Stort behov for yrkessjåfører

Tidligere var det tilstrekkelig å ha “tungt” førerkort for å operere som yrkessjåfør. Førerkortet i seg selv gir fortsatt tillatelse til å kjøre tungbil, men ikke til å være yrkessjåfør. Enkelte vil likevel klare seg med bare førerkort. Det gjelder for eksempel i rent privat bruk, håndtverkerbedrifter som bruker en lastebil til å transportere varer en bruker i sitt eget arbeid, mekanikere og nyttekjøretøyselgere som skal flytte og demonstrere kjøretøy, personer som av en eller annen grunn har behov for å flytte nyttekjøretøyer uten passasjerer eller gods, samt Forsvaret og enkelte etater. Alle andre som driver transport mot vederlag, er omfattet av den nye yrkessjåføropplæringen.

Ordningen er i gang

De som idag tar førerkort og skal bli yrkessjåfører trenger grunnutdanning yrkessjåfør. Grunnutdanningen består av seks moduler som omhandler temaer som veitransporten og samfunnet, yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy, godstransportens vilkår (evt. persontransportens vilkår), godstransport i praksis (evt. busstransport i praksis) og sikker adferd på veien. Grunnutdanningen tar 280 timer med et tillegg på 70 timer hvis man skal tilfredsstiller kravene til å være både lastebil- og bussjåfør. Det er også mulig å ta en komprimert grunnutdanning på 140 timer (+ 35 timer for utvidet kompetanseområde), men da er det visse begrensinger for personer under 23 år. I praksis er det bare den komprimerte varianten som benyttes her i landet.

Komplett utdanning for førerkort, pluss grunnutdanning for å bli yrkessjåfører kan tas gjennom det videregående skoleverket i form av to år på skolebenken og to år som lærling i en transportbedrift eller gjennom trafikkskolene.

– De aller fleste tar utdanningen gjennom trafikkskolene, forteller Kevin Wright, grunnlegger og innehaver av Wright Trafikkskole som er størst her i landet på tungbilutdanning.

Dyr utdanning

 - Hvis man skal ta komplett pakke for lastebil med tilhenger og grunnutdanningen for yrkessjåførdirektivet, så tar det hos oss 12 til 16 uker avhengig av ventetid hos oss og Statens vegvesen trafikkstasjonen. Det kommer på rundt 95.000 kroner, sier Wright. Slik opplæring finansieres gjerne på en av tre måter, helt eller delvis gjennom NAV, av transportbedrifter med ansatte som skal ta førerkort eller oppgradere, samt av den enkelte selv med oppsparte eller lånte midler. – Statens Lånekasse har dessverre ikke godkjent yrkessjåførutdanningen for finansiering fra lånekassen, sier Wright.

Etterutdanning

Den nye yrkessjåførutdanningen inneholder også krav om etterutdanning av yrkessjåfører hvert femte år, noe som samsvarer med at tungbilførerkortet nå har fem års varighet. Etterutdanningen gjennomføres med fem moduler som hver har en varighet på sju klokketimer. Det skjer hos trafikkskolene eller i transportbedrifter som har fått godkjenning til å drive slik opplæring. Etterutdanningen omfatter temaer fra grunnopplæringen, og hensikten er å oppdatere, utdype og repetere kunnskap man trenger som yrkessjåfør. Yrkessjåfører som skal ha etterutdanning for både lastebil og buss, skal ha en kombinert opplæring. Det er ingen eksamen, men obligatorisk oppmøte på etterutdanningen.

Innfasingen av ny sjåføropplæring i kombinasjon med overgang fra 10- til 5-års varighet på førerkortet skjer gjennom en overgangsordning frem til utgangen av 2016. De første bussjåførene må ta etterutdanning i løpet av inneværende år, mens de første lastebilsjåførene må på skolebenken i løpet av 2012. Det er utløpsdatoen på førerkortet som avgjør når man må ta etterutdanning.

- Vi har nå gjennomført de to første kursene når det gjelder etterutdanning. Disse kursene ble avviklet over en uke. Vi kan gjennomføre kurs over tid, for eksempel en dag i uken eller en dag i måneden. Kravet er at alle dagene må tas i løpet av seks måneder, sier Wright.

Ved denne trafikkskolen koster etterutdanningen i utgangspunktet 13.900 kroner pr. person, men ofte skjer etterutdanningen gjennom et samarbeid med busselskaper eller transportselskaper med mange ansatte, noe som gir et litt annet kostnadsbilde.

Trafikkskolene bør ha gode år foran seg. Vi mangler flere tusen yrkessjåfører her i landet. Utfordringen er kostnadene, og det er behov for at myndighetene finner bedre finansieringsløsninger hvis man skal klare å dekke behovet for nye yrkessjåfører.