Foreslår nye emballasjeregler

Miljødirektoratet har levert sitt forslag til en ny og omfattende emballasjeforskrift til Klima- og miljødepartementet. Forslaget skal gjennomføre EUs nye emballasjeregelverk i Norge, og vil erstatte dagens regelverk for emballasje og emballasjeavfall, ifølge en pressemelding fra direktoratet. Målet er å redusere mengden unødvendig emballasje, øke materialgjenvinningen og fremme en mer sirkulær økonomi.

Den nye forordningen ble gjeldende i EU fra 12. august 2026, og stiller krav til hele verdikjeden – fra produksjon og bruk til ombruk og gjenvinning.

Strengere krav til hele verdikjeden

Forslaget innebærer en rekke innstramminger for produsenter og importører. Blant de sentrale punktene er et krav om å redusere vekten, volumet og antall lag med emballasje til et minimum. Emballasje som er utformet for å gi et misvisende inntrykk av produktets volum, vil bli forbudt.

– Det brukes for mye unødvendig emballasje, hvor mye er av plast. Vi foreslår strengere krav til emballasje slik at mer av den kan materialgjenvinnes, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Fra 2030 innføres det også krav om et minimumsinnhold av materialgjenvunnet plast i visse typer plastemballasje. Videre skal all emballasje merkes tydelig med sorteringssymboler for å forenkle kildesorteringen for forbrukerne. Regelverket skjerper også kravene til innhold av helse- og miljøskadelige stoffer for å sikre at en større andel av avfallet kan inngå i en sirkulær verdikjede.

– Vi har alle pakket opp små produkter og lurt på hvorfor det måtte være så mye emballasje rundt. Nå skal vi få ned mengden unødvendig emballasje og plast, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en kommentar.

Unntak for pantesystem og matsvinn

Et av de viktigste punktene for norsk drikkevareindustri og handel er Miljødirektoratets anbefaling om å gi unntak fra EUs krav om ombruk av drikkevareemballasje. Direktoratet foreslår at Norges veletablerte pantesystem, som sikrer en svært høy grad av materialgjenvinning, kan videreføres fram til 2035. EU-kravet ville ellers pålagt en overgang til ombruksflasker, noe som ville krevd store investeringer i nye systemer for vask og logistikk.

– Et slikt unntak vil gjøre det enklere og rimeligere å gjennomføre regelverket for drikkevareprodusenter, butikker og serveringssteder. Det kan også bidra til å unngå økte utslipp av klimagasser fra transport og vask av tomflasker, forklarer Singsaas.

Selv om regelverket forbyr visse typer engangsemballasje, som små porsjonspakninger for kosmetikk og mat, åpner forslaget for unntak. Det foreslås at det fortsatt skal være tillatt å bruke plastemballasje på fersk frukt og grønt under 1,5 kilo, forutsatt at det kan dokumenteres et behov for å hindre matsvinn eller ivareta hygiene.

– Det er viktig å kutte unødvendig emballasje, men samtidig må vi ivareta mattrygghet og hygiene, og unngå matsvinn, understreker miljødirektøren.

Avventer tiltak mot plastposer

EU har satt et mål om at forbruket av lette plastbæreposer skal ned til maksimalt 40 poser per person innen 2025. Dette målet har Norge foreløpig ikke nådd. Til tross for dette anbefaler ikke Miljødirektoratet å innføre nye statlige virkemidler på nåværende tidspunkt.

Direktoratet foreslår i stedet å avvente og evaluere effekten av tiltakene som allerede er igangsatt av Handelens Miljøfond, før man eventuelt vurderer ytterligere reguleringer. Forslaget fra Miljødirektoratet skal nå vurderes av Klima- og miljødepartementet før det sendes ut på en bred høringsrunde.