TRYGT OG FREMKOMMELIG: Sjøveien må gjøres trygg og seilbar for å være effektiv, men hvem har ansvaret for det? Her fra Kvitsøy i Rogaland.
TRYGT OG FREMKOMMELIG: Sjøveien må gjøres trygg og seilbar for å være effektiv, men hvem har ansvaret for det? Her fra Kvitsøy i Rogaland.

Fremkommelighet i farvannet - hvem har ansvaret?

Med den nye havne- og farvannsloven har staten ansvaret for utbedringer for sjøtransporten i hele farvannet. Dette må sees i sammenheng med overføring av statens eierskap for fiskerihavner til fylkene. Hva har endret seg fra før og hva innebærer statens ansvar fremover?

Publisert

Hva er farvannsutbedringer?


Om artikkelen

Jushjørnet er levert av advokatene i Bauta advokatfirma AS. Co. Bauta er et advokatfirma spesialisert innen sjøtransport og havn, miljø og eiendom. Kompetanseområdene er satt sammen for å dekke juridiske områder som overlapper hverandre i stadig større grad. Denne artikkelen er skrevet av advokat Elisabeth Voldsund. elisabeth@bauta.no

Omtrent 90 prosent av godsmengden til og fra utlandet og halvparten av innenriks godstransport går til sjøs. Prognoser viser at aktiviteten vil øke og dermed behovet for dype nok innseilinger og investering i havner.

Tiltak som bidrar til økt fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport kalles farvannsutbedringer. Slike tiltak er eksempelvis mudring, utdyping og sprenging av grunner.

Tiltakene gjennomføres for å redusere sannsynligheten for ulykker, bedre framkommeligheten for skipstrafikken i trange farvann og for å redusere seilingsdistanse. I tillegg vil utdypingstiltak ofte innebære at det fjernes forurensede masser. Dette bedrer miljøtilstanden i og rundt havner og i omkringliggende sjøareal på sikt.

Ansvar for fremkommelighet

Tidligere var ansvaret for fremkommelighet delt mellom stat og kommune. Da også med den konsekvens at kommunen kunne få dekket sine kostnader gjennom den tidligere anløpsavgiften som skulle dekke kostnader kommunen hadde for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet.

Staten ved Kystverket hadde ansvaret for fremkommelighet i hovedled og biled, mens kommunen hadde ansvaret i kommunens sjøområde for øvrig. Hovedled og biled lå normalt utenfor havneområdene, men i noen havner bestemte man at hovedled eller biled skulle gå helt inn til kai. I disse havneområdene hadde staten et ansvar for etablering og utbedring av farleden.

Utbedringsansvaret etter ny lov

Med den nye havne -og farvannsloven har staten alene utbedringsansvaret i farvannet. Dette presiseres i havne- og farvannsloven § 6.

Planlegging av forbedringer i bør ses i en nasjonal sammenheng og ut fra der hvor behovene for forbedring er størst. Hva som skal gjøres hvor besluttes ut fra prioriteringer i Nasjonal transportplan og budsjettmidler.

Bestemmelsen begrenser ikke hva staten kan gjøre og man kan gjennomføre andre prosjekter som ikke har med utbedringsansvaret å gjøre.

En del av farledsarbeidet handler om å merkingen. Her av Store Bloksen est for Sveio.
En del av farledsarbeidet handler om å merkingen. Her av Store Bloksen est for Sveio.

Utbedringsansvaret inkluderer ingen standard for fremkommelighet og sikkerhet i farvannet som staten har plikt til å oppfylle. Man har heller ikke rettskrav på at staten iverksetter tiltak.

Kommunens utbedringer

At staten har et utbedringsansvar hindrer ikke at andre aktører eller kommuner gjør utbedringer i farvannet.

Imidlertid kan ikke kommunene finansiere slike utbedringer gjennom avgift som tidligere og kan ikke tas inn farvannsavgiften. Tiltakene er ikke lenger en oppgave som tilligger kommunen etter loven.

Hvor har staten utbedringsplikt?

Utbedringsansvaret gjelder i farvann helt fra land og ut til 12 nautiske mil (regnet fra grunnlinjen).

Farvann er definert i loven som områder der fartøy kan ferdes. Det vil si at utbedringsansvaret også gjelder i farvannet ved havner.

Med regionreformen skal alle statlig eide fiskerihavner overføres til fylkeskommunene. Utbedringsansvaret skiller ikke mellom eierskap av havnene, slik at farvann ved alle typer havner er inkludert. Altså både fiskerihavner, kommunalt, fylkeskommunalt og privat eide havner.

Så er det ikke fullt så enkelt likevel. Ansvaret for fremkommelighet gjelder kun for den alminnelige ferdsel. Med det menes der allmennheten ferdes og der hvor farvannet brukes som ferdselsåre.

Er havneanlegget forbeholdt en enkelt eller noen få brukere, vil staten som et utgangspunkt ikke ha noe utbedringsansvar, med mindre det aktuelle farvannet har betydning for den alminnelige ferdsel.

Som nevnt er ikke utbedringsansvaret begrensende for hva staten kan gjøre. De kan velge å iverksette andre tiltak så lenge det er i tråd med øvrig relevant regelverk, herunder statsstøtte- og konkurranseregelverket.

Hva omfattes av utbedringsansvaret?

Utbedringer i farvannet er ikke definert i loven, heller ikke hvilke hensyn som skal omfattes. Ser man hen til lovens formål gjelder den effektiv, sikker og miljøvennlig bruk av farvann.

Imidlertid er det sagt i forarbeidene at man mener utbedringer med sikte på å gi økt sikkerhet, bedre fremkommelighet for skipstrafikken i trange farvann og redusert seilingsdistanse, blant annet gjennom å fjerne grunner og øke dybden i leden. Man har altså ikke nevnt miljøvennlig bruk av farvann.

Arbeid som utføres både under og over vann kan omfattes av begrepet «utbedringer i farvannet». Det sentrale er altså om det formålet er økt sikkerhet eller bedre fremkommelighet.

Samferdselsdepartementet har konkludert med at moloer som har som hovedformål å ivareta sikkerhet og fremkommelighet i farvannet omfattes av ansvaret. Her kan man legge til en presisering av at de må være i tilknytning til et farvann av betydning for den allmenne ferdsel.

Moloer kan ha flere formål, blant annet utvidelse av liggeområder i havn. Men ofte vil hovedformålet til en molokonstruksjon være å skjerme sjøtransporten ved dårlige værforhold. Det blir da en vurdering av hvilken funksjon som er den mest fremtredende.

Hvordan komme med på lista?

Kystverket tok i bruk strekningsvis planlegging som ny metode for planlegging av farledsinvesteringer i arbeidet med NTP 2022–2033 og har fått frem en portefølje av prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dersom et farvann skal komme med under utbedringsansvaret er altså konklusjonen at det må gjelde områder for alminnelig ferdsel – ikke bare inn til kai for en eller noen få brukere. Landbasert infrastruktur må ha som hovedformål å skjerme sjøtransporten.

Så kan selvsagt staten også ønske å gjøre andre tiltak ut over dette så lenge det er innenfor statsstøtteregelverket.