- Kontroll- og sikkerhetshysteri

OSLO: - Jeg husker dagen veldig godt. Vi satt i NHO-bygget, og foreningen vi satt i rommet ved siden av hadde skrudd på CNN. Da vi så det siste flyet direkte sa vi til hverandre at dette kom til å endre verden. Men vi visste akkurat ikke hvilke konsekvenser det ville få.

Publisert Sist oppdatert

Tom Rune Nilsen, adm. direktør i Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL), sitter med Moderne Transport i Næringslivets Hus på Majorstuen og tenker ti år tilbake. Tema for samtalen er hvordan terrorangrepet på USA 11. september 2001 har forandret transporthverdagen her hjemme. Nilsen liker slett ikke hele utviklingen.

ISPS-koden

- Det satte i gang et kontrollhysteri som var mer tilpasset verdens største havner der den største vareførselen finnes, enn lille Norge. Her har vi en sikkerhetsrisiko på et helt annet nivå. Det blir galt når en havn på Svalbard med to-tre anløp i året må investere 700.000 kroner for å bruke havnen, sier Nilsen og påpeker at han sier dette selv med det forferdelige som skjedde 22. juli i tankene.

- Det er blitt et sikkerhetshysteri selv om myndighetene sa de ville være forsiktige, sier Nilsen.

Når det gjelder sjøtransport kom ISPS-koden som en direkte konsekvens av 9/11 som terrorangrepet kalles. Nilsen sier denne hadde flere barnesykdommer som medførte store investeringer.

- Vi måtte ta disse, sier han og snakker på vegne av næringslivet.

Fly var på gang

LTL-direktøren sier det allerede var endringer på gang i flytransporten da USA ble angrepet med nettopp fly som våpen.

- Men etter angrepet satte det fortgang på saken og økt press for å få nye krav og regler innført, sier Nilsen.

Han forteller videre at LTL hele veien har hatt god dialog med Luftfartstilsynet, og føler de er blitt hørt. Nilsen mener likevel at reglene tolkes strengere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark, selv om han hevder at utgangspunktet var at det ikke skulle bli strengere i Norge enn i andre land.

- Tollmyndighetene har også hevet seg på 9/11 og innført eget sikkerhetsregime som gir næringslivet store kostnader. 1. januar i år ble det klart at alle varer inn og ut av Norge måtte forhåndsmeldes så lenge de ikke passerer en EU-grense. Passerer godset en EU-grense må de forhåndsmeldes inn og ut av EU-landene, sier Nilsen og fortsetter:

- Problemet er at ulike myndigheter lager forskjellige regimer som vi må forholde oss til. Det hadde vært en fordel for næringslivet om alt ble bestemt ut fra én myndighet.

Når det gjeldet transport med bil og tog er det ikke kommet egne sikkerhetsregimer i samme grad som luft- og sjøveien, men Nilsen sier at landtransport internasjonalt selvfølgelig påvirkes av endringer hos tollmyndighetene. LTL-direktøren tror for øvrig at det vil komme egne sikkerhetsregimer for bil og tog også.

Positive endringer

Helt bekmørkt er imidlertid ikke alt som er skjedd etter 9/11. Nilsen lister opp det mest sentrale:

- Vi har fått økt kontroll med godset og godsstrømmen.

- Mindre gods blir borte.

- Vi har oppdaget enkelte ganger at farlig gods er blitt forsøkt sendt av gårde med fly, sier han.

Men listen over de positive effektene er langt kortere enn det som er mindre bra, sett fra LTLs synspunkt.

- Summen blir at kostnadene virker svært store i forhold til nytten, sier han.

Nilsen sier LTL har kjempet lenge for at regningen etter anslaget mot USA skal fordeles i større grad enn det han mener er tilfellet i dag.

- I USA tok myndighetene 50% av kostnadene. I Norge har næringslivet tatt 95% av regningen, sier han.

- Hvordan tror du utviklingen blir?

- Jeg har en følelse av at det kommer til å bli enda strengere, men vi jobber stadig med nye tiltak. Det er for eksempel bedre at alt gods screenes av trent personell på flyplassen, enn å ha et lukket løp fra avsender til flyterminalen, sier han.