sak. Da blir sjøveien lett taperen, avslutter Rolf Aarland.