15 år uten gule lapper

På begynnelsen av 2000-tallet var frustrasjonen hos den norske dagligvarebransjen stor over hvor vanskelig det var å ha oversikt over lastbærerne, og kostnadene dette medførte. Et manuelt og uoversiktlig utvekslingssystem for paller, basert på papirkvitteringer og «gule lapper» var svært lite effektivt, og best egnet til å skape krangler og uenigheter.

Bransjeforeningene Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og Dagligvareleverandørenes forening (DLF) fant ut at noe måtte gjøres. Partene engasjerte et konsulentselskap som konkluderte med at det beste ville være å opprette en poolordning for trepaller, og i årene 2006 til 2008 ble det jobbet hardt med å få kontroll og oversikt over flyten.

- Grunnlaget, ideen var jo god. At man skulle ha et system som registrere alle transaksjoner, følger lastbærerne og fordeler kostnadene slik at lastbærerne går i en loop og blir gjenbrukt, forteller Kjell Ove Hansen, som er logistikksjef i Norsk Lastbærer Pool (NLP).

- Grossistene var de som drev på for å lage et bransjeselskap. De spurte om ikke vi kunne gjøre dette, og industrien var med på det, sier Hansen om oppstarten.

Ikke lenge etter at et system var på plass for å håndtere flyten av trepaller, begynte man å se på mulighetene for å utvikle en egen plastpall til dagligvarebransjen. Utviklingen begynte mot slutten av 2008, og hele 2009 gikk med til å utvikle og teste plastpaller fra ulike produsenter. Valget falt til slutt på fabrikken Shuert Industries i Detroit i USA, hvor plastpallene fremdeles produseres den dag i dag.

I løpet av 2010 ble denne plastpallen valgt som standardløsning for dagligvarebransjen i Norge og Sverige. De første norske kundene ble Maarud, Sørlandschips og Kims, og derfra har det pallet på seg.

Alt spores

De 300.000 pallene Norsk Lastbærer Pool bestilte i 2010 ble raskt for få. Dagligvarebransjen per i dag utgjør om lag halvparten av det totale markedet for paller i Norge, og fra 2010 til 2018 har andelen helpaller i plast fra Norsk Lastbærer Pool økt til cirka 60 prosent i dagligvarebransjen. Dermed dekker helpallen i plast rundt en fjerdedel av den totale andelen paller i Norge. Alle plastpallene er utstyrt med RFID-brikker, som gir full sporbarhet.

- Det jeg synes er imponerende, er at vi på de 15 årene har klart å justere prisene ned, fordi vi er blitt flinkere og smartere. Du får stordriftsfordeler, og med gode systemer og dyktige medarbeidere, trenger du ikke øke prisene, du kan faktisk sette dem ned, sier Kjell Ove Hansen.

Ifølge ham er prisene justert ned med 30-40 prosent siden 2007. En av faktorene som gjør dette mulig, er at plastpallene har svært lang holdbarhet. De første pallene som ble levert i 2010 er fortsatt i sirkulasjon.

- Vi hadde en levetidsmodell på ti år i utgangspunktet, men den er forlenget til 15 år og kanskje varer de enda lenger side de holder seg meget bra og vi ser liten forvitring eller degradering på noe vis. Vi ser ikke at de blir forvitret eller degradert på noe vis, sier Rune Myrmel, som satt i styret i NLP fra 2006 og tok over som administrerende direktør etter Ragnar Strand for to år siden.

Repareres

Når paller blir skadet, repareres de og går tilbake i sirkulasjon uten at kvaliteten er forringet. Faktisk så vil pallen i de fleste tilfeller være sterkere etter reparasjon.

- Hittil har vi reparert drøyt 50.000 paller, og de blir helt gode paller igjen, sier Myrmel.

NLP har i dag en gjenbruksgrad på rundt 99,8 prosent. Av én million pallertripper er det kun 2000 som er utslitt og har blitt sendt til materialgjenvinning. Mer sirkulær økonomi skal man dermed lete lenge etter.

Lageret til NLP på Fugleåsen på Langhus er svært automatisert og effektivt. Den viktigste jobben som gjøres her er å ta imot paller og kasser som kommer inn fra kundene, rengjøre dem og eventuelt reparere dem, og gjøre dem klar til en ny rundreise ut i markedet.

Vaskingen skjer automatisert i store maskiner, der vannet gjenbrukes flere ganger i prosessen. Dette både sparer vann og oppvarming, og holder kostnadene nede. De fleste transportprosessene på lageret skjer med en flåte AGV-er fra Max AGV, eller på transportbånd.

- Kasser og paller skal være her så kort som mulig. Det er jo ute de gjør nytte for seg, smiler Myrmel.

Håper på kasse-boom

NLP er imidlertid ikke bare plastpaller. Mye varer leveres i kartong til norske dagligvareforretninger, og her mener NLP at deres plastkasser er et godt alternativ. I dette markedet ligger NLPs søsterorganisasjon i Sverige, Svenska Retursystem, mange skritt foran i utviklingen. Mens det i Norge gjøres rundt 15 millioner såkalte «kassetripper» årlig, er tallet i Sverige 175 millioner.

- Jeg tipper at rundt 95 prosent av varene i Norge levers i pappesker. Der er svenskene til inspirasjon. Det er et stort potensial på plastkasser. Her er det mulig å vokse, og hadde markedet ønsket mer plastkasser hadde vi hjulpet dem med det. Vi gjør det bransjen bestemmer, og jobben blir å overbevise dem om at plastkasser er den beste løsningen, sier Kjell Ove Hansen.

- Tiden jobber nok for oss, med tanke på økte kostnader på papp og trevirke, samt stadig strengere krav til bærekraft, legger han til.

NLP-kassene har en standardstørrelse på 400 mm bredde x 600 mm lengde, som gjør at man får plassert nøyaktig fire på arealet av en europall og kassene kommer i tre ulike høyder for å passe ulike formål.

Hansen forteller at NLP ved årsskiftet nådd en liten milepæl, da Coop begynte å bruke NLPs EPS-kasser til frukt og grønt – et segment NLP frem til da ikke hadde vært inne i.

- Euro Pool System spurte om vi kunne hjelpe dem, og det har vi gjort. Vi har sendt ut EPS-kasser til norske fruktprodusenter, og det har fungert knirkefritt så langt, sier han.

Mange parter

Hovedutfordringen med å få til en overgang til plastkasser, er at det er mange som må være med på leken.

- Det er mange hensyn å ta for de som skal produsere og levere varer. Leverandører og underleverandører krever ulike ting. Det er kostbart for en industribedrift å ha flere linjer ut. Det er mange som må overbevises, både kjeder, grossister og leverandører, sier han.

- Det er et langt lerret å bleke, og vi må bare overbevise om at vi har den beste løsningen.