Schenkers Knut Eriksmoen (til venstre) og PostNords Robin Olsen, er slett ikke sikker på om budskapet på Bane NORs vegg på Transport & Logistikk på Gardermoen medfører riktighet.
Schenkers Knut Eriksmoen (til venstre) og PostNords Robin Olsen, er slett ikke sikker på om budskapet på Bane NORs vegg på Transport & Logistikk på Gardermoen medfører riktighet. (Foto: Øyvind Ludt)

– Politikerne har ikke skjønt alvoret

Samferdselsminister Jon Georg Dale har ingen kortsiktige midler til å hjelpe de kriserammede jernbanegodsselskapene. PostNord og Schenker frykter en transportmessig katastrofe.

– Det virker som det er en politisk vilje til å bare la det skure å gå med jernbanen i Norge.

– Såpass tiltro har vi jo til politikerne våre, at de er intelligente nok til å forstå hva som foregår. Men her har de ikke satt seg veldig tungt inn i saken. Jeg tror ikke politikere er klar over hva som kommer til å skje. Det kommer til å være titusenvis av ekstra lastebiler på norske veier om en måned eller to. Det kommer til å bli trafikalt kaos ut av Oslo. Og dette er en varslet katastrofe.

Uttalelsene kommer fra henholdsvis Robin Olsen, administrerende direktør i PostNord og hans kollega i DB Schenker Knut Eriksmoen. De er med andre ord milevis fra å være imponert over myndighetenes innsats for å sørge for at det skal være mulig å frakte gods på jernbane i Norge.

Uttalelsene kommer etter at NSB-eide CargoNet tidligere i høst annonserte at de kutter 25 prosent av sine avganger og nedbemanner med 20 prosent. Samtidig har de eneste konkurrenten, Green Cargo, bestemt seg for å legge ned sin rute på Raumabanen. Begge selskapene har i en årrekke hatt blodrøde tall, CargoNet rapporterer om et negativt resultat på 64 millioner kroner i årets åtte første måneder. Green Cargo hadde et underskudd på 41 millioner kroner i fjor.

Les også: 
Understreker det politiske ansvaret
Dropper Raumabanen
CargoNet-krisen et faktum

– Ikke skjønt alvoret

Med det som bakteppe, var godsoverføring TIL jernbane likevel et tema under Transport & Logistikk på Gardermoen tirsdag og onsdag denne uken. Alle ønsker det, men som vegdirektør Terje Moe Gustavsen sa i sitt innledningsforedrag: – Det blir vel ofte med festtalene.

– Her har ikke politikerne skjønt alvoret, sier både Robin Olsen og Knut Eriksmoen til Moderne Transport.

Det ligger mange fagre løfter og langsiktige planer i NTP om flere krysningsspor, oppgraderinger av terminaler og utbygging av intercity-triangelet. Det er for sent, mener Eriksmoen og Olsen. De mener det trengs krisetiltak nå, om vi i det hele tatt skal ha gods på bane i Norge.

– Det som skjer nå er at vi står overfor en varig godsoverføring til bil, ikke en midlertidig, sier Eriksmoen.

– Å argumentere godset tilbake til toget igjen, er en meget komplisert sak som det er nesten umulig å håndtere. Ser man på det som skjedde sist vinter, viste det seg at når aktørene begynte å få ting i orden igjen, så kom ikke godset tilbake, forklarer han.

– En annen konsekvens er at du bygger ned jernbaneselskapene. Dette er bare starten på en ytterligere prosess der tilbudet må reduseres ytterligere fordi inntektene faller. Dette blir en ond spiral. Hvis myndighetene vil ta tak i dette, må de inn med støtteordninger som gjør at de selskapene som opererer på jernbane klarer seg i en midlertidig periode fram til de er konkurransedyktige mot kabotasje og bilfremføring, som de ikke har vært nå, sier Robin Olsen til MT.

– Et annet aspekt er jo at dette åpenbart medfører betydelig kostnadsøkning for næringslivet. Så har du det aspektet som også er alvorlig: Vil vi egentlig ha de 20.000 ekstra trailerne på veien i Norge?

Mange ekstra lastebiler

CargoNets kutt vil nemlig medføre rundt regnet 20.000 ekstra lastebilturer årlig. Og om krisen på jernbanen fortsetter, er det bare et bitte lite varsel om det vi har i vente.

 – Det ikke vilje, eller tilstrekkelig vilje i alle fall, til å satse på godstransporten. Det blir festtaler i sammenhenger som dette, sier Robin Olsen og ser seg rundt i lokalet der Transport & Logistikk er i ferd med å avrundes, før han fortsetter:

– Litt av det vi opplever som en utfordring er at man ikke får ikke velgere av godstransport. Vi og politikerne må bli flinkere å koble godstransporten med klimavennlige løsninger for samfunnet.

