Skal bli tyngst blant de lette

Ambisjonene ble bragt til torgs under Europa-lanseringen av NV400 i Malaga i slutten av november. Her utdypet den japanske bilprodusenten hvordan Ford skulle vippes ned fra verdenstronen i løpet av de neste fem årene.

Et bredt produktspekter ligger naturligvis i bunn, Nissan har modeller som spenner fra varebilen NV200, via pickup’en Navara, og opp til de lettere lastebilene Cabstar og Atleon. Utvidelse av forhandlernettverket er også en nøkkelfaktor, og det ligger i kortene at japanerne må få et sterkt fotfeste i nye viktige markeder, som Kina og India.

Skal doble i Europa

I år selger Nissan ca. 854.000 nyttekjøretøy, allerede neste år skal milliongrensen passeres. På det europeiske markedet har Nissan tradisjonelt slitt med å hevde seg. Derfor var det også grunn til å spisse ørene da Nissan sa at de allerede neste år skal doble Europa-salget, fra 50.000 nyttekjøretøy til 100.000.

I Nissans verden betyr dette å øke markedsandelen fra 2,5% til 5% i Europa. Første pekepinn på om planene om å bli verdensledende er realistiske, vil vi dermed få allerede neste år.

Hvordan skal de nå målet i Europa? Introduksjonen av NV400 i klassen opp til 4 tonn har naturligvis noe å si, men trolig ikke all verden. Skal målet nås må det gjøres grep innen både markedsføring og forhandlernettverk. Nissan bedyrer at en offensiv er på vei, så gjenstår det å se om dette blir mer enn fagre ord.

«Nye» NV400

Det var lanseringen av NV400 som var hovedgrunnen til at Nissan gjennom flere uker fløy inn fagpresse fra hele Europa. I så måte var utbyttet for journalistene heller magert. Prøvekjøringsstrekningen var ikke lenger enn 4-5 mil. Vanligvis ville dette vært en ulempe, men her var det egentlig ikke noe problem. For dette er jo en bil de aller fleste av oss har kjørt før, men med annen logo i fronten.

NV400 er riktignok ny for Nissan, men dette er en varebil som er behørig presentert av MT og andre publikasjoner tidligere, senest i forrige måneds utgave av Oslorunden (MT 9/2011 s. 62, i Spania kjørte vi imidlertid en utgave med en litt større motor). Bilen er nærmest identisk med Renault Master og Opel Movano, og produseres på samme samlebånd i Frankrike. Den eneste forskjellen er en ny design på fronten. Panser, frontlykter, støtfanger og grill er nytt. Om dette gjør bilen mer stilig enn Master og Movano? Ja, er min personlige mening, men det må nesten den enkelte vurdere selv. Om de minimale endringene rettferdiggjør den lange ventetiden? Sannsynligvis ikke. En varebil med «Nissan-DNA», som Nissan-folkene kalte det, burde vært klar tidligere. Naturkatastrofen i Japan i februar forklarer nok noe av tidsgapet, men langt ifra alt når man tenker på at Master og Movano ble lansert allerede for halvannet år siden.

Når det er sagt, bilen er svært god å kjøre, den kan leveres i en rekke utførelser (høyder, lengder, akselavstander og motor), og har drøssevis av gode oppbevaringsmuligheter. Det er med andre ord ikke alltid at det blir mye søl med flere kokker. Men Nissan burde nok, som Renault og Opel, ha servert retten mens den var fersk og rykende varm…