- Det viktigste jeg har lært etter mange år på Røroskonferansen er at i valget mellom politiske visjoner og kompetansen i logistikkbransjen, så bør du satse pengene på logistikkbransjen, sier Trygve Bragstad. Foto: Per Dagfinn Wolden
- Det viktigste jeg har lært etter mange år på Røroskonferansen er at i valget mellom politiske visjoner og kompetansen i logistikkbransjen, så bør du satse pengene på logistikkbransjen, sier Trygve Bragstad. Foto: Per Dagfinn Wolden

Fronter transport og logistikk

- Den største utfordringen er at vi har politikere som ikke evner å samarbeide for å realisere samferdselstiltak til regionens beste.

Utsagnet kommer fra en politiker selv.

- Det handler mye om politisk kultur og noe om mangel på kompetanse. Mangelen på kompetanse kommer spesielt til syne når det gjelder logistikk i by, og at man ikke satser på realistiske alternativer i regionen, forteller Trygve Bragstad oss.

Han har gått inn i rollen som både ordstyrer og konferansier på den tradisjonelle Røros-konferansen.

Gudene vet hvorfor, og hvilen rolle han skal spille i så måte.

På årets Røros-konferanse, den 45. i rekken, ledet han oss gjennom hovedtemaet: Næringsutvikling-muligheter i Midt-Norge.

- Det viktigste jeg har lært etter mange år på Røroskonferansen er at i valget mellom politiske visjoner og kompetansen i logistikkbransjen, så bør du satse pengene på logistikkbransjen.

Bragstad var i flere år næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim med sterkt fokus på vei, jernbane, godsterminal, varelevering og havnespørsmål. Han har også hatt en sentral rolle i arbeidet med Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen.

Er han en støttespiller?

Han er i dag en av Høyres listetopper i Trondheim til høstens kommune- og fylkestingsvalg. I nettopp denne rollen ser nok logistikere og bransjefolk på Bragstad som en politisk frontkjemper for gods-, transport- og logistikknæring, og midt-norsk samferdsel.

Som næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim og styremedlem i Logistikkforeningen i flere år har han godt kjennskap til næringen.

- Denne erfaringen skal jeg bruke til å fronte politisk, forteller 2. kandidaten på Høyres liste til høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg.

– Ja vel, hvorfor det, og hvordan?

- Jeg har alltid vært opptatt av historie, og den viser at logistikk og samferdsel er fundamentet for imperiers vekst og fall. Tenk bare på sivilisasjonene som blomstret langs Silkeveien, og som forsvant da sjøveien til Asia ble oppdaget. I Trondheim har diskusjonen om plassering av havn foregått i snart 200 år fordi den handler om kontroll og gedigne verdier. Da jernbanen erstattet båt som riksveg 1 i Norge ble bosetningsmønsteret fundamentalt endret. Derfor vet jeg at skal Trøndelag vokse er samferdsel viktig.

- Det vil si svært viktig

- Hvor viktig er transport- og logistikknæringen for en region som Midt-Norge og Trondheim?

De er like viktig i Trøndelag som alle andre steder. Det vil si svært viktig. Mye av næringslivet i Trøndelag er basert på råvarer med stort volum og lange avstander til leverandører og kunder. Tradisjonelt var de viktigste produktene kobber, trelast og klippfisk. Fortsatt er trelast og sjømat viktig. En stor andel av virksomhetene har ikke kundene i nabolaget og da kommer man ikke unna transport. Å sikre at all transport er effektiv og forutsigbar er avgjørende. For snart ti år siden hadde vi mottoet «Ingen har det så travelt som en død laks» i Vegforum Trøndelag, og det oppsummerer utfordringen bra, understreker Bragstad og forteller videre:

- Her på Røros-konferansen får vi hvert år høre spennende eksempler på virksomheter som har effektivisert produksjonen. Felles for de fleste er at de sier at hadde de ikke gjort det, hadde de vært borte for lenge siden. I år hadde vi en virksomhet som sa at det kostet inntil 12 mill. kroner mer å ligge distriktet. Da må du ha de beste ansatte på transport og logistikk for å overleve. Til Næringsforeningen i Trondheims 150 års-jubileum utga vi en bok som het «Trondheim i endring». Den viste godt hvor viktig logistikk var som kjennetegn på bedriftene som lyktes å omstille seg og overleve.

- Evner ikke å samarbeide

- Hva er så utfordringene?

- Den største utfordringen er at vi har politikere som ikke evner å samarbeide for å realisere samferdselstiltak til regionens beste. Det handler mye om politisk kultur og noe om mangel på kompetanse. Mangelen på kompetanse kommer spesielt til syne når det gjelder logistikk i by, og at man ikke satser på realistiske alternativer i regionen.