Olsen og Eriksmoen er krystallklare på hva som må skje, hvis man ønsker å redde den norske godstognæringen:

– Man må inn med en støtteordning på en eller annen måte overfor jernbaneselskapene. De har selv ganske gode forslag til hva som skal til for at de skal kunne videreføre tilbudet. Det er steg 1. Så tror jeg det handler om reguleringer og prioriteringer. Også tror jeg man må legge til rette med investeringer i en tre til fem års periode, med krysningsspor, terminaler og så videre, sier Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Transport & Logistikk på Gardermoen ble avsluttet med en debatt, der statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamer (nummer fire fra venstre) møtte Schenkers Knut Eriksmoen, DHL Express' Terje Aarbog, Posten/Brings Per Öhagen, PostNords Robin Olsen og Dag Åge Bore fra Kuehne+Nagel. Hamer kunne ikke komme med noen lovnader om å redde godstogbransjen.

Eriksmoen argumenterer for, og har også foreslått for jernbanedirektøren, at togselskapene må få bidrag til å klare seg gjennom trøblete vintre.

– De ha en tiltakspakke knyttet til å drifte operasjonelt på vinteren. Hvis ikke vil omdømmet synke enda mer. De må ha tilgjengelig det vedlikeholdsregimet som trengs for å holde driften stabil vinterstid. Det de har gjort er å kutte på vedlikehold, reservedeler og verkstedkapasitet. Så går de inn med en tro om at det blir en mild vinter. Og jeg skjønner dem fra et økonomisk perspektiv. Men i realiteten trenger jernbaneselskapene trygghet. Det er en type målrettet tiltak som staten må ta tak i, mener Eriksmoen.

Konkurransevridende

Et annet punkt det er uenighet om, er baneavgiften som togselskapene nå må betale for å bruke skinnegangen.

– Det er en feiloppfattelse blant myndighetene at dette vil forplante seg videre i verdikjeden, at dette er en regning kundene til slutt må ta. Det som skjer her, er at det skjer et skifte. Når man legger på avgifter på bane, blir bilbransjen mer konkurransedyktig. Når man samtidig ikke tilfører jernbaneselskapene støtteordninger, i denne overgangsfasen, så forsterkes dette ytterligere, sier Olsen.

Konsekvensen, mener de to, er det som ingen offisielt ønsker: nemlig en betydelig økning i tungtransporten på vei.

– I Schenker planlegger vi jo en gigantisk godsoverføring fra bane til vei, noe som helt sikkert PostNord gjør også. Det er problematisk nå, med tanke på at det er dårlig kapasitet. Jeg tror personlig at en følge av dette blir at det blir voldsomt med kabotasjekjøring i Norge, kanskje fra aktører vi ikke vil ha her. Det er en realitet som er i ferd med å skje, sier Eriksmoen.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (til venstre) kom ikke med noen lovnader om redningsbøyer for gods på bane. Her i debatt med Aps Sverre Myrli og SVs Lars Haltbrekken på Gardermoen. Foto: Øyvind Ludt

Baneavgiften har samferdselsminister Jon Georg Dale krystallklart sagt at han ikke har noen som helst tanker om fjerne eller å kompensere for.

– Poenget med avgiften er at det må være et kundeforhold mellom de som eier infrastrukturen og de som bruker infrastrukturen. Det er noe som er gjensidig forpliktende. Hvis den blir værende der for passasjertrafikken og blir fjernet for godstrafikken, så tror jeg at jeg vet hva infrastruktureieren vil prioritere høyest, sier Dale til MT i et større intervju sist utgave.

Robin Olsen kjøper ikke Dales argument:

– Nei, realiteten er uansett at det blir mer biltrafikk.

 Kan komme støtte

Det finnes kanskje likevel håp. I løpet av oktober skal en arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet komme med råd om en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen.

Det haster med eventuelle tiltak, mener Eriksmoen og Olsen. Ellers vil vi i løpet av kort tid se en stor økning i godstransport på veien.

– Se på ruten til Stavanger der det siste toget på kvelden forsvinner. Det viktigste toget. Det godset vil nå bli kjørt med bil. Vil vi ha alle de ekstra bilene på veien ned til Stavanger? spør Eriksmoen.

Selv om det er bred politisk enighet om at man ønsker mer gods på bane, først og fremst av miljøhensyn, har biltransporten over lang tid vunnet andeler. Og kanskje er det ikke liv og død for miljøet om godset kjøres på vei i stedet for bane. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen argumenterte i sitt foredrag på Gardermoen for at jernbanens fordel, både når det gjelder sikkerhet og miljø, er i ferd med å bli mindre.

– Bedre veier har ført til langt færre ulykker. Nå er togtrafikkens fortrinn på sikkerhet mindre, fordi veisikkerheten er blitt bedre. Samtidig er det relative fortrinnet når det gjelder miljø blitt redusert, fordi bilene er blitt stadig mer miljøvennlige, sa Gustavsen.

Så kanskje det rett og slett ikke er liv laga, eller noen grunn til at gods skal gå på skinner i Norge?

– Det hadde vært en ærlig sak å si: Vi skal ikke ha godstransport på bane i Norge. Det hadde vært fair, om vi år den beskjeden. Men vi trenger forutsigbarheten, sier Robin Olsen.

Eriksmoen er imidlertid krystallklar på at gods hører hjemme på bane.

– Men jeg tror at til slutt, når miljøaspektet forsvinner, vil det likevel være et spørsmål om vi vil ha alle disse kjøretøyene på veiene våre. Jeg tror ikke det er fremtiden, sier han.

Til toppen