Transporttyveri – farer og forholdsregler

Innimellom støtter en del av oss på transporttyverier. Som da jeg i min grønne ungdom plutselig oppdaget et bur inne på et speditørlager hvor nettingen var klippet opp og brennevinet i de indre gemakker var stjålet. Eller når guiden på storflyplassen Schiphol plutselig forsnakker seg og sier at «her på terminalen blir noe stjålet hver dag». For ikke å tale om når en tyv i ren westernstil klyver fra en bil bak og opp på lastebilen foran for å åpne bakdøren på traileren og stjeler gods.

– Arild Larsen, hvor vanlig er slike «western-tyverier» i dag?

– De forekommer. Og du kan blant annet se dem «live» på YouTube. Men i praksis er denne typen transporttyveri mer spektakulære enn vanlige i dag.

Tollere – og alle syndere

– Du har selv vært med på å avsløre en smuglerliga i Italia der blant annet tollere var involvert?

– Ja, i dette tilfellet var både varemottaker, tollvesen og transportør, om sistnevnte enn ufrivillig, medsammensvorne. Brådne karer i italiensk tollvesen bidro som formidlere av informasjon om når lastebilen og godset var hvor, når samt hva lasten inneholdt. Da vi, med politiets hjelp, klarte å rulle opp denne mafiavirksomheten, som var styrt av to italienske importører, falt mye av bunnen ut av denne bandittvirksomheten.

Arild Larsen forteller også om tidligere (?) praksis hos en rekke russiske varekjøpere med å omdirigere lastebiler til grensestasjoner, som ut fra et transportøkonomisk ståsted var mildt sagt merkverdige. Her kunne lastebilen bli stående i dagevis i påvente av tolldeklarering. Noe som igjen gjorde godset utsatt for tyveri.

En fiende bak porten?

Nei, vi snakker ikke om den amerikanske actionfilmen «En fiende bak porten» fra 2001, men om ansatte hos transportører som bokstavelig talt stjeler av lasset. Det sveitsiske selskapet Kurtz Detektei påstår sågar at halvparten av vare- og transporttyveriene begås av ansatte.

Arild Larsen går ikke god for dette tallet. Men han bekrefter at stjeling av gods på terminaler og under lasting og lossing er et problem. Det gjelder i særdeleshet under omlasting.

Artikkelforfatteren opplevde for en del år siden, under et besøk på terminalen til et ekspress-selskap, at det sto oppassere bak de medarbeidere som sorterte inngående pakker på samlebåndet. Grunnen var åpenbar – frykt for tyveri blant de ansatte.

Nå skal det sies at i dag har mange transportforetak tatt tak, oppnevnt egne sikkerhetsansvarlige, har kameraer og annet overvåkningsutstyr installert og jobber med å bevisstgjøre ansatte om konsekvenser av transporttyveri, både for firmaet og den enkelte.

Uansett hvem forbryteren måtte være er og blir gods som er lett å ta med og enkelt og selge mest utsatt for transporttyveri. Tyvgodset finner du snarere på et det mørke nettet enn Finn.no.

Parkeringsplasser – også til besvær

Både i Norge og nedover på Kontinentet er det etter hvert dukket opp en god del – om enn langt fra tilstrekkelig – med antatt sikre parkeringsplasser for lastebiler. I utgangspunktet tilrådes sjåførene og bruke disse. Men saken er ikke alltid så enkel, forteller Arild Larsen.

– Disse parkeringsplassene er gjerne i privat eie. Utfordringene her er at en del eiere kun er opptatt av å tjene mest mulig – og gir sikkerheten på båten. Et annet problem er at stadige eierskifter. Og står du som sjåfør på en slik parkeringsplass tett i tett med 20 andre lastebiler er det ikke så lett å holde oversikten.

Og Arild Larsen fortsetter:

– Vi i transportforsikring «hater» kapellbiler med presenning og skapbiler med dårlige låser. For kapellbiler skal det ikke mer enn snitt til med en skarp kniv i presenningen for å blottlegge – og få tilgang til godset.

Hva om transportøren tar seg en pause, men ikke låser døren før han kjøpe seg en hamburger, gå på do, tar pålagt hvilepause eller lignende?

– Det er å anse som grov uaktsomhet og kan få store følger for transportøren.

Transportørens begrensede ansvar

Men slike forsømmelser fra transportøren er langt fra det vanlige. Generelt er transportjussen slik at ved tyveri av gods må transportøren bevise at han har tatt vare på godset på en ansvarlig måte. For transportkjøper kan det være vanskelig å imøtegå dette. Blir sjåføren utsatt for ran er dette en type hendelse sjåføren som oftest verken kunne forutse eller verne seg mot (force majeure). Om transportøren blir funnet skyldig får vareeier – i henhold til gjeldende regler – kun erstatning i forhold til godsets bruttovekt.

