Hvor mye tåler en pullert? Hvor lang er kaia? Slike data blir nå digitalt tilgjengelig, og effektiviserer havnedriften og anløp.

Digitalt prosjekt effektiviserer norske havner

Digitalisering av data skal sørge for kortere liggetid, mer effektive havneoperasjoner og styrke sjøtransportens konkurransekraft.

Publisert Sist oppdatert

Fakta om prosjektet:

Norsk digital havneinfrastruktur er et samarbeidsprosjekt mellom de ni havnene Oslo, Arendal, Kristiansand, Båtsfjord, Kristiansund, Bergen, Karmsund, Trondheim, Bodø, Kartverket og teknologileverandøren Grieg Connect.

Oslo Havn v/ Hege Berg Thurmann har vært prosjekteier. Berg-Thurmann er seksjonsleder for forvaltning i Oslo Havn. 1. april tiltrer hun som FDVU-direktør.

Kartverket v/ Lars Fredrik Gyland og Maléne Peterson har stått for prosjektledelsen.

Budsjettet har vært på 32 millioner.

I halvannet år har ni norske havner, Kartverket, Grieg Connect og flere jobbet med prosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur». Resultatet er en digital infrastruktur, med havnedata og digitale verktøy som effektiviserer sjøfarten og havnedriften, opplyser Oslo Havn.

– Digitalisering av havnedata er en forutsetning for å utvikle verktøy som moderniserer og effektiviserer måten havner drives på, sier Hege Berg Thurmann, prosjekteier av «Norsk digital havneinfrastruktur» på vegne av Oslo Havn.

Tidligere har viktige data som er nødvendige ved anløp, som kailengde, hvor mye en pullert tåler, eller hvor strømtilkobling er tilgjengelig, gjerne vært lagret på Excel-ark hos nøkkelpersoner i havnen. Utvikling av IT systemer i havnene vil bidra til effektivisering av havneoperasjoner, mindre liggetid og mer effektiv logistikk i havna.

– Styrker sjøens konkurransekraft

Havner, rederier, agenter, loser, SafeSeaNet, Forsvaret, kartleverandører og andre som jobber med skipsfart, kan allerede nå høste fruktene av arbeidet.

– Digitalisering av havnedata styrker konkurransekraften på sjøfarten i Norge, og skaper verdier for rederier og andre logistikkoperatører. Gode digitale verktøy, som bygges på de nye havnedataene, vil bidra til å effektivisere havnedriften og kutte utslipp, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo Havn og styreleder i Norske Havner.

Geografiske data i de ni havnene er målt inn etter en nasjonal standard. En digital datastruktur som grunnmur for operasjonelle verktøy og fremtidige autonome havneoperasjoner er etablert. Dataene er offentlig tilgjengelig i en nasjonal havnedatabase hos Kartverket.

SAMARBEID: Ni norske havner, Kartverket og Grieg Connect har samarbeidet om digitaliseringsprosjektet Norsk digital infrastruktur. Kystverket har bidratt med finansiering. Onsdag ble avslutningen av prosjektet markert på Skur 38 hos Oslo Havn med representanter fra havnene og prosjektledelse til stede.

Systemet er rullet ut i de ni havnene som har deltatt i prosjektet. Havnene har fått opplæring og veiledning i bruk av verktøyene. Havnedataene forvaltes i en nasjonal havnedatabase. Havnene må kvalitetssikre sine egne data og oppdatere dem i databasen.

Et nytt kartvisningsverktøy kommuniserer direkte med nasjonal havnedatabase. Løsningen har en enkel og brukertilpasset funksjonalitet for administrativ ajourføring av datapunkter.

- Digitalisering av havnedata er en forutsetning for å utvikle verktøy som moderniserer og effektiviserer måten havner drives på, sier Hege Berg Thurmann, prosjekteier av “Norsk digital havneinfrastruktur” på vegne av Oslo Havn.

– Hver enkelt havn kan oppdatere metadataene for deres kaier, som umiddelbart blir offentlig tilgjengelig. Slik holdes databasen oppdatert og relevant etter hvert som havnene utvikles og forandres, sier Berg Thurmann.

Utvider funksjonalitet i Port

Havnedataene kommer til nytte i forbindelse med anløp. De nye havnesystemene bedrer samhandlingen mellom partene i et fartøysanløp. Mange norske havner bruker havneadministrasjonsverktøyet Port (Grieg Connect) for å registrere og fakturere anløp. Nå utvides funksjonaliteten.

Agenter og andre som er involvert i et anløp får muligheten til å registrere sine behov rett inn i Port – istedenfor at det sendes som en forespørsel på e-post til havnene.

Prosjektet har utviklet en bestillingsportal, hvor for eksempel kapteinen om bord på skipet, kan gjøre bestillinger av vann, landstrøm eller avfallstømming.

– Større åpenhet i havnesystemene og nye støttefunksjoner bidrar til effektiv planlegging. Det er utviklet kalender, oppgavetavle og dashbord, som gir en fullverdig oversikt over det som skjer i havna. En tredjepart kan se visningene så planene kan deles, sier Hege Berg Thurmann.

Lager digitale tvillinger

Arbeidet med digitalisering av havnene er planlagt videreført i det enda mer ambisiøse prosjektforslaget «Digital tvilling i havn», opplyser en av partnerhavnene, Oslo Havn.

Det planlagte prosjektet “Digital tvilling” skal gjennomføre kartlegging av havn og dybdekartlegging i sjø i de 100 største havneorganisasjonene i Norge. Prosjektet skal effektivisere skipstransporten i Norge gjennom integrasjon mellom SafeSeaNet, Den norske los og IT-systemer i havnene. Det skal også pilotere digital tvilling og autonome systemer i havnene for effektivisering av havnedrift og logistikkoperasjoner. Prosjektet har søkt Kystverket om midler.

Powered by Labrador CMS