Norges fremste industrimann, Stein Lier-Hansen, understreker at det går for sent, og at politiske myndigheter viser for lite engasjement for en mer miljøvennlig transport. Foto: Per Dagfinn Wolden
Norges fremste industrimann, Stein Lier-Hansen, understreker at det går for sent, og at politiske myndigheter viser for lite engasjement for en mer miljøvennlig transport. Foto: Per Dagfinn Wolden

Stein Lier-Hansen vil ha fortgang

- Det er for lite trøkk, for mange 17. mai-taler, og logistikken stopper med for dårlig samfunnsplanlegging.

Norges fremste industrimann, Stein Lier-Hansen, understreker også at det går for sent, og at politiske myndigheter viser for lite engasjement for en mer miljøvennlig transport.

Onsdag satt den adm. direktøren i Norsk Industri i stolen hos NRKs Ole Torp, og hvor lederen i NHOs største forbund svarte på aktuelle og dyptpløyende spørsmål fra programlederens side.

Den tidligere Ap-politikeren er i dag uten partimedlemskap, men har stor sympati for sosialdemokratiet og Jens Stoltenberg.

Lier-Hansen var statssekretær i Miljøverndepartementet i Stoltenbergs første regjering, fra 2000 til 2001. I perioden 1993-2000 var Lier-Hansen sjef i Direktoratet for Naturforvaltning.

Avhengig av tillit

– I min rolle er jeg avhengig av tillit gjennom å være nøytral leder. Jeg er avhengig av å møte alle partier uten å bli mistenkt for å løpe noens ærende, understreket industrilederen i programmet Torp.

Stein Lier-Hansen, Norsk Industris viktigste stemme utad, er kjent for å være tydelig når han entrer den samfunnspolitiske arenaen. Han er en kompromissløs forsvarer av at Norge skal satse mer på industri, og vil nok akseptere betegnelsen "teknologioptimist" om seg selv.

Lier-Hansen som har ledet Norsk Industri siden organisasjonen så dagens lys 1. januar 2006 understreker at industrien er villig til å redusere utslipp, men at også transporten må ta grep for å oppfylle forpliktelsene.

- Industrien skal drives med høy energieffektivitet for å få mest mulig ut av ressursene. Hvis kloden skal overleve må klimagassutslippene kraftig ned, og vi må bruke energien mer effektivt, ifølge industrilederen.

Han er tilhenger av strenge, men realistiske utslippsregler, for å gjøre transport- og samferdselssektoren mer klimavennlig.

- Kravene skal være mulig å oppnå, sier han.

Det gode eksempel

Lier-Hansen fremhever bedriften Ranheim Paper & Board utenfor Trondheim som det gode eksempel på det miljøvennlige grep.

Selskapet har redusert transporten med tusenvis vogntog på norske veier med å satse på sjø og skinner.

Alt papir til emballasje ble tidligere transportert 2400 kilometer med lastebil fra Ranheim til mottakeren i Wien, Østerrike.

Nå blir godset fraktet kun 24 kilometer med lastebil fra fabrikken til Brattøra i Trondheim.

Herfra blir gjevinningsmaterialet transportert med containertog til Drammen og videre sjøveien til Rotterdam før det når kunden i Wien.

Av ulike grunner har ikke Bane Nor vært villig til utvikle sporet ved Ranheim Paper & Board.

Lier-Hansen roser også Yara Birkeland for å redusere CO2-utslippene med 600 tonn, og som med tog, sjø og tog igjen har klart å redusere transporten med 10.000 trailerlass årlig.

Besøkte containerhavna

Lier-Hansen besøkte nylig Norges største containerhavn, Sydhavna i Oslo på 615 dekar.

Her omlastes hovedstadens forbruksvarer, og den bygges ut for å dekke etterspørselen etter mer. Ferdig utbygd skal terminalen i fremtiden kunne håndtere totalt 450.000 containere.

Industrilederen legger stor vekt på grønn vekst med verdiskapning uten å skade naturen. Han mener det er mulig, hvis den gjøres på riktig måte.

Turbiner til havs

– Vindmøller og vindturbiner til vanns er tingen, sier Lier-Hansen og viser til blant annet Havvinds flytende vindturbiner hvor en unngår arealkonflikt på land.

På land er det mest fornuftig å vurdere hvert enkelt prosjekt, ifølge industrilederen, for dermed å utnytte akseptable løsninger for folk flest og unngå for store tap av norsk natur.

Lier-Hansen tror imidlertid at motstanden mot vindmølleparkene på land dreier seg om estetiske ting.

Vil verne mennesket

Han viser til det internasjonale Naturpanelets første, store hovedrapport, hvor forskerne slår fast at menneskeheten årlig utvinner rundt 60 milliarder tonn av jordas ressurser, rundt dobbelt så mye som i 1980.

- Dette er dramatisk. Vi som lever i dag er i ferd med å bruke opp ressursene til dem som kommer etter oss, sier han og argumenterer med følgende:

- Mennesket er avhengig av naturen som renser lufta, vannet, og gir oss medisiner, mat og klær. Disse «tjenestene» naturen gjør for mennesket kalles «økosystemtjenester».

Forskerne frykter disse kan kollapse om vi fortsetter forbruket som nå.

Til toppen