Arild larsen utdyper:

– I gjennomsnitt får skadelidende transportkjøper kun igjen rundt 20 prosent av varens salgsverdi fra transportør ved blant annet tyveri. Dette i motsetning til om vareeier har tegnet transportforsikring. Her legges varenes salgsverdi til grunn samt i utgangspunktet en antatt fortjenestemargin på 10 prosent til grunn, forteller Arild Larsen.

Så vel rettsutviklingen generelt som kravet til påseplikt for hoved transportøren overfor underleverandører har tydeliggjort at parten som inngår fraktkontrakt med transportkjøper også hefter for tyveri av gods begått av underordnede aktører. Dette gjelder i særdeleshet ved varetransport landeveis i Europa.

Digitale bestillingstyverier

Digitale transporttyverier kan ta mange former. Kriminelle kan hacke seg inn på transportkjøpers og transportørers datasystemer. Da kan de lokalisere avsender- og mottakersted og typen gods. På dette grunnlag kan forsendelsen rutes til tyvenes sted istedenfor til varemottakers adresse. Jamming av transportørens GPS-data kan vanskeliggjøre sporingen av godset. Ifølge Arild Larsen og hans kontakter i If Skadeforsikring har vi hittil sett mindre av denne type tyverier i Norge. Men undersøkelser blant tyske bedrifter (Deutsche Verkehrszeitung) tyder på at dette er denne typen transportkriminalitet bedriftene i dag først og fremst frykter.

Krav til vareeier

Arild Larsen understreker at vareeiere kan gjøre mye for å sikre seg mot tyveri, også med mer tradisjonelle virkemidler. Under er noen viktige punkter fra hans «smørbrødliste»:

• Sørg for nøytral transportemballasje! En kasse merket «Johny Walker», «Samsung Galaxy top model» eller lignende kan også leses som en» invitasjon» til tyveri
• Heller ikke merkingen av godset bør være «fristende». Merking av legemidler på latin kan for eksempel gi god nok informasjon for en mottaker på et apotek
• Velg en seriøs transportør! For forfatterens regning kan bemerkes at kjøp av frakttjenester via transportportaler der du ikke kjenner tapransportørens identitet kan utgjøre en risiko for at godset havner i feil hender
• Vær obs. på utsatte transportruter – og avklar dette med transportør i forkant!

Overholdelse av disse kravene vil også påvirke transportkjøpers sjanse for å få tilbake penger ved tyveri av godset, det være fra så vel forsikringsselskap som fra transportør. Vareeiere – og transportører – kan videre overveie å bli medlem i sikkerhetsorganisasjonen TAPA. Se egen infoboks!

Risiko hvor langt i transportløypa? – og leveringsbetingelser

For en del år siden opplevde en større norsk eksportør at det ved vareforsendelser til en kunde i et afrikansk land stadig var manko når godset kom fram til kjøper. If Skadeforsikring satte derfor på en inspektør på saken, som «fotfulgte» godset. Arild Larsen forteller:

– Da inspektøren kom fram til ankomsthavnen observerte han at for hver tiende kasse som ble lastet inn på lastebilen for videretransport ble en kasse «gitt bort» til en havnearbeider. Disse anså tydeligvis denne formen for tyveri som en del av sin «legitime» lønn.

– Kan vi trekke noen mer generelle lærdommer ut fra denne historien?

– I en del land kan det faktisk være svært vanskelig for selger – og hans transportør – å kontrollere vareflyten helt fram til kjøpers forretningssted. I slike tilfeller er det generelt tilrådelig å avgrense selgers leveringsforpliktelse – og derved aktuell leveringsbetingelse – Incoterms® 2020 – fram til mottakerhavnen eller flyterminalen i mottakerlandet.

A apropos Incoterms® 2020. I de gjeldende CIP- og CIF-klausulene i regelverket er selgers forpliktelse til å transportforsikre godset på vegne av kjøper forskjellig.

– Dette er svært uheldig! Hvis vi begrenser oss til risikoen for transporttyveri er varekjøper i utgangspunktet dekket opp ved den nye CIP-klausulen, mens hun ikke er det ved bruk av CIF-betingelsen, som ikke er blitt endret fra 2010- versjonen, sier Larsen.

– Hva med leveringsbetingelsen Ex Works, selgers minimumsforpliktelse etter Incoterms® 2020?

– Til tross for at denne utgjør selgers minimumsforpliktelsen kan hun komme i ansvar, selv etter at fristen til kjøper for å hente godset har løpt ut. Sett at varepartiet står ubeskyttet ute på en lasterampe – og blir stjålet. Da har selger i utgangspunktet et omsorgsansvar for godset i og med at det befant seg på hans forretningsområde.