Incoterms omfatter ikke eiendomsretten til varer

Bør vareeier tegne transportforsikring?

Via advokatfirmaet Bulls jusshjørne i Moderne Transport får vareeiere og transportører gjennomgående mange gode tips. Men mht. Incoterms og eiendomsrett tar advoktatene feil.

For å vise at vi ikke farer med tøv starter vi med å sitere innledningen til ICCs Incoterms® 2020 – eller de gjeldende leveringsbetingelsene:

"Men kanskje viktigst er det å påpeke at Incoterms®-reglene IKKE regulerer eiendomsrettens overgang ifm. kjøp og salg av varer" (Incoterms® 2020, norsk versjon, øverst på side 9).

Så hva er det da som regulere eiendomsretten ved salg av varer både nasjonalt og internasjonalt? Jo det er at kjøper betaler for varene. Følgende type formulering er derfor vanlig i kjøpskontrakter: «Varene forblir selgers eiendom inntil de er betalt».

På dette grunnlag kan vi spørre om Incoterms®-reglene befatter seg med betaling? Vel, det eneste som står om betaling – og det knyttet til alle de 11 leveringsbetingelsene i Incoterms® 2020 - under punkt B1 er følgende selvsagt het: Kjøper skal betale kjøpesummen i henhold til kjøpsavtalen.

Særlig i internasjonal handel er det utviklet en rekke former for betalingssikring (remburs, dokumentinkasso, garantier osv.) for å sikre at selger får betaling.

Forbehold om eiendomsrett – et ris bak speilet?

Selger kan selvsagt sørge for å få inn en formulering eiendomsrettsforbehold i kontrakten – og da inntil varene er betalt. Hvorvidt en slik bestemmelse fungerer som et ris bak speilet avhenger både av type varer og bruk. Hvis vi for eksempel har å gjøre med stålbjelker som er mottatt av kjøper og gravd 20 meter ned i jorda i forbindelse et byggeprosjekt er det ikke bare for selger å komme og henter dem. Når det derimot gjelder lettere håndterbare ting, for eksempel PC’er, kan de være enklere å få returnert fra en betalingsuvillig kjøper. En videre utfordring når det gjelder muligheten til å påberope seg eiendomsrettsforbehold er at reglene – og omfanget av eiendomsforbeholdet - har en tendens til å variere fra land til land. Sålede kan følgende gamle ordtak fort bli en realitet: «Der intet er å hente, mister selv Keiseren sin rett».

Hva kan så bruke Incoterms® til? Incoterms®-reglene beskriver fordeling av forpliktelser, risiko og kostnader ved vareforsendelser mellom selger og kjøper, som del av kjøps-(eller salgs-)kontrakten. Har ikke selger levert eller kjøper ikke tatt levering i hht. valgt leveringsbetingelse er det å regne som et kontraktsbrudd. Transportør er aldri part i Incoterms®, men selgers eller kjøpers forlengede arm, avhengig av valgt leveringsbetingelse – og kontrakten.

Når ting skjærer seg under vareforsendelsen er det gjerne fordi varene er skadet eller har gått tapt under transporten – eller fordi forsinkelser får alvorlige følger for logistikken.

For å sortere ut forpliktelsene til selger og kjøper, knyttet til om varene er levert eller ikke, er Incoterms® således et meget velegnet verktøy.

Overskriften i artikkelen fra advokatene i Bull i Moderne Transport 8-2022 er: «Bør vareeier tegne transportforsikring?» - Og her er svaret – og anbefalingen - et klart ja -for den av partene som sitter med risikoen i henhold til avtalt leveringsbetingelse. Her er advokatene forbilledlig klare.

Hva om kjøper går konkurs?

Hva om kjøper går konkurs mens varepartiet er underveis? Dette hender selvsagt– og kommer ofte brått på –ikke minst i internasjonal varehandel. Er vareselger i tvil om kjøpers betalingsevne - eller vilje- kan bruk av leveringsbetingelse og sted for levering mv. være et nyttig føre vâr tiltak for vareselger.

Ved valg av C- og D-betingelsen i Incoterms® 2020 har selger – via sin forlenge arm transportøren – kontroll på forsendelsen mye lengre i transportløypa. Hvis selger i tillegg stiler vareforsendelsen til transportørs spedisjonslager eller annet sted der kjøper ikke får ut godset før det er betalt, får en uhederlig kjøper eller andre parter ikke så lett «kloa i varene». Men merk at vi da snakker vi om disposisjonsretten over varene, IKKE eiendomsretten.