Kabotasje-bøter som svir

Det er åpenbart store penger for transportkjøperne å spare på ulovlig kabotasje og samtidig liten risiko for å bli avslørt. Hvis ikke hadde ikke kjente aktører sjanset på å bli tatt med buksene nede.

Publisert Sist oppdatert

Søk på ordet «kabotasje» på Google, og du har garantert kriminalpreget lesestoff å ta av flere kvelder. Ser man litt nærmere på søkeresultatene, er det noen navn som er godt representert. Ett av disse er Posten-eide Bring. Ifølge nettstedet tungt.no ble i midten av mars et polsk vogntog stanset av Statens vegvesen på Notodden for ulovlig kabotasje. Ansvarlig for transporten var Bring Cargo som hadde gitt oppdraget videre til Skude Transport & Spedisjon som igjen hadde koblet inn det polske selskapet. Godset tilhørte Hydro på Karmøy, nok et selskap med sterke bånd til staten.

Eieren av det polske transportselskapet får anmeldelsen for ulovlig kabotasje i fanget. Bring, Skude Transport & Spedisjon og Hydro får trolig bare en ripe i lakken selv om det faktisk finnes en lovhjemmel for å straffeforfølge «bakmennene». Typiske kommentarer fra de tre norske partene er at de ikke vet eller har hatt muligheter til å kontrollere hva den polske transportøren driver med.

Det hører med til historien at den polske sjåføren er bøtelagt for grove brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er svært ofte tilfelle der utenlandske transportører blir tatt for ulovlig kabotasje. Begår man ett lovbrudd, er det kanskje ikke så farlig om man tar med flere i samme slengen …

Høye bøter

Blant selskaper som ofte nevnes i forbindelse med ulovlig kabotasje, er de litauiske transportørene Vlantana (over 550 lastebiler) og Girteka (900 lastebiler). Begge har fått bøter på 100.000 kr. pr. ulovlig kabotasje, så dette kan se ut til å være et etablert bøtenivå. I tillegg får selskapene utgifter til andre transportører som må fullføre transporten, samt at bilene må ut av landet.

Bøtenivået må nødvendigvis bli høyt. Et selskap som utfører ulovlig kabotasje, må få en reaksjon som svir tilstrekkelig til å være avskrekkende. Et høyt bøtenivå gir dessuten den norske stat en viss kompensasjon for uteblitte skatteinntekter og moms. Hvor mye som unndras beskatning ved ulovlig kabotasje, er det ingen som vet. Hvis vi antar at det bare er den berømte «toppen av isfjellet» som blir tatt for juks, er det betydelige midler som unndras.

Hva med oppdragsgiverne?

Hittil er det ingen oppdragsgivere som er bøtelagt for kabotasje. I Samferdselsdepartementets «Rundskriv om kabotasje innen godstransport på veg» datert 21. juni ifjor heter det: «De som med forsett eller uaktsomhet bryter eller hjelper til med å bryte yrkestransportlova, forskrifter eller vilkår fastsatt med hjemmel i loven, straffes med bot, jf. Yrkestransportlova §41. Bestemmelsen rammer i første rekke transportører, men får også virkning på for eksempel oppdragsgivere som medvirker til brudd på kabotasjeregelverket.» Det springende punktet her er selvsagt hva som ligger i «.. medvirker til brudd på kabotasjeregelverket.» Hva som skal til for å bli tatt for å medvirke til ulovlig kabotasje, må kanskje fastsettes i en rettssak. Når enkelte transportører blir tatt for juks innenfor kabotasje og andre forhold gjentagende ganger, bør det kanskje ringe noen bjeller også hos oppdragsgivere.