Los på1700-tallet til venstre (Foto: Norsk Folkemuseum) - og statslos Jim Pedersen i 2020 til høgre.
Los på1700-tallet til venstre (Foto: Norsk Folkemuseum) - og statslos Jim Pedersen i 2020 til høgre.

Los i 300 år

Onsdag markerer lostjenesten hele 300 år i tjeneste for å gi skipstrafikken en sikker seilas langs norskekysten.

– Norge har verdens nest lengste kystlinje, og skip har alltid hatt behov for hjelp til å seile trygt langs kysten vår. Det har derfor i uminnelige tider vært drevet lostjeneste, forklarer losdirektør Erik Blom i Kystverket.

Lang og dramatisk historie

Lostjenesten er omtalt allerede i Magnus Lagabøters landslover fra slutten av 1200-tallet. Historiene om losen er mange og dramatiske.

– Først i 1720 ble lostjenesten organisert gjennom en kongelig forordning. Dette ble starten på vår lostjeneste, og derved også starten på det som i dag er Kystverket. Derfor markerer vi 300-årsjubileum 29. april, sier Blom.

Viktig for skipstrafikken

Lostjenesten er en viktig del av Kystverket.

– Losen har spilt en stor rolle i utviklingen av sjøfartsnasjonen Norge, og er en vesentlig del av norsk kysthistorie. Selv om lostjenesten i dag råder over mange moderne hjelpemidler, er det fremdeles kompetansen rundt farled og kyst, værforhold og seilingsrutiner som er hovedproduktet som tilbys fra losen og Kystverket, understreker kystdirektør Einar Vik Arset.

Losen på vei til nytt oppdrag. Foto: Jim Pedersen/Kystverket

Sikrer forsyninger til landet

Samferdselsminister Knut Arild Hareide er blant dem som gratulerer Kystverkets lostjeneste med 300-årsdagen. Losenes innsats er noe hele storsamfunnet er takknemlige for, mener han.

–  I Norge er vi avhengige av kysten for å overleve. Vi fisker, frakter olje og transporterer varer og passasjerer. Det har vi gjort i århundrer. I like mange århundrer har det vært behov for noen som viser vei når farvannet er ukjent. Kjentfolk langs kysten har vi hatt lenge, men det er de siste 300 årene det har vært i offisiell tjeneste. Det er verdt å feire, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

 Korona-stopp

Den store feiringen må likevel vente til neste år.

For å komme ombord, må losen ofte klatre på en leider langs skipssiden. Foto: Anders Røeggen/Kystverket.

– Opprinnelig skulle 300-årsjubileet LOS 300 markeres med rundt 50 store og små arrangementer langs hele norskekysten i sommer, i samarbeid med Kystverkmusea. Men på grunn av usikkerheten rundt covid-19 utsetter vi folkefesten til 2021, og håper da at samfunnet har normalisert seg, forteller Blom. Han mener den viktige rollen til losen blir ekstra tydelig under den pågående covid-19-situasjonen.

Opprettholder tjenesten

Lostjenesten er definert som samfunnskritisk, og holdes naturligvis i gang – men med en rekke forholdsregler, nødvendige smitteverntiltak og prosedyrer for håndtering av eventuell smitte om bord fartøy.

– Hele 90 prosent av eksport og import i Norge går sjøveien. Skipstrafikken er derfor viktig for import av essensielle varer til befolkningen, og for å sikre forsyningene både i industrien og samfunnet ellers. Vi gjør vårt beste for at all transport til sjøs i Norge kommer trygt fram, også i denne krevende tiden, understreker Blom.

Filmsnutt om losen før og nå fra Kystverket: 

Til toppen