Containerskipene i Oslo vil fra 2023 bli tilbudt landstrøm, om planene til Cowi og Oslo Havn går i boks.
Containerskipene i Oslo vil fra 2023 bli tilbudt landstrøm, om planene til Cowi og Oslo Havn går i boks.

Landstrømanlegg for containerskip skal stå klart i 2023

Anlegget vil bidra til massive reduksjoner i klimagassutslipp og forurensing fra Oslo Havn.

Publisert

Oslo havn og Cowi planlegger landstrømanlegg for containerskip på Sjursøya, som estimert vil stå klart i 2023. Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Containerhavnen på Sjursjøya håndterte 262.000 TEU i 2020, og det er ventet en sterk økning i gods og for å møte den voksende etterspørselen, og det pågår derfor en videre utbygging av havnen.

- Oslo er en by i vekst med stor vareetterspørsel. Vi erfarer sterk vekst i containersegmentet. Landstrømanlegg for containerskip er et nødvendig bidrag for å nå målsetningen om å redusere utslippene med 85 prosent innen 2030. Det vil også bidra til redusert støy fra havneaktiviteten, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo havn.

Sjøfart og fiske utgjør seks prosent av samlede norske utslipp. Klimamessig er det en uttalt ambisjon fra regjeringen om å flytte mer av godstrafikken fra vei til sjø, og landstrøm blir en viktig brikke for å gjøre sjøfart mer klimavennlig.

Sparer 2400 tonn

Utregninger viser at landstrøm til containerskip kan spare 2400 tonn CO₂-utslipp i året. Prosjektleder i Cowi, Ingrid Klokk, forteller om hvordan tilgangen på landstrøm kan løses.

Ingrid Gabrielsen Klokk er prosjektleder for Cowi.
Ingrid Gabrielsen Klokk er prosjektleder for Cowi.

– Vi lager hele businesscaset, som innebærer både en teknisk og økonomisk dimensjon. Kranene til containere går på skinner nære kaikanten, og det gjør det utfordrende å plassere landstrømutstyret. Vi ser nå på en mobil trommel som vi vil heise om bord i båten og føre strømkablene tilbake til kai. Da slipper vi å ha noe som står der permanent og er i veien. Standarden for landstrøm legger egentlig opp for trommel på båt, men vi ser nå på løsninger hvor Oslo havn har trommelen for å holde kostnadene for rederne nede, sier Ingrid Klokk.

Kablene vil legges i allerede eksisterende trekkerør fra en nettstasjon og ned til kaien. Anlegget vil ha en effekt på 1600 kVa med mulighet for utvidelse til to nye ladepunkter med tilsvarende effekt.

11 millioner kroner

Kostnadene er beregnet til ca. 11,1 millioner kroner. Oslo Havn har søkt Enova om 50 prosent i støtte. Den andre halvparten vil bli egenfinansiert.

- Resultatet fra våre analyser viser at Enova-støtte på 50 prosent er avgjørende for å ha et prosjekt som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Da kan vi operere med strømpriser som oppmuntrer til bruk. Dette gir god lønnsomhet for alle parter, og bidrar til betydelige utslippskutt, sier Jens Eirik Hagen, prosjektleder i Oslo Havn.

– En utfordring på det økonomiske planet er et rederiene gjerne er preget av kompliserte eierforhold hvor man ofte leier skip på kortere kontrakter. For å tilrettelegge for landstrøm på skipet kreves det investeringer, og det er det ikke nødvendigvis så stor betalingsvilje for. Investeringskostnaden er altså en bøyg, men på sikt vil det nok lønne seg å ligge til kai med landstrøm om strømmen er billigere enn drivstoff, sier Klokk i Cowi.

Powered by Labrador CMS