Planlegger for ny hverdag
LANGHUS: Forlagssentralen leverer over ti millioner bøker til norske kunder årlig. At stadig flere bøker leveres rett hjem og ikke via en bokhandel, gjør at distribusjonssentralen må tilpasses.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra sentrallageret på Regnbuen industriområde på Langhus, forsyner Forlagssentralens rundt 180 kunder med i overkant av ti millioner bøker årlig, i tillegg til andre produkter. De store kundene er de store forlagene, som skal ha bøkene sine distribuert til rundt 600 forhandlere rundt om i landet.
Fire av fem bøker går til forhandlerne, men andelen bøker som distribueres til sluttkunder har vært økende lenge, og fikk seg naturligvis en ekstra boost i løpet av pandemien. Å forsyne butikkene er fortsatt viktigst, og fra Langhus distribueres det opptil tre ganger ukentlig til landets bokhandlere.
– Det er viktig for dem med hyppig distribusjon. Da kan de ha lavere varelager i butikk, men også økt servicegrad til sine kunder, sier administrerende direktør Hans Kristian Hallén-Hasaas til MT.
Anlegget på Langhus er på snaut 15.000 m² og inneholder til enhver tid rundt 21.000 unike produkter. Anlegget stammer fra 2007 og var da det ble bygget et av verdens meste moderne boklagre, med høy automasjonsgrad, forteller Heidi Wisløff, som er direktør for prosjekt, system & utvikling. Hun har vært med helt siden oppstarten på Langhus.
Høy automasjonsgrad
Anlegget er levert av Swisslog, og består blant annet av et høytlager på 4500 m² med fem helautomatiske kraner, og miniloadanlegg med 84.000 plukk-kasser.
– Vi har høy grad av automasjon og dette er fortsatt et velfungerende lager. Men verden har gått videre. I 2007 var etterspørselen fra butikkene det viktige. Nå dreier det mer og mer over mot netthandel, sier Hallén-Hasaas.
Det første som skal gjøres er å oppgradere til en mer moderne WMS, enten til Swisslogs SynQ eller til en ny WMS-leverandør.
Men det må også investeres i ny hardware.
– Vi ser at vi har mulighet til å bli mer effektive på sluttkundeproduksjon. På å sende mange pakker ut, og på å automatisere pakkelinjene mer enn i dag. Så er det et spørsmål om hvordan varehandelen vil dreie nå, mellom butikkleveranser, som har et godt anlegg for, og veksten i netthandelen, sier Hallén-Hasaas og fortsetter:
– I pandemien var det jo en vekst på sluttkundelevering. Men samtidig ser vi at veksten flater ut.
Vrien prediksjon
Spørsmålet for Forlagssentralen er hva som skjer nå i en post-pandemisk verden. Veksten i netthandelen spratt opp 35 prosent i løpet av ett år, etter at veksten i mange år var jevn på rundt 15 prosent.
– Men hva skjer nå? Den jevne veksten før pandemien gir jo en viss forutsigbarhet. Vridningen vi ser nå mot sluttkunde er tydelig, men hvor stor den blir er vanskelig å si. Vi kommer nok til å jobbe godt gjennom dette før vi tar noen beslutninger om investeringer, sier Hallén-Hasaas.
– Det vanskelige spørsmålet er all usikkerheten rundt etterspørselen på både lang og kort sikt. Vi må finne ut nøyaktig hvilket system som er best for oss, skyter Heidi Wisløff inn.
Forlagssentralen har også en mulighet til å bygge ut på tomta, men det er ingen konkrete planer om det nå. De oppgraderingene som skal gjøres nå, må komme inne i det eksisterende arealet.
Ønsket er å effektivisere plukk og pakk til å bedre kunne håndtere små forsendelser til sluttkunder.
– Vi har en plukkfasade i miniloaden som er effektiv på store ordre, men ikke så god når vi skal plukke ett og ett produkt, så vi må få automatisert og effektivisert plukket til sluttkunder, sier Heidi Wisløff.
Nøye overveielser
Hallen-Hasaas forteller at Forlagssentralen ikke kommer til å ta noen forhastede avgjørelser.
– Vi kommer nok til å jobbe godt gjennom de investeringene før vi tar noen beslutninger. Men de lange linjene er tydelig for oss. Det er en vridning mot sluttkunde, men hvor stor?
Det er forlaget Gyldendal som eier 100 prosent av Forlagssentralen, etter at de i fjor kjøpte den halvparten av aksjene som forlagskonkurrent Aschehoug eide. Selv om selskapet nå er eid av ett forlag, er Forlagssentralen en åpen sentral, og i praksis en 3PL-aktør som tilbyr sine tjenester til alle kunder.
– Vi er i bunn og grunn en 3PL der vareeierne kjøper tjenester os oss. Vi skal tilby distribusjonstjenester for hele bokbransjen. Samtidig kommer vi til å videreutvikle tjenestene for Gyldendal og Ark, som er Gyldendals bokhandlerkjede, sier Hallén-Hasaas.
Investeringsvilje
Han forteller at Gyldendal viser vilje til å investere i anlegget på Langhus, selv om den kapasiteten da også vil bli tilgjengelig for konkurrentene.
– Vi skal være en viktig del av Gyldendal-konsernet, men samtidig skal vi være en aktør som tilbyr gode tjenester også til andre, og har et lønnsomhetskrav. Gyldendal investerer i sin egen verdikjede og vi kan tilby den kapasiteten også eksternt, sier Hallén-Hasaas.
Bokbransjen har også fått sine globale forsyningskjeder forrykket de siste par årene. Papirmangel har drevet opp prisene, og leveringsutfordringer har gjort at flere velger trykkerier i Europa fremfor i Asia. Det gir høyere etterspørsel etter nære trykkerier.
– Det gjør blant annet at forlagene ofte bestiller et større førsteopplag, fordi det kan ta tid å få plass på et trykkeri til andreopplaget. Dermed er det viktigere å «treffe» med volumet på førsteopplaget, forklarer Hallén-Hasaas.