Ifølge Bragstad er det grunn til å studere kunnskapen som ligger i historien til Næringsforeningen.

- Den samlet inn masse penger til bygging av Meråkerbanen og drømte som andre om at det skulle komme masse gods med jernbanen til havner i Trøndelag. Det gjorde det ikke. For svenskene bygde egen jernbane parallelt med grensen til Gøteborg. Godset kom ikke. Og da foreningen for 10 år siden sjekket om det var noen ukjente godsmengder i Midt- og Nord-Sverige som realistisk kan komme til Trøndelag med tog nå, så fant vi ikke noe. Vi må gjerne elektrifisere Meråkerbanen, men man må justere forventningene til effekten den vil ha, sier Bragstad.

Godstransporten er så absolutt blant Bragstads politiske kjepphester.

– Gjennom syv års jobbing med næringspolitikk i Næringsforeningen i Trondheim lærte jeg at det særlig er to ting lokalpolitikere har innvirkning på og som har stor betydning for næringslivet. Det er areal og transport. Eller egentlig kan man si at det er en ting: Å se de to i sammenheng.

- Lot seg ikke gjøre

– Hva legger du i begrepet logistikk-knutepunkt?

- Hvis man med logistikk-knutepunkt mener å samle tog, båt og bil på samme sted så lot ikke det seg gjøre i Trøndelag. Det eneste stedet sør for Trondheim hvor det var mulig er dyrket mark og naturreservat. Det var ikke politisk mulig. Men jeg registrerer at næringen ikke ser mørkt på å splitte terminalen med båt i Orkanger og tog på en terminal sør for Trondheim.

– Og hvor bør så en godsterminal ligge?

- Regionen er enig om at den skal ligge sør for Trondheim. Etter en mindre utbygging av Heggstadmoen/Heimdal er kapasiteten sammen med dagens terminal på Brattøra tilstrekkelig i overskuelig fremtid. Jeg har merket meg at næringen som er samlet på Røros ikke presser på for å realisere Torgård, fordi de mener en investering på 10 milliarder kroner på Torgård er ikke bærekraftig. Slik sett foreligger i dag ikke et bærekraftig alternativ.

Bragstad fremhever også at det er viktig å realitetsorientere politikere og andre med at selv med en ny godsterminal vil godset på vei øke.

- Veksten i gods øker mer enn den planlagte kapasitetsøkningen på jernbanen. Og den største utfordringen med å bruke tog mellom Oslo og Trondheim er ikke kapasitet, men dårlig regularitet, sier Bragstad.

Lys i tunnelen

- Hva er fremtiden for midt-norsk transport og eksport av fisk/laks?

- For produsentene ser jo alle piler ut som de skal gå til himmels. For lokale transportører ser det ikke like lovende ut. En av mine største a-ha-opplevelser var da jeg skjønte at det ikke var produsenten som styrte transporten, men kunden. Da oppstår det et uoversiktlig nettverk av selskaper hvor trønderske selskaper taper terreng, og hvor det oppstår problemer som jeg dessverre møter på i jobben min i Arbeidstilsynet.

Bragstad benytter anledningen til å rose daværende Sør-Trøndelag fylkeskommune som satset tungt på «lakseveien» fra Hitra/Frøya til E6.

- Med tanke på alle trailere generelt og utenlandske trailere spesielt var den helt uforsvarlig. Vogntog lå jo bokstavelig talt strødd. Under en befaring med daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete påpekte jeg at hvis arbeideren som sløyet fisken i fabrikken hadde hatt like uforsvarlige arbeidsforhold som trailersjåføren som kjørte den til E6, så hadde fabrikken vært stengt på dagen. Men sjåførene måtte fortsette å kjøre. Nå er veien i ferd med å få god standard, sier Bragstad.

Laks på land

Det store spørsmålet han stiller seg er vel om fisken i fremtiden kommer til land i Trøndelag i det hele tatt.

- Jeg registrerer at det nå testes ut havmerder og at det første slakteskipet som kan slakte direkte fra merden nå skal bygges. Da trenger jo strengt tatt ikke laksen på land, sier Bragstad og forteller videre:

- Drømmen om laks på båt har haltet videre lenge og jeg har vært skeptisk til realismen. Hvis volumet blir stort nok til at frekvensen blir høy kan det kanskje gå. Men sikker er jeg ikke, siden transport på vei er billig og fleksibelt, avslutter Trygve Bragstad.

Til toppen