Hvis de mest akutte flaskehalsene i jernbanenettet blir utbedret, slik at det er mulig å kjøre lengre og tyngre godstog, vil det øke kapasiteten med ca 40 prosent uten å øke antall avganger, skrives det blant annet i kronikken.
Hvis de mest akutte flaskehalsene i jernbanenettet blir utbedret, slik at det er mulig å kjøre lengre og tyngre godstog, vil det øke kapasiteten med ca 40 prosent uten å øke antall avganger, skrives det blant annet i kronikken.

Vi krever en Nasjonal transportplan som er ambisiøs på bærekraft og fører til kursendring

I denne kronikken krever 21 ulike organisasjoner en ny kurs for NTP.

Publisert

Godsalliansen

Godsalliansen er en allianse av arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, vareeiere og transportaktører innen sjøfart og jernbane som arbeider for å fremme godsoverføring fra vei til sjø og bane. Denne kronikken er signert av følgende:

Johnny Hansen, forbundsleder Norsk sjømannsforbund og leder av Godsalliansen
Carl Fredrik Karlsen, administrerende direktør i CargoNet

Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Det Norske Maskinistforbund

Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene

Ivar Engan, leder av Maritimt Forum

Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner

Jane Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund

Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund

Hans Sande, forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge

Jim Klungnes, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet

Therese Hugstmyr Woie, leder av Natur og Ungdom

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Sigurd Enge, seniorrådgiver i Bellona

Terje Wold, daglig leder i Grenland Rail

Henning Aandal, daglig leder i OnRail

Sven Kloow, Hector Rail

Tobjørn Larsson, daglig leder i LKAB Malmtrafikk

Tonje Orsten Kristiansen, styreleder i Jernbanealliansen

Vi er inne i menneskehetens mest avgjørende tiår, der vi må gjennomføre endringene som kan hindre ugjenkallelige klimaendringer og ødeleggelser. Dette er bakteppet når Samferdselsdepartementet før påske legger frem regjeringens forslag til neste Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2022-2033. Vi er spent på om regjeringen følger opp målene i Klimakur, Klimaplan og Norges internasjonale forpliktelser i forslaget som legges frem for Stortinget.

Kunnskapsgrunnlaget for NTP er tusenvis av sider med analyser og dokumenter som legger til grunn at vi skal fortsette i samme spor som alle tidligere NTP-er. Estimert transportvekst, ikke ønsket transportendring, skal styre investeringene. Det vil føre til at Norge ikke vil klare å nå sine klimaforpliktelser og at vi forverrer situasjonen i dette avgjørende tiåret.

De undertegnende organisasjoner krever en ny kurs for NTP. Et av de største vedtakene Stortinget skal gjøre for det neste tiåret må være et strategisk verktøy for endring. Det er det politikk handler om. Å skape den fremtiden vi ønsker.

Nasjonal Transportplan som skal gjelde frem til 2033 er siste mulighet til å gjøre endringer i transportsystemet som bidrar til å løse klimakrisen og naturkrisen. Endringene kan ikke vente. Med 1000 milliarder i investeringer, har regjering og Storting mulighet til å gjøre ambisiøse grep som kan endre trafikkflyten.

Siden 1990-tallet har det vært tverrpolitisk enighet om å flytte godstransport fra veien til sjø og bane. Likevel har utviklingen gått i feil retning. I inneværende NTP har ikke ambisjoner blitt fulgt opp med de nødvendige investeringene. Godsoverføring til sjø og bane er svært positivt for klima, naturmangfold og reduksjon av mikroplast i naturen.

Riksrevisjonen slår fast at sjøtransport av gods i snitt har halvparten av klimautslippene sammenlignet med biltransport på samme strekningen. Godstog som kjører på elektrisitet, har ikke klimautslipp. Men selv diesellokomotiv er mye mer klimavennlig enn tungtransport på vei. Både fordi godset da reiser «kollektivt» og fordi friksjonen mellom toghjul og jernbaneskinne er bare en niendedel av friksjonen mellom bildekk og asfalt, og dermed krever mindre energi.

Godsoverføring er også svært arealeffektivt. Dette er viktig for beskyttelse av uberørt natur og biologisk mangfold. Gjennom å bedre utnytte eksisterende infrastruktur, i stedet for store utbyggingsprosjekter, vil vi både få en mer effektiv godstransport og bevare uberørt natur.

Regjering og Storting har alle muligheter for å få til godsoverføring i NTP. Det handler om prioriteringer. Det er en rekke flaskehalser i godssystemet som må løses opp i for å gjøre godstransport på sjø og jernbane mer konkurransedyktig. Disse investeringene er relativt billige sammenlignet med veiprosjekt. For eksempel koster mudring av en havn eller en farled i snitt omtrent det samme som å bygge én kilometer med motorvei.

Hvis de mest akutte flaskehalsene i jernbanenettet blir utbedret, slik at det er mulig å kjøre lengre og tyngre godstog, vil det øke kapasiteten med ca 40 prosent uten å øke antall avganger. En slik flaskehals kan være å gjøre et eksisterende krysningsspor litt lengre. Dette gir mulighet til å utvikle gode transportsystemer og utnytte jernbanens fordeler både på gods og for persontransporten rundt og mellom de store byene. Et annet grep som vil styrke jernbanen er å få fortgang i å utbedre signalsystemene. Forutsigbarhet er helt avgjørende for at bedrifter skal kunne velge jernbane og signalsystemet er en hyppig årsak til forsinkelser. I tillegg vil elektrifisering av resterende baner ytterligere få ned kostnader og klimautslipp.

Investeringer i effektive havner og terminaler vil styrke sjøtransporten. Ny infrastruktur fører til effektiv omlasting mellom sjø, jernbane og bil og styrker konkuranseevnen til sjøtransporten. Flåtefornyingsprogram er nødvendig for å erstatte gamle skip, med mer moderne energieffektive og miljøvennlige fartøy. På korte strekninger ser vi en revolusjon med nullutslippsfartøy. Men det krever infrastruktur og ladestrøm. Mudring av havner og utbedring av farleder fører til at større skip kommer fortere frem. En stor energibesparelse og veldig arealeffektiv transport. Det er også arealeffektivt å ta vare på infrastruktur som allerede er bygget. Det er svært viktig at det sikres god veistandard for varetransport frem til knutepunkter og terminaler for videre transport via skip og bane.

Gjennom å få varer til landet gjennom sjøveien eller på jernbane, reduserer vi også andelen utenlandske vogntog som kommer inn til landet og potensielt driver ulovlig kabotasjekjøring i Norge. Den mest effektive måten å få ned klimautslipp og opp veisikkerheten på, er å sørge for at godset videreforedles til sluttbruker av seriøse transportører. Det vil føre til bedre veisikkerhet og arbeidsplasser med norske lønns- og arbeidsforhold.

Regjering og Storting har mulighet til å ta grep som fører til reduserte klimautslipp, mindre mikroplast og en arealeffektiv samferdselsutbygging. Da må Nasjonal transportplan ikke bli en teknokratisk fremdriftsplan for investeringer, men et politisk og strategisk verktøy for endring. Vi krever en bærekraftig NTP med klimatak og fokus på biologisk mangfold. NTP kan være et verktøy for endring i dette avgjørende tiåret. Hvis politikerne velger å ta styring.