Dropper diettskatten
Diettskatten som kunne koste langtransportsjåfører over 30.000 kroner i året, kalles «et arbeidsuhell».
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen la i sitt forslag til statsbudsjett inn en skattlegging av diettpenger - penger som svært mange sjåfører er avhengig av når livet leves på landeveien, og mat nødvendigvis må spises på kroer og kafeer.
I de verste tilfellene kunne skatteinnstramningen koste enkelte sjåfører opp til 30.000 kroner i året.
Etter mye påtrykk fra interesseorganisasjoner har Erna Solberg & Co. kommet på bedre tanker. Ordningen med skattefri diett for langtransportsjåfører skal opprettholdes også for neste år.
- NLF er på vegne av en hel næring svært godt fornøyde med at vi fikk gjennomslag i denne saken. For den enkelte sjåfør ville konsekvensene blitt alvorlige om forslaget om skattlegging av diettgodtgjørelse etter statens satser hadde blitt stående. Sjåfører med tarifflønn, eller med diett etter allmengjorte vilkår, kunne tapt opp mot 30000 kroner i året, sier direktør Geir A. Mo i NLF i en pressemelding.
Det er mange som har bidratt til å sette søkelys på de negative konsekvensene av en evt. skatt på diett, ikke minst Lars Utne som driver Utne Transport sammen med sin bror. Han stilte seg umiddelbart solidarisk med sjåførene og satte søkelys på de uheldige konsekvensene forslaget kunne fått. Dette, sammen med sjåfør Roar Hansen fra NLF bedriften Royal -Thermo AS – satte et svært godt søkelys på saken gjennom et oppslag i VG.
– Det har vært et sterkt engasjement fra transportnæringen, og vi har vært i dialog med Finansdepartementet om saken. Det er brakt på det rene at skatten på diett ikke berører de som kjører i utlandet, og vi har en forståelse av at Finansdepartementet vil ivareta de som kjører innenlands på en tilsvarende god måte. Langtransportsjåførene vil da få dekket 315 kroner skattefritt uten bilag, sier finanspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Helge Andre Njåstad til VG.
