- Tege-effekt er overdrevet

NLFs distriktssjef i Nordland tilbakeviser krise-scenario.

Publisert Sist oppdatert

Tollpost Globe har varslet at de vil slutte å bruke containerskipet MS Tege fra oktober i år. Skipet har siden 1980-tallet vært viktig for godsfremføringen fra Bodø og nordover. Fortsatt ser det ikke ut til at Tollpost Globe får andre transportører med på en felles båt-løsning. Flere, deriblant havnedirektør i Bodø, Ingvar M. Mathisen, frykter nå både for Nordlandsbanens fremtid og at nord-norske veier blir fylt av vogntog som tidligere gikk sjøveien.

Dette har fått Herman-A. Hansson, distriktssjef for Norges Lastebileier-Forbunds avdeling i Nordland, til å ta frem pennen. Vi viderebringer et leserinnlegg som ble publisert i Avisa Nordland 13. april:

Er kystgodsruta med M/S "Tege" egentlig liv laga?

Kystgodsruta mellom Bodø og Alta med mellomsteder figurerer igjen i nyhetsbildet, hvor trusselen om nedleggelse aktualiseres i forkant av at Nasjonal Transportplan skal legges frem.

Opprettholdelse av tilbudet betinger økonomisk støtte fra det offentlige, og politiske valgkampløfter om dette er allerede signalisert.

Skulle en nedleggelse av båtruta bil en realitet, er «trusselbildet» at dette krever hele 6000 vogntog pr. år (eller 17 pr. dag) på nord-norske veier. Enkelte synes å mene at dette blir en for hard belastning på veinettet. Men hva er egentlig realitetene bak disse tallene? F.eks. utgjør antallet lange kjøretøy (over 7,6 m) som passerer Bjerkvik ca. 460 kjøretøy pr. døgn. Tilsvarende tall for E6 over Hamarøy er ca. 150-200. Det er rimelig å anta at de 17 ekstra vogntogene fra en evt. nedlagt kystgodsrute vil fordele seg med tog til Narvik og Fauske/Bodø, kanskje det aller meste via Narvik. Såfremt alle 17 vogntog går fra Narvik via Bjerkvik, utgjør dette 3,7% av den tungtrafikk som går der i dag. Man må heller ikke glemme at båtgodset også blir kjørt frem til de endelige destinasjoner med bil.

Når Tollpost regner på hva som er dyr og billig transport for sin del i forhold investering i ny båt, må man også ta i betraktning at offentlige støtteordninger gir konkurransevridende effekter i forhold til andre transportmidler som ikke uten videre er uproblematiske. Likeså må det fremgå klart hva som er alternativet  – er det f.eks. utenlandske vogntog med et helt annet kostnadsbilde enn tilsvarende norske kjøretøy. Det er å håpe at seriøse aktører i transportmarkedet ikke innlater seg på sosial dumping og går på akkord med trafikksikkerheten med redusert materiell standard og urutinerte sjåfører på norske vinterveier.

Skulle i verste fall Tollpost sine transporter på Nordlandsbanen falle bort, utgjør dette ca. 40% for banen. En trussel for Nordlandsbanen - ja vel, men det må være jernbanens egen oppgave å gjøre seg konkurransedyktig på transportmarkedet. Opprustning av jernbanens infrastruktur er i alle tilfeller nødvendig, ikke minst på Nordlandsbanen. Da er det å begynne i feil ende å subsidiere en båtrute for å skaffe nok trafikk på jernbanen som i dag ikke greier konkurransen på egen hånd.

For øvrig er det noen som mener at det på en grei måte vil la seg gjøre å overføre en vesentlig andel gods fra bil til båt og bane. Transportøkonomisk Institutt har beregnet at konkurransen i realiteten er liten mellom bil og båt/bane, men langt større mellom båt og bane. Grovt sett anser vi at båt og bane i beste fall kan ta veksten i biltrafikken på godssiden, men kan på mange områder ikke konkurrere med bilens fortrinn. Lastebilnæringen leverer varer nær sagt over alt i landet, til nærbutikken, til høyfjellshotellet, til industrien o.s.v. der hvor bane eller båt ikke kommer til. Dette er lett å glemme i debatten om hvilke transportmidler som skal velges. «Uten lastebilen stopper Norge» er et gammelt slagord som fortsatt har sin gyldighet.

Norges Lastebileier-Forbund mener at transportnæringen i prinsippet skal være selvgående og konkurransebasert, uavhengig av offentlig støtte. Det har vist seg at virksomheter som har fått stikke «sugerøret» ned i statskassen, gjerne blir avhengig av dette i fremtiden for å kunne opprettholde sitt tilbud. Er dette den riktige måten å bruke samferdselsmidlene på i landsdelen? Vi mener nei!

Av: