Vil knytte Midt-Norge til Kina og Nord-Amerika

Et viktig ledd i den midt-nordiske lenken er på plass, og veien til Atlanterhavet begynner å åpne seg.

Publisert Sist oppdatert

Prosjektleder for MidNordic Green transport corridor, Per-Åke Hultstedt, konstaterer at tre års utredninger og studier for 30 millioner kroner er over.

Nylig ble prosjektet presentert på en avslutningskonferanse i Sundsvall. Prosjektet, som også har fått betegnelsen North East Cargo Link (NECL), har fokusert på muligheter, potensial og andre fordeler med et utviklet transportnett i Midt-Norden.

Men fortsatt må fire land enes før den øst-vestlige transportkorridoren fra Russland og Kina til den norske Atlanterhavskysten kan realiseres.

Midt-nordisk pulsåre

Lenkene i transportkjeden NECL begynner likevel å falle på plass. Den kan bli en pulsåre som redder næringslivet og eksportindustrien fra Russland/Asia i øst, via Trondheimsfjorden, og til Nord-Amerika og Europa.

NECL-prosjektet har som mål å markedsføre og utvikle en midt-nordisk forbindelse for kostnadseffektive godstransporter til globale markeder. Forbindelsen er også ment som en avlastning til overbelastede transportstrekninger i Nord- og Sentral-Europa.

Krever enighet

Foruten store logistiske utfordringer med å samordne jernbane og vei med sjøfart handler det også om at Norge, Sverige, Finland og Russland er enige om infrastruktursatsinger. Finland og Sverige er som kjent EU-medlemmer, mens Norge og Russland står utenfor.

– Dette er mildt sagt komplekst. Utfordringen er å gi slipp på det nasjonale perspektivet, for i stedet å tenke globalt, sier Per-Åke Hultstedt.

Han viser til flere flaskehalser som hindrer optimal logistikkflyt i NECL-prosjektet. Blant annet elektrifiseringen av Meråkerbanen som ikke er klar før 2025.

– Men til tross for flaskehalser og uløste problemer er ikke en fungerende korridor langt unna, sier en optimistisk Hulstedt.

Opprustning av Meråkerbanen med tanke på økt godsfremføring på jernbane står sentralt i NECLs arbeid. Hultquist understreker behovet for samarbeid med de store speditørselskapene, som DSV Road, Bring Logistics, DB Schenker, Tollpost Globe og Kuehne+Nagel.

Arnstad: - Pinlig

– Meråkerbanen burde vært elektrifisert for 40 år siden, sier samferdselsminister Marit Arnstad som synes det er pinlig at 800 millioner kroner til Meråkerbanen kommer først nå.

- Dette er høyt prioriterte tiltak for Midt-Norge, og det er viktige investeringer for å redusere CO2-utslippene. Samtidig gir det en god mulighet for avlastning av Dovrebanen, som har vært stengt i perioder, sier Arnstad til NRK.no.

I Nasjonal transportplan (NTP) har samferdselsministeren gått inn for elektrifisering av Meråkerbanen med oppstart i planens første periode. Prislappen er på 800 millioner kroner. Det er nok av andre nedslitte og ustabile jernbanebanestrekninger man heller burde brukt pengene på, mener flere.

Overrasket statsråd

– Jeg er overrasket over at NHO sentralt ikke har sett hva NHO i Midt-Norge mener. De er opptatt av elektrifisering av både Meråkerbanen og Trønderbanen, fordi de ser at det kan bety 5000 færre vogntog på E14 i året dersom man hadde tatt ut potensialet for godstransport på denne strekningen, sier samferdselsministeren.

Mens det på svensk side er foretatt oppgradering og elektrifisering av Atlantbanan fra Gävle til Storlien for 1,5 milliarder kroner, har det kun vært mindre oppgraderinger på norsk side